Kriminalitet

Terrortrusler på sosiale medier

I Danmark er en mann tiltalt for å ha kommet med en rekke terrortrusler på Twitter, som igjen viser at myndighetene ser svært alvorlig på "bare" å true med terror. Men sosiale medier som Twitter og Facebook ser ikke ut til ta slike trusler like alvorlig.

En 46 år gammel mann bosatt i København-området er tiltalt for å ha truet og oppfordret til å begå terror. Det skal han ha gjort i flere innlegg på Twitter i oktober i fjor, melder nyhetsbyrået Ritzau, etter en pressemelding fra påtalemyndigheten.

Han er også tiltalt for å ha oppfordret andre til å begå forbrytelser og for offentlig å ha uttrykt støtte til terrorangrep i Frankrike i 2020. Også det skal ha skjedd på Twitter.

Franskmennene var vitne til tre terrorangrep i fjor høst. Den 25. september ble to personer angrepet med kniv foran en bygning i Paris hvor Charlie Hebdo-magasinet tidligere har hatt lokaler. Kort tid etter, 17. oktober, fikk læreren Samuel Paty (47) hodet skåret av, dette skjedde i utkanten av Paris etter at Paty hadde brukt satirer av Muhammed i undervisningen. Den 29. oktober ble tre personer drept, da en mann gikk til angrep med kniv i en kirke i Nice. Angrepet i Nice skal ha vært i fokus for flere av tiltaltes Twitter-innlegg.

Mannen ble pågrepet 29. oktober i fjor og har siden sittet i varetekt.

«Tiltalen viser at alene det å true med å begå terrorhandlinger blir tatt svært alvorlig, og er noe myndighetene svært raskt griper fatt i», sier statsadvokat i København Lise-Lotte Nilas i pressemeldingen.

Det fremkommer ikke i pressemeldingen hvorfor tiltalte skal ha truet med å begå terror, eller om truslene var rettet mot enkelte personer, steder eller institusjoner. Det står heller ingenting om hvordan han stiller seg til siktelsen mot han. Men man kan jo tenke sitt når en av Twitter-meldingene skal lyde: «Hvis dere gjør narr av sannheten, spiller vi fotball med deres hoder». En annen melding lød: «Halshugg Frankrike».

Saken skal behandles i Københavns byrett, fra 28. februar til 23. mars 2022. Den er berammet som en rettssak, noe som betyr at påtalemyndigheten vil legge ned påstand om en dom på inntil fire års fengsel for mannen. Tiltalte har dobbelt statsborgerskap. Påtalemyndigheten vil at han fratas det danske statsborgerskap og utvises fra Danmark med evig innreiseforbud. De ønsker også at han får et forbud mot å kontakte personer som er dømt for terrorrelatert kriminalitet.

Går under radaren

Med andre ord klarer ikke Twitter selv å luke ut voldelige hatytringer, noe som Facebook også sliter med. Islamister, både IS- og Taliban-tilhengere, går under radaren. For Facebooks kontrollører synes mer opptatt av å være politisk meningspoliti og fjerne det de mener er for lettkledde damer, inkludert ammende mødre, enn de er av å lage algoritmer som fanger opp det ekstreme innholdet.

Politico har avslørt at bilder av halshugging, ekstremistisk propaganda og voldelige hatytringer knyttet til IS og Taliban er blitt delt i flere Facebook-grupper i løpet av det siste året – til tross for at den sosiale nettverksgiganten har påstått at de har økt innsatsen for å fjerne slikt innhold.

Innlegg – noen endog merket som «innsiktsfulle» og «engasjerende» via det nye Facebook-verktøyet for å fremme «fellesskapsinteraksjoner» – hyllet islamistenes volden i Irak og Afghanistan, inkludert videoer av selvmordsbomber og oppfordringer til å angripe rivaler over hele regionen og i Vesten, ifølge en gjennomgang av FB-aktivitet mellom april og desember. Minst én av gruppene hadde mer enn 100.000 medlemmer.

I flere Facebook-grupper «trollet» konkurrerende sunni- og sjia-milits hverandre ved å legge ut pornografiske bilder og andre uanstendige bilder i rivaliserende grupper i håp om at Facebook ville fjerne konkurrenten.

Mange land over hele Midtøsten og Sentral-Asia sliter med sekterisk vold, der islamister bruker Facebook som et våpen for å fremme hatefull agenda og samle støttespillere til egen sak. Hundrevis av disse gruppene har vokst frem på Facebook i løpet av de siste 18 månedene – og de er på språk som arabisk, pashto og dari, påpeker Politico. Nettopp språk utgjør en utfordring. Facebook sliter med å oppdage ekstremistisk innhold fordi dets automatiserte innholdsfiltre ikke er sofistikerte nok til å flagge hatytringer på arabisk, pashto eller dari.

På slutten av 2020 oppdaget Facebook for eksempel at bare 6 prosent av hatprat på arabisk ble flagget på Instagram før det ble publisert. Det ville utgjort en fjerningsrate på 40 prosent for lignende materiale på Facebook, melder Politico.

I Afghanistan, hvor omtrent fem millioner mennesker logger på plattformen hver måned, har selskapet mangel på lokalspråklige, derfor er mindre enn 1 prosent av hatytringene fjernet.

At det finnes gode systemer for pornografiske bilder og ikke for halshugging og oppfordring til terror, burde Facebook ta langt mer alvorlig enn de ser ut til å gjøre – og det kan ikke være selskapets økonomi det står på.