Etniske danske sier typisk ja til at deres døtre kan ha sex for ekteskapet, mens mange av innvandrerne fra Midtøsten, Nord-Afrika, herunder Pakistan i tillegg til Tyrkia (MENAPT-land), sier nei.
Innvandrede verdier
I notat 1 i undersøkelsen fokuseres det på «Religiøsitet og holdninger til ens barn valg av kjæreste, ektefelle og sex før ekteskapet».
Det påpekes at generelt har innvandrere med opprinnelse i MENAPT-land mer konservative holdninger til deres barns valg av kjæreste, ektefelle og om hvorvidt de har sex før ekteskapet, enn innvandrere med opphav fra øvrige ikke-vestlige lande og etnisk danske. Dette gjelder uansett graden av selvvurdert religiøsitet – men det gjelder ikke for gruppen som har svart at de ikke er religiøse.
Undersøkelsen deler respondentene inn i to alderskategorier, 18-29 år og over 30 år. For alle tre grupper er de over 30 år litt mer konservative enn de yngre.
Halvparten (51 prosent) av de over 30 år fra MENAPT-land synes ikke det er i orden at deres datter har sex før ekteskapet. Det samme gjelder for 2 prosent av etniske dansker og 18 prosent fra de øvrige ikke-vestlige land.
Så skal det legges til at tallene ikke er så forskjellige om spørsmålet gjelder deres sønn, men noe forskjell er det: 31 prosent fra MENAPT-land, 2 prosent av etniske dansker og 12 prosent fra de øvrige ikke-vestlige land. Faksimile av figur under, der mørkegrønn er dansk opprinnelse, lysegrønn er MENAPT og rød er øvrige ikke-vestlige.
Nå kan det jo virke tilforlatelig å svare tilnærmet det samme for datter og sønn, men differansen på 20 prosentpoeng for MENAPT-landene sier jo sitt. De fleste har nok med selvsyn observert hvordan kvinner fra spesielt muslimske miljøer også er bærere av den såkalte «æren», og det kan dessverre bare se ut som om jenter i stadig yngre alder, også i Vesten, blir oppdratt inn i dette.
Det kan igjen avspeile seg i et annet spørsmål i undersøkelsen, nemlig om «kvinner skal være jomfru på bryllupsnatten?», der 30 prosent fra MENAPT-land er enige, mens det samme gjelder for 1 prosent av etniske dansker og 10 prosent fra øvrige ikke-vestlige land. Her må vi anta at flere svarer ut fra antakelsen om at de selv var kjæreste med kvinnen de så giftet seg med.
Det er også spurt om det er «i orden at min datter får kjæreste med en annen religiøs overbevisning enn sin egen?». Her må vi anta at den antakelsen som ligger til grunn for spørsmålet, er at datter har samme religiøse overbevisning som foreldrene. Her svarer 31 prosent av de over 30 år fra MENAPT-land at det ikke er greit, mens det samme gjelder for 13 prosent av etniske dansker og 15 prosent fra øvrige ikke-vestlige land.
På samme spørsmål for sønnen heter det at det ikke er greit for 20 prosent fra MENAPT-land, 12 prosent av etniske dansker og 13 prosent fra øvrige ikke-vestlige land.
Det er ingen signifikant forskjell på kvinner og menns holdninger til valg av kjæreste eller sex før ekteskapet for ens datter, med unntak av spørsmålet om religiøs overbevisning. Her mener noen flere menn enn kvinner fra MENAPT-land at det er i orden at datteren har en kjæreste med annen religion. Det fremkommer også at jo mer religiøs respondenten opplever seg, jo mer konservative er svarene.
Vi skal passe oss
Med henvisning til medborgerundersøkelsen sier innvandring- og integreringsminister Mattias Tesfaye (S) til Berlingske at tallene avdekker at det er en vei å gå.
– Mange unge kvinner klarer seg godt i det danske samfunnet, får utdannelse og snakker flytende dansk. Men vi kan se på statistikken at de fortsatt kjemper for å få lov til å nyte godt av de rettighetene vi har i det danske samfunnet, sier Tesfaye, og viser til at de problematiske holdningene som avdekkes er utbredt blant de med opprinnelse i MENAPT-landene, mens man ikke ser det samme fra for eksempel Latin-Amerika og Øst-Asia.
Han tror også at det vil overraske hvor mange av de «velintegrerte kvinner» som daglig kjemper mot sosial kontroll, som for eksempel retten til å velge egen kjæreste. Samtidig mener han at utviklingen viser at man er på rett vei med integreringen i Danmark om en ser på de «harde tall»: flere kommer i arbeid, flere får utdannelse og færre begår kriminalitet.
– Vellykket integrering handler selvfølgelig om at folk lærer dansk og får jobb, men det handler også om å tilslutte seg de danske verdier og likeverd, sier Tesfaye.
Det befriende med danskene er at de over tid har innsett eksistensen av danske verdier og har forståelse av hva likeverd betyr. I Norge roter vi rundt og aner ikke hva norske verdier er, mange mener endog at det ikke eksisterer noe slikt som norske verdier, og «likeverd» er snart ikke verdt papiret det er skrevet på. Forskjellene øker, og spesielt mange muslimer dyrker offerrollen for å gi seg selv fortrinn. Makthaverne biter på, der angsten for å bli kalt islamofob bare vokser for hver dag, mens de samme prøver å utdefinere meningsmotstandere med beskyldninger om islamofobi og fremmedfiendtlighet. Samtidig sviktes de mest sårbare, kvinner og barn, for som Tesfaye sier: «Vi skal passe på at det ikke oppstår lommer i samfunnet hvor likestillingen bli annulert».
De eneste «lommene» våre makthavere synes å kjenne er vanlige folks lommer – som skal betale for politikernes feilprioriteringer.