Æresdrap og æresrelatert vold

Faren som knivstakk og kastet barna fra balkongen var «kjempekoselig» og «psykisk syk»

Mannen som søndag kveld knivstakk sine sovende småbarn og deretter kastet dem ut fra balkongen i femte etasje, var innvandret fra Senegal. Nå framkommer påstander fra naboer om at han var "kjempekoselig", parallelt med at han beskrives å ha vært psykisk syk den siste tiden. 

De to småbarna, på 3 og 7 år, skal ha blitt knivstukket etter at de hadde sovnet for kvelden. Det framkommer at begge barna fortsatt var i live da ambulansehelikopteret fraktet dem vekk. De hadde da overlevd både knivangrep og et fall på ca. femten meter. Det yngste barnet, en gutt, døde av skadene, mens jenta på 7 år, fortsatt ligger alvorlig skadet på sykehus.

Fra Senegal til Sverige

Mens både barnas mor og far ble pågrepet og siktet for de grufulle handlingene mot barna, er moren nå løslatt, skriver Aftonbladet. Hun er fortsatt siktet, men ut fra avisens opplysninger kan det virke som om faren har vært alene om å knivstikke både barna og seg selv, og at det er han som har lempet barna over rekkverket på balkongen i etterkant.

Faren skal opprinnelig ha kommet til Sverige fra Senegal i 2006 «for kjærlighetens skyld», skriver Expressen. Ekteskapet med den svenske kvinnen tok slutt, og deretter skal han ha hentet en kone fra hjemlandet, da han fikk svensk statsborgerskap i 2011. Det er denne kvinnen som er barnas mor.

Livet i Sverige skal ikke ha vært enkelt for senegaleseren, som beskrives å ha holdt seg mye for seg selv, spesielt etter å ha hentet ektefelle fra hjemlandet. I Senegal er de fleste er sunnimuslimer som følger en sufistisk trosretning (en betegnelse for den islamske mystikken). Muslimer utgjør 95,4 prosent av befolkningen, skriver Store Norske Leksikon.

Psykiske lidelser

Ifølge Aftonbladets opplysninger hadde faren en dokumentert historie med psykiske lidelser. Hva disse lidelsene har bestått i har avisen ingen informasjon om.

Aftonbladet skriver videre at faren allerede er avhørt, men at han skal ha sagt at han ikke husker noe av den blodige kvelden.

– Han ser ut til å ha hatt en psykose, sier en kilde til Aftonbladet.

Avisens journalister har snakket med distriktsdirektør Susanna Halldin Olsson, men heller ikke hun kan opplyse nærmere om farens psykiske helse.

– Har du fått noen signaler fra byen om at det var problemer i denne familien?

– Det kan jeg ikke gå inn på i det hele tatt. Alt knyttet til sosiale tjenester er taushetsbelagt, og i tillegg pågår politiets etterforskning av svært alvorlig forbrytelse, sier hun til Aftonbladet.

 – Kjempehyggelig

Expressen har intervjuet naboer fra samme oppgang som den senegalesiske familien. Flere naboer beskriver faren som en hyggelig mann.

– Jeg har lest om det som skjedde. Det er forferdelig, sier en kvinne i samme trappeoppgang.

Hun syntes faren og familien var hyggelige.

– De var veldig hyggelige. Jeg har ikke snakket så mye med dem, men de pleide å holde dører åpne og sånn.

En mann som også bor i samme trappeoppgang har et lignende inntrykk av faren.

– Jeg møtte ham i heisen noen ganger. Pappaen var veldig hyggelig og imøtekommende, sier naboen til Expressen.

Naboer som har bodd vegg i vegg med familien synes derimot ikke like overbevist over at det var hyggelige folk bak døren til leiligheten i femte etasje. Avisen Expressen har vært i kontakt med personer som opplyser at det ofte hørtes ut som det bråket i familiens leilighet.

– Det var det hele tiden. Vi klaget til huseier også, sier en nabo til avisen.

Bråket i leiligheten skal ha foregått siden i sommer.

– Det er noe galt i den leiligheten. Men vi kan ikke bare banke på og spørre, sier han.

Mannen forteller at han hørte slåsskamp før politiet kom til stedet søndag.

– Ved 17-tiden hørte vi mannen skrike og vi hørte også gråt, sier han.

Mannen sier videre at han trodde alt var som normalt, og valgte å ikke agere på mannens skrik, skriver Expressen.

Så veldig hyggelig kan ikke mannen ha vært med sin nye kone. I alle fall forteller kilder til Expressen at han ikke ønsket at hun skulle gå ut og treffe andre folk. Men selv om kanskje mange har skjønt at noe var galt hos naboen, så valgte man altså ikke å gjøre noe. Hadde man forholdt seg på samme måte hvis det var snakk om en etnisk svensk familie? Har rasimespøkelset ført oss inn i et samfunn der vi ikke lengre tør bry oss om hverandre?