Til sammen er den siktede mannen tiltalt for å ha bedratt og tappet kontoer for over 10 millioner kroner. Politiadvokat Fredrik Krokaas forteller til Drammens Tidende at etterforskningen har vært omfattende, og at ofrene har slitt mye i ettertid.
Det virker som ofrene, både kvinner og menn og stort sett innvandrere, har blitt lurt av mannen ved å ha tillit til han som «en av sine egne».
– Dette er personer som nødvendigvis ikke har så god kunnskap om det norske samfunnet. De har ønsket bistand og hjelp, og via andre har de fått høre at vedkommende har vært en de kan stole på, sier Krokaas.
Når tiltalte kom til Norge fra Pakistan sier ikke historien noe om, men ifølge avisen har han ikke vært spesielt yrkesaktiv. I 2015 sto han oppført med ei krone i inntekt, fra 2000 til 2016 sto det null. I desember 2019 skal han ha overtatt et investeringsselskap som ikke leverte regnskaper og ble tvangsoppløst halvannet år senere. Da ble han registret som daglig leder og styreleder i en håndverkerbedrift – som to uker senere ble slått konkurs.
Han skal ha tatt opp lån i åtte menneskers navn, på summer fra 345.000 kroner til oppunder 2 millioner kroner, til sammen nesten 9 millioner. I tillegg tappet han kontoene til fem personer, fra 316.000 til 510.000 kroner.
I ett av tilfellene lurte han en mann i 60-årene til å tro at de sammen skulle starte opp med kjøp og salg elektronikk og gull, hvorpå han tok opp et lån på 58.000 kroner i 60-åringens navn. En annen ble lurt for 47.500 kroner da tiltalte skulle hjelpe vedkommende med å skaffe huslån.
Tiltalte har åpenbart også benyttet seg av andre metoder, for det fremkommer at ett av ofrene skal ha flyktet til Norge etter at vedkommendes kjæreste ble bortført i hjemlandet.
Mannens forsvarer, Farid Bouras, har ikke besvart Drammens Tidendes henvendelser.
Selv om historien er en stygg bedragerisak, kan man ikke annet enn å riste på hodet. Mange av innvandrerne kommer fra land der bedrageri- og korrupsjonskulturen burde sitte i ryggmargen. For eksempel kan arveoppgjør i Pakistan fortone seg som en skrekkfilm, der en ikke nødvendigvis stoler på sine egne. Det kan også være at mange av ofrene har slitt i etterkant for de ikke kan, enten fordi de ikke vil eller fordi de ikke tør, ta i bruk hjemlandets metoder, for der ville tiltalte neppe overlevd denne typen bedrageri. Men det kan også ligge andre ting bak, for eksempel at pengene de er blitt lurt for ikke var «helt hvite» de heller. Da står en jo i en skvis.
Politiet ønsker for øvrig ikke si noe om de tror det kan være flere ofre, men det kan vi kanskje ta for gitt. Saken skal opp i slutten av april.