En undersøkelse utført i desember av Insa i 10 land, med 1.000 respondenter i hvert land, avdekker at europeere flest ønsker å redusere den ikke-bærekraftige innvandringen. De avviser også EUs målsetting om å fordele innvandrere (relokalisering) – i «solidaritet» med de landene som har høyest innvandring fra ikke-vestlige land. Det flertallet derimot ønsker, er sterkere kontroll med yttergrensene til Europa.
Da jeg ikke har vært i stand til å finne selve undersøkelsen, benyttes tallene gjengitt hos svenske Bulletin – som dessverre ikke har lenket til undersøkelsen (i tillegg har jeg oversatt spørsmålene fra engelsk til norsk).
Relokalisering
På spørsmålet om en støtter eller ikke relokalisering av migranter fra ett europeisk land til ett annet, er langt de fleste landene mer negative enn positive. Kun Italia og Spania skiller seg ut som positive, der 50 prosent i Italia sier at de støtter relokalisering, og 53 prosent i Spania. På den andre siden er det hele 67 prosent i Ungarn, 55 prosent i Polen og 53 prosent i Østerrike som avviser relokaliseringsideen.
At nettopp Italia og Spania fremstår som positive kan handle om at de ser muligheten for å avgi innvandrere, da begge landene er sterkt belastet. Øst-europeerne er som kjent kritiske til ikke-vestlig innvandring, kanskje særlig den muslimske, og Østerrike har over tid påsett at innvandringen skal være mest mulig bærekraftig.
Grensekontroll
På spørsmålet om en mener at europeiske land trenger å beskytte sine nasjonale grenser mer enn det som er tilfellet i dag, har respondentene fått to alternativer for grenser: de indre grenser (nasjonale grenser) og yttergrensene til Europa.
Det interessante her, og som EU burde legge seg på minnet, er at det egentlige ikke er noen som er så veldig interessert i å gjøre den nasjonale grensekontrollene så mye strengere. Frankrike topper med 38 prosent, neste er Spania med 31 prosent. Resten ligger på 20-tallet.
Så er bildet annerledes for yttergrensene til Europa. Her er det flertall fra seks av landene for å kollektivt beskytte grensene (ytre grenser). Ungarn og Polen med 67 prosent, Tyskland 60 prosent, Østerrike 58 prosent, Flandern 55 og Nederland 51 prosent. Frankrike ligger «på bunn» med 40 prosent, men det kan kanskje forklares med det relativt høye antallet som ønsker å forsterke landets nasjonale grenser. Hvorfor Italia, Sverige (begge på 44 pst) og Spania (47 pst) ikke viser noen stor interesse for grensekontroll, verken den nasjonale eller yttergrensene, er vanskelig å si, men vi vet i alle fall at disse landene har en sosialistisk regjering.
Ikke-bærekraftig innvandring
I alle de ti landene er det flertall for redusere den ikke-bærekraftige innvandringen, det vil si innvandrere uten de nødvendige ferdigheter eller yrkeskvalifisering, fra 52 prosent (Polen) til 74 prosent (Ungarn). At nettopp Polen og Ungarn ligger henholdsvis på «bunn og topp» er interessant, da ingen av disse landene har noen høy ikke-bærekraftig innvandring. Men det kan også være der forklaringen ligger; Polen opplever det ikke som et problem, mens Ungarn vil være «føre-var» til tross for at de har en svært innvandringsrestriktiv statsminister i Viktor Orbán.
64 prosent av tyskerne sier ja til redusert ikke-bærekraftige innvandring, som er forståelig da landet, særlig etter folkevandringeskrisa utløst i 2015, tok imot svært mange. Den nye forbundskansler Olaf Scholz har i tillegg lagt seg på en svært innvandringsliberal linje.
I den grad studien kan sies å være representativ, og uansett gir den en indikasjon, så finner EU ikke særlig støtte for relokalisering av innvandrere og folket vil redusere den ikke-bærekraftige innvandringen. Men EU kan altså glede seg over at folket ønsker åpne grenser internt i Europa, som samme EU er så redd for at landene skal begynne å stenge og således ødelegge Schengen-områdets DNA, som de tidligere har uttalt, så da bør samme EU få farta opp for å bedre kontrollen med Europas yttergrense.