Pernille Vermund (NB) har lagt ut en status på Facebook som både er solid støtte til Inger Støjberg (frittgående, tidligere Venstre), og som har interessante saksopplysninger. Vi velger å gjengi hele innlegget, oversatt fra dansk.
EN HARD DOM OVER EN GOD VENN
Inger ble dømt i dag i Riksretten. Det hadde jeg ikke regnet med.
60 dages ubetinget fengsel er en streng dom på alle måter. Den er streng i forhold til hva Inger har gjort, og den er streng for Inger som skal akseptere dommen og ta sin straff.
Det kommer hun nok igjennom. Hun har gode venner, som meg selv, som nok skal støtte henne i tiden som kommer.
Men det er også en streng dom over de mange andre politikerne som tilbake i 2016 presset hardt på for at Inger Støjberg skulle sikre at barnebrudene ble adskilt fra deres eldre menn.
Det gjaldt for eksempel sosialdemokraten Dan Jørgensen, som 26. januar 2016 sa: «Hvordan kan danske myndigheter ha tillatt at såkalte barnebruder har bodd sammen med deres voksne ektefeller på danske asylsentre? Jeg er svært sjokkert over dette her. Tenke seg til at slikt noe kan foregå i Danmark.»
Eller den konservative Naser Khader, som samme dag sa: ”Det er noe jeg og andre likesinnede har forsøkt å bekjempe i mange år i Midtøsten. Og så kan vi altså ikke flytte denne delen av Midtøsten til Danmark. Det er helt vilt.»
Jeg vil ikke påstå at hverken Socialdemokratiet eller Det Konservative Folkeparti oppfordret Inger Støjberg til å overtre loven. Men da det kom til stykket stemte de begge to for en riksrett mot Inger Støjberg, uten tanke på at de selv hadde presset voldsom på for å sikre de mindreårige jentene mot overgrep og for å sikre at midtøstens sharia og dets kvinnesyn ikke skulle importeres til Danmark.
For hvorfor har verken Socialdemokratiet eller Det Konservative Folkeparti for lengst sørget for å få loven endret så det ikke lengre er Menneskerettighetsdomstolens fortolkning av konvensjonens artikkel 8 som bestemmer hva som er lov og rett her i landet?
Det er sakens kjerne. Det er her det egentlige sviket av de danske verdiene skjer.
Når man ble oppmerksom på at Danmarks såkalte «internasjonale forpliktelser» betød at man i visse tilfeller, og især hvis barnebrudene var blitt gjort gravide i meget ung alder, ville la dem forbli sammen, hvorfor viste ikke Socialdemokratiet og Det Konservative Folkeparti karakter og forlangte at dansk lov i disse tilfellene skulle stå over avgjørelser fra domstolen i Strasbourg?
Jeg synes det er hyklerisk at politikere roper opp og sier alt det riktige, men når det kommer til handling så viker de tilbake fra å gjøre det nødvendige.
Der har aldri vært tvil i mitt sinn. Vi skal ikke importere midtøstens verdier til Danmark. I Danmark skal det være danske verdier som gjelder. Så må internasjonale konvensjoner vike.
Dessverre var det heller ikke slik Inger Støjbergs daværende sjef Lars Løkke Rasmussen tenkte.
Den daværende statsminister fra Venstre var – og er – nærmest besatt av internasjonale konvensjoner som en form for europeisk sharia. Hans etterfølger håpte jeg at ville tale til fornuften.
Lars Løkke ville den gang, som jeg jo også merket da vi stiftet Nye Borgerlige, heller ofre danske verdier enn å si opp én eneste paragraf i en eneste internasjonal konvensjon. Han gikk faktisk enda så langt i sin siste periode som statsminister at han bandt vårt land til den famøse Marrakesh-pakten.
Hvis jeg bebreider Inger for noe i dag, er det at hun ikke mer høylydt sa fra overfor Lars Løkke Rasmussen og forlangte at utlendingspolitikken skulle løses fra bunnen – inklusive problemet med import av eldre menn gift med mindreårige jenter. Hun burde ha tatt saken til topps i regjeringen i stedet for å forsøke å presse en halv løsning gjennom systemet.
Dommen over Inger i dag har lært meg en ting. Jeg tok feil av jussen. Jeg hadde ikke trodd hun ville bli dømt.
Dommen over Inger i dag bør være en lekse for mange andre velmenende politikere på den blå siden: Det er ikke noen andre alternativ til å løse utlendingspolitikken enn fra bunnen av. Lappeløsninger er ikke veien frem.
Avgjørelser fra utenlandske domstoler kan ikke få lov å diktere domstolen i Danmark når den fører til urett.
Hvis Inger blir i politikken vil jeg se frem til, sammen med Inger og alle andre gode krefter, at utlendingspolitikken blir løst på den riktige måten – fra bunnen av. Ikke flere lappeløsninger.
Til gagn for danskene. Til gagn for Danmark
Blitt skilt
Ekteparet som var selve utløseren av saken mot Inger Støjberg i 2016, Alnour Alwan (da 26), og kona Remaz Alkayal (da gravid og 17) kom til Danmark i november 2015. De ble tvangsadskilt etter en avgjørelse i danske UDI, Udlændingestyrelsen (US), 25. februar. Dette fikk dem til å klage til Folketingets Ombudsmann, en klage som vakte nasjonal medieoppmerksomhet. Ombudsmannen valgte å gå inn i alle saken om adskillelse av ektepar der jenter var mindreårige. Midt i juli 2016 får Alnour Alwan og kona lov til å bo sammen igjen. Kona hadde da født en sønn.
Folketingets Ombudsmann kom i 2017 med krass kritikk av Udlændinge- og Integrationsministeriet, ledet av statsråd Støjberg. Her kunne saken ha stoppet opp, men på Folketinget ble det flertall i 2019 for å reise Riksrettssak.
I mellomtiden vant det syriske ekteparet fram i Københavns Byrett med en klage på ulovlig tvangsadskillelse. De ble tilgodesett med en erstatning på 20.000 danske kroner.
Etter dette skilte de seg, og ekskona flyttet til Tyskland, mens Alwan overtok omsorgen for sønnen. Så hvor frivillig var dette ekteskapet, vil nok mange undre seg.
En annen barnebrud går nå også hardt ut mot Støjberg. Hun, Razan Haugaard, ble adskilt fra sin mann da hun kom til Danmark i 1989 som barnebrud og mor til to. Hun var 13 år da hun ble gift med en 14 år eldre mann som hun aldri hadde møtt. Tross denne dramatiske historien det må vært for barnebruden den gang, støtter denne kvinnen, som nå er 47 år og jobber med integreringsarbeid, ikke adskillelse av barnebruder fra eldre ektemenn:
– Jeg opplevde det som om hele min verden gikk i oppløsning. Hele mitt fundament. Jeg var alene med to barn i et fremmed land – jeg kjente ingen, jeg kunne ikke språket, sier hun.
Til gagn for den humane nasjonalstaten
Razan Haugaard mener i stedet at jentene skal spørres om de er tvunget inn i ekteskapet og opplyses om sine rettigheter. For det er tilfeller der adskillelse er det riktige – men det skal skje på bakgrunn av en individuell vurdering, mener Haugaard.
– Problemet er at Inger Støjberg blander tingene sammen. Vi er alle imot barnebruder, men vi er også imot at hun oppløser en familie bruker det som symbolpolitik, hevder Razan Haugaard.
Å reagere med handling når jenter etter all sannsynlighet lever i sexslaveri, kan i vårt samfunn vanskelig kalles symbolpolitikk. Vi har tidligere i Støjbergsaken foreslått følgende løsning:
Skill parene umiddelbart. Plasser den enkelte jente i en trygg situasjon der hun får all opplysning om sine rettigheter som kvinne og borger i Danmark, inkludert eventuelt sikkehetsopplegg man har krav på dersom en eksmann og hans familie kan komme til å true og forfølge henne. Når man er sikre på at jenta kan ta en selvstendig beslutning i en fullstendig trygg situasjon, kan jentas valg legges til grunn for videre offentlig behandling av saken. Dersom jenta er under 16 år, skal hun uansett ikke kunne velge å gå tilbake til ektemannen.
Til gagn for jenta. Til gagn for den frie, humane nasjonalstaten.
Vermunds Facebook-status som har 8.800 likes og 1.400 kommentarer.
Hovedfoto: Fra Vermunds Facebook-profil