Inntil i høst har den danske statsborgerskapstesten bestått av 40 spørsmål om blant annet dansk kultur og historie, men nå, etter en lovendring fra november i år, er det lagt til fem spørsmål om danske verdier som kan omhandle ytringsfrihet, kjønnslikestilling eller forhold mellom religion og danske lover.
Lovendringen ble stemt gjennom av Socialdemokratiet, Venstre, Dansk Folkeparti, Konservative, Nye Borgerlige, Liberal Alliance samt partiløse Nasher Khader, mens Socialistisk Folkeparti, Radikale Venstre, Enhedslisten, Alternativet og Frie Grønne stemte mot lovforslaget.
De fem spørsmålene om verdier er «ukjente», så deltakerne kan ikke forberede seg på dem i lærematerialet. For å bestå prøven må en ha 36 riktige svar av de 45 spørsmålene, og i tillegg må en svare riktig på minst fire av de fem verdispørsmålene. Alle spørsmålene har svaralternativer. Man har 45 minutter til rådighet.
Av de 3.228 som stilte til testen i slutten av november besto 1.314 personer, som tilsvarer 40,7 prosent. Det er et betydelig lavere nivå enn tidligere. Ved forrige statsborgerskapstest, i juni i år, besto 66,5 prosent. Siden 2016 har rundt 50 til rundt 67 prosent bestått, melder DR.
Har verdispørsmålene så ført til at det langt vanskeligere å oppnå dansk statsborgerskap?
Innstramning?
Tidligere har Socialdemokratiets Lars Aslan Rasmussen sagt at han ikke trodde at endringen i testen ville gjøre det vanskeligere å bli dansk statsborger.
– Nei. Jeg synes det er helt rimelig at man skal vise at man kjenner til de verdier som samfunnet bygger på, blant annet at man kan kritisere religion, og at jenter kan gjøre det samme som gutter, sa Rasmussen den gang til DR.
Han påpekte også at det er viktig at testen ikke bare består av spørsmål som kan pugges, men også spørsmål som gjør at han eller hun kan vise at de har forstått det fellesskapet vedkommende ønsker å være en del av.
– Det er synd at det bor så mange mennesker i Danmark som ikke kan svare på noen helt vanlige samfunnsspørsmål, sier Rasmussen nå til at kun litt over 40 prosent besto prøven til DR. Og selv om 59,3 prosent av deltakerne dumpet, mener han bestemt at det ikke handler om en innstramning på grunn av verdispørsmålene.
Det er regjeringens støtteparti, Enhedslisten, helt uenige i.
– Det er helt åpenbart nå at det har vært en innstramming. Statsborgerskap er dessverre gjort om til en verdipolitisk lekeplass, hvor det gradvis blir vanskeligere og vanskeligere for folk å få statsborgerskap, fastslår Enhedslistens Peder Hvelplund til DR.
Men tallenes tale forteller at Hvelplund tar feil, og at Rasmussen har rett.
Verdispørsmålene
Ifølge tall fra Styrelsen for International Rekruttering og Integration (SIRI), som sammen med Utlændingestyrelsen behandler søknader om oppholdstillatelser i Danmark, har verdispørsmålene hatt «nøytral eller meget begrenset effekt» på andelen av personer som dumpet på testen.
Og det bør Hvelplund og alle andre motstandere av verdispørsmål prise seg lykkelige for. Hadde det vært slik at skarve fem spørsmål knyttet til verdier som ytringsfrihet, likestilling eller religion i dansk kontekst utgjorde den store forskjellen på å bestå eller dumpe på testen, da hadde Vesten virkelig bare kunne pakket sammen.
Ifølge SIRI svarte over 77 prosent korrekt på fire av fem av disse verdispørsmålene. Cirka 2 prosent av dem som ikke klarte fire av fem av disse spørsmålene hadde samlet sett 36 svar riktige, melder DR.
Infødesretsprøve.dk har publisert den aktuelle statsborgerskapstesten, og jeg kan bekrefte at mange av spørsmålene er vanskelige. Men det gjelder ikke verdispørsmålene, som lyder (med svaralternativene ja eller nei):
- Har alle friskoler og grunnskoler plikt til å utvikle og styrke elevenes respekt for likestilling mellom kjønnene?
- Kan man komme i fengsel for å sende sitt barn til utlandet til forhold der setter barnets helse eller utvikling i alvorlig fare (gjenoppdragelsesreise)?
- Kan en familie ifølge dansk lov bestemme hvem et familiemedlem på over 18 år kan være kjæreste med?
- Er det lovlig å gjennomføre en religiøs vielse av mindreårige i Danmark?
- Kan man ifølge dansk lov kreve at svømmehaller har separate åpningstider for kvinner og menn?
Kjenner man ikke til svarene på dette, har man ingenting med et dansk statsborgerskap å gjøre. Man har faktisk ingenting i Danmark å gjøre.