Han er folkelig, karismatisk og uttrykker en ektefølt patriotisme og ferdrelandskjærlighet. Juristen, skuespilleren og komikeren Volodymyr Zelinskyj har tatt verden med storm. Med rette. Han er presidenten som ikke minst ble kjent da han sa til amerikanerne at han ikke trenger skyss ut av Ukraina for å redde sitt eget skinn, men at han trenger ammunisjon. Zelinskyj er en sann patriot, umulig å feiltolke. Han er villig til å gå i døden for sitt folk og land.
Han er også en mester i å kommunisere med sine landsmenn og -kvinner i sosiale medier. I går kveld la han eksempelvis ut denne videoen sammen med blant andre lederen av presidentens kontor og statsministeren: «Vi er alle her for å beskytte vårt lands uavhengighet. Og slik vil det fortsette å være. Ære være våre forsvarere, ære være Ukraina, ære være våre helter.»
Zelinskyj fremstår som vår tids Churchill. Han står opp for friheten, han stå mot fienden.
Sterkt svekket moral
Bildet som tegnes av den russiske hæren er helt motsatt og rystende. Russiske soldater gråter og banner i telefonene sine. Det er vestlig etterretning som har avlyttet dem, og som avslører en hær i dyp krise. Soldatene har blitt sendt ut i krigen med billige walkie-talkies og private mobiltelefoner. Derfor kan de avlyttes. Soldatene nekter også å ta imot ordre. De gråter i angst, og de klager over mangel på forsyninger. Noen av dem velger å dessertere. De russiske soldatene har mistet motet, melder et britisk etterretningsfirma, som har offentliggjort de avlyttede samtalene. Også amerikansk efterretningstjeneste melder om en sterkt svekket moral blant russiske soldater.
Det samme fremgår av udtalelser fra russiske krigsfanger og deres familier. Den russiske organisasjon Soldatermødrenes Komité drukner i oppringinger fra gråtende mødre, beskriver en journalist, som tilbrakte en hel dag hos komiteen, i Guardian.
Noen mødre forteller at de ikke har hatt kontakt med deres sønner siden februar og ikke kan få fatt i dem, og andre forteller at deres sønner føler seg narret inn i krigen og vil hjem.
En soldat ringte til sin far og bekreftet at invasjonen hadde utviklet seg til et blodbad.
«Mange av våre soldater er døde. Der er kun 12 tilbake i vår avdelingen. Jeg er nødt til å løpe, unnskyld. Si hei til mor», sa han ifølge avisen.
Dette er et helt annen historie enn hva den russiske befolkningen presenteres for, skriver Zoya Sheftalovich fra Politico.
«Frem mot invasjonen av Ukraina fortalte russiske medier ustanselig om hvordan alminnelige ukrainere ville ta imot troppene med håndkyss. Det ville bli som dengang sovjetstyrkene (…) befridde konsentrasjonsleirene.»
«Mange alminnelige og uprøvde russiske soldater forventet en heroisk velkomst», skriver hun.
Lederne løy for soldatene sine
Andre soldater hadde ingen anelse om at de skulle i krig. Krigsfanger forteller i videoopptak hvordan lederne deres løy for dem. Soldatene ble fortalt at de skulle på en militærøvelse, og plutselig var de uforberedte og demoraliserte midt i en krig de ikke ville delta i.
Flere sa at de ville hjem, men fikk beskjed om at de ville bli skutt hvis de nektet å angripe, kommer det frem.
Den dårlige moralen forklarer også hvorfor så mange russiske militærkjøretøyer har blitt liggende i felten og hvorfor så mange russiske soldater har overgitt seg.
– Russiske soldater har bevisst punktert drivstofftankene på kjøretøyene deres for å unngå kamp, sa en amerikansk militærkilde til The New York Times.
Og det er motløsheten som de publiserte avlyttingene bekrefter.
Bakgrunnen for avlyttingene er i seg selv et uttrykk for de russiske forholdene.
For i prinsippet skal det være umulig å avlytte militærsamtalene. I 2014 kunngjorde det russiske forsvarsdepartementet stolt at alle styrker skulle utstyres med såkalte SDR-radioer, som er digitale og umulige å avskjære eller blokkere.
Men på grunn av korrupsjon eller inkompetanse har styrkene aldri fått radioene, vurderer den russiske organisasjonen Conflict Intelligence Team.
Derfor har soldatene blitt sendt i krig med enten sivile mobiltelefoner eller billige walkie-talkies, som de selv har måttet skaffe. For eksempel ble en krigsfange utstyrt med en billig Baofeng walkie-talkie, som er produsert i Kina og kan kjøpes for noen hundre kroner.
Den typen utstyr kan avlyttes, og på Twitter har radioamatører forklart hvordan alle og enhver kan lytte til kommunikasjonen.
Det britiske etterretningsselskapet ShadowBreak har publisert opptak og utskrifter av 24-timers avlytting. Daily Telegraph skrev først om avlyttingene.
På et av opptakene kan man høre soldater bryte sammen gråtende under kamphandlinger nær Kharkiv, og på en annen kan man høre hvordan en enhet har i oppgave å frakte 200 døde russiske soldater og 300 sårede til en fremskutt base i byen Navilajkova.
Kaos og hemmeligheter
I et annet opptak kan man høre hvordan en stabsoffiser beordrer et batteri til å «drukne en by i artilleriild», skriver Daily Telegraph .
Soldatene nekter å åpne ild. Innbyggerne i byen må først gå, sier de, og stabsoffiseren skal ha gitt opp forsøket på å få dem til å angripe sivile.
Litt senere kan man høre den samme stabsoffiseren miste besinnelsen over mangelen på drivstoff og andre forsyninger. «Vi har vært her i tre dager. Når i helvete kan vi få tak i noen forsyninger», roper han, etterfulgt av en strøm av russiske banneord.
Ifølge ShadowBreak, kan man høre hvordan soldater hele tiden banner mot hverandre og i ett tilfelle også skyter mot hverandre.
Avlyttingene avslører også enhetenes plasseringer, bevegelser og planer, og som sjefen for ShadowBreak sier til Daily Telegraph: «Hvis sivile kan avskjære dem, kan også NATO og den ukrainske etterretningstjenesten» – og de kan handle deretter.
Det betyr ikke at russerne vil tape på slagmarken. Deres overlegenhet er fortsatt så stor at det motsatte er mer sannsynlig.
Men det betyr at russerne så langt har rotet til planleggingen og gjennomføringen av krigen den første uken. Dermed har de sløst bort fordelen ved deres overraskelsesangrep og står nå med en demoralisert hær.
Og det betyr at tapene vil bli mye høyere enn forventet, og det kan til slutt få det russiske folket til å øke protestene mot Putin. Spørsmålet kan til slutt bli om den autoritære og stormannsgale Putin vil overleve i presidentstolen. Zelinskyj derimot kan ende på en heroisk sokkel i Kiev.
(Fotomontasje: HRS)