HRS har over tid fått mange tips om at det drives moskeer på de underligste adresser rundt om i Norge, såkalte kjellermoskeer, som mest sannsynlig drives i lokaler som ikke er godkjent for dette formålet. Tipsene handler typisk om stor aktivitet av biler, tilhørende parkeringsproblemer og spesielt mange menn som kommer og går. Flere av tipserne, ikke minst i Oslo, har fortalt at de har varslet til borettslag, kommunen eller politiet, men uten at det har endret på aktivitetsnivået i de aktuelle lokalene.
Men om disse moskeene driver i lokaler som ikke er godkjent som moské, så er antakelig alle medlemmene, store som små, registrert.
I Danmark er det annerledes.
Rask reaksjon for kommunen
I begynnelsen av september skapte en nyåpnet moské, Espegærde Masjid, i Helsingør i Danmark stor debatt, da de holdt et åpningsarrangement hvor kvinner ikke fikk delta. Da kommunen gikk nærmere inn i saken viste det seg at lokalene ikke var godkjent for å drive moské.
Innbydelsen til arrangementet sendte moskéen på Facebook – og der sto det «Kun menn». Ordfører Benedikte Kiær (K) likte slett ikke opplysningene, melder Berlingske.
– Det ser ut som en moské som bare er for menn og hvor kvinner kun får komme inn noen ganger, og da når det er arrangementer for barn. Jeg synes ikke det er et akseptabelt kvinnesyn, sa Kiær.
Ifølge Kiær var det ikke er første gang det» poppet opp en moské ulovlig i kommunen». Ifølge henne er det vanskelig å kontrollere.
– Hvis noe foregår utenfor reglene får vi varsler og handler etter det. Det skjedde også et annet sted i kommunen, hvor det var en moské med mange familieaktiviteter som ikke hadde godkjenning eller levde opp til brannkravene. Men det er umulig for oss å kontrollere alt som skjer i alle leiekontrakter i kommunen.
Espegærde Masjid måtte stenge. I oktober oppdaget en annen kommune, Herlev, en moské som drev ulovlig. Samme dag som kommunen fikk varselet, dro de på inspeksjon til den aktuelle adressen i et industriområde. I lokalet var det bønnetepper, skohylle, høyttaler og mikrofon, altså det som skal til for å avholde bønn og preken. Kommunen sendte et påbud til utleier og den muslimske foreningen Al-Marifah, som hadde fremleid gjennom en annen leietaker. Al-Marifah hevdet at de ikke drev moské eller lignende i lokalet, men at de brukte det til leksehjelp, coaching og «fellesmøter for spilleavhengige, alkoholikere og personer i voldelige relasjoner» – en forklaring kommunen ikke trodde på.
Kommunen fant imidlertid ut at Al-Marifah på deres da sannsynligvis slettede Facebook-side, Al Ma’rifah Herlev Masjid (masjid betyr moské på arabisk), hadde kalt inn til fredagsbønn.
Men disse er ikke engang toppen av isfjellet.
Mange ulovlige moskeer
Ifølge forsker Lene Kühle, professor ved Institutt for religionsvitenskap på Aarhus universitet, er det mange moskeer i Danmark som driver ulovlig. Hun har tidligere, i 2006 og 2017, foretatt en kartlegging over moskeer i landet, og kom fram til 170 moskeer. I dag anslår hun at antallet er rundt 185.
Men det er vanskelig å anslå antallet moskeer, rett og slett fordi det ikke finnes en juridisk definisjon av hva en moské er. Kühles definisjon er at det skal være offentlig bønn minst én gang i uken. Uansett er det ifølge henne en stor stigning i antallet moskeer i Danmark.
– Det har vært en stor økning i antallet moskeer i Danmark. Fra 2006 til 2017 var det en økning på rundt 50 prosent, omtrent tilsvarende økningen i antallet muslimer i landet. Det har også kommet flere moskeer som er en del av anerkjente, muslimske trossamfunn, men samlet sett er det fortsatt bare en tredjedel (av det totale antallet, red.), sier hun til Berlingske.
For å bli anerkjent som trossamfunn i Danmark kreves det blant annet minst 50 myndige medlemmer, vedtekter og revidert regnskap. Donasjoner skal også fremgå.
Politisk har det over tid vært jobbet for å få innsikt i lukkede miljøer, inkludert muslimske, ikke minst for å avdekke og forhindre radikalisering. I tillegg er det et politisk ønske om å forhindre parallellsamfunn og styrke integreringen.
I fjor varslet den sosialdemokratiske regjeringen at den vil komme med et lovforslag som krever at imamenes prekener på andre språk oversettes til dansk. Danmark har også en forbudsliste mot mottakelse av utenlandske donasjoner.
Men dette hjelper jo ikke, hvis man ikke vet at moskeen eksisterer.
I Danmark er det – i motsetning til i Norge – ikke noe offentlige penger å hente for trossamfunnets medlemmer. Det anerkjente trossamfunn kan hente, er skattefradrag. Dermed er det ikke insentiver nok for å registrere seg, kanskje heller motsatt: man kan blottstille seg for påbud, krav og kontroll.
Med andre ord: er det ikke det ene – så er det det andre. Her på berget har vi ikke foretatt noen kartlegging av moskeer – til tross for at det i år går over 220 millioner skattekroner til finansiering av islam. Vi synes ikke – i motsetning til Danmark – så veldig interessert i å vite hva som foregår bak de lukkede moskédører.
Det norske lovforslaget som åpner for å nekte trossamfunn støtte dersom de får støtte fra autoritære regimer er blitt møtt med påstander om diskriminering av muslimer og islamofobi, blant annet av Basim Ghozlan, forstander i Rabitamoskeen. Det er samme moské som Oslo byråd nylig ga klarsignal til å bygge en ny gigantmoské i Oslo – til tross for at plan- og bygningsetaten hadde sagt blankt nei. Og hvor kommer pengene til å bygge moskeen fra? Det er ikke godt å si.