Hanna Cinthio er forskeren bak undersøkelsen. Cinthio har spesialisert seg på sosiokulturelle strukturer knyttet til menneskerettigheter og kjønn, og har en mangfoldig bakgrunn der akademisk forskning kombineres med praktisk sosialt arbeid og strukturelle intervensjoner, opplyses på hennes nettside.
«Ære» over alt
Kartleggingen av æresproblematikk i barnehagen er gjennomført på oppdrag fra Malmö by, melder Sveriges Radio. Det påfallende ved studien er at æresproblematikken omfatter så å si alle de kommunale barnehagene der Cinthio har gjennomført kartlegging.
Samtaler gjennomført med personalet i 13 kommunale barnehager viser at foreldre forventer at de ansatte følger kulturelle normer for «ærbarhet». I intervju med Sveriges Radio forteller Cinthio at alle barnehagene, med unntak av én, rapporterte at jentebarn ikke fikk kle av seg sommerstid fordi det ble ansett i strid med foreldrenes æresbegreper at jentebarna viste hud. De forbød derfor personalet å la jentene ta av seg strømpebukser til tross for at de var veldig varme.
Tilsvarende ble det registrert at barn ned i 3-årsalderen ble forventet å ha på hijab hele tiden.
Til Sveriges Radio sier Cinthio at funnene i Malmös barnehager gir et godt bilde av hvordan den islamske æreskulturen brer seg i byen generelt, og at problematikken er omfattende.
Kontroll
Et viktig stikkord for æresproblematikk er kontroll, og den sosiale kontrollen utøves ikke bare av foreldrene. Kartleggingen viser at eldre søsken pålegges å holde kontroll med yngre søsken mens de oppholder seg i barnehagen, og at til og med de yngste barna har en klar formening om hva som er lov og ikke i møte med det motsatte kjønn.
– Det er noen barnehager som beskriver en ganske tydelig kontroll, for eksempel mellom søsken, at det er en bror som du ser at tydelig har fått i oppgave å kontrollere søsteren sin, sier Cinthio til Sveriges Radio.
Hun påpeker at det vanligste er at æreskodeksen er sterkt innprentet i barna, at de er opptatt av hva som forventes av dem hjemmefra og opptatt av hvordan de skal være. Hun forteller videre at helt unge jenter begrunner adferden i at de skal kunne gifte seg når de blir voksne. Derfor vil de eksempelvis ikke holde andre barn i hendene under lek eller ligge ved siden av barn av motsatt kjønn under hvilestund.
Det alvorligste tilfellet rapporten avdekket var en antatt kjønnslemlestet jente. Lemlestelsen ble anmeldt av barnehagen som fattet mistanke.
Norske forhold
De norske tallene fra IMDis rapport er alarmerende når vi vet at det også er store mørketall, og gir en pekepinn om at æreskulturen også kommer til uttrykk i norske barnehager.
Over 500 enkeltsaker knyttet til tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, negativ sosial kontroll og æresrelatert vold ble registrert i Norge i 2019. Antallet saker i 2018 var 300.
Tilsvarende viser det seg at antallet henvendelser til IMDi økte markant i koronaåret 2020. IMDis minoritetsrådgivere ga råd og veiledning i totalt 723 saker, en økning på 33 prosent fra 2019.
I rapporten står det at:
«Som tidligere år dreier hovedbekymringen i de fleste sakene seg om negativ sosial kontroll og om vold/trusler. De fleste av sakene dreier seg om jenter, og sakene har i størst grad involvert personer med opprinnelse fra Syria, Somalia, Pakistan og Irak. Økningen i antallet saker fra 2019 til 2020 dreier seg i hovedsak om negativ sosial kontroll, og saker som gjelder jenter/kvinner».
Av rapporten går det fram at i periodene når skolene har vært stengt har minoritetsrådgiverne opplevd en nedgang i antallet henvendelser.
Noen enkeltstående undersøkelse av æreskultur i norske barnehager finnes ikke, men behovet for kartlegging og utarbeiding av generelle retningslinjer for barnehageansattes respons ved avdekking av sosial kontroll og æresproblematikk bør definitivt utarbeides.