Hvis jeg skriver denne saken raskt, kan det være at tallene stemmer – hvis du leser den idet den publiseres:
- Så langt i år har det vært 271 skyteepisoder og 40 skuddrepte i Sverige. Av skuddrepte i år, finner vi 21 i Stockholm.
- Siden 2018 har 170 personer blitt drept med skytevåpen i Sverige.
Vi kan jo også minne om noen av tallene som Brå kom med i en komparative studie (med 22 land i Europa) tidligere i år:
- I Europa er det 8 offer for dødelig vold per en million innbygger – i Sverige 12.
- I Europa blir 1,6 per en million innbygger drept med skytevåpen – i Sverige 4.
- Majoriteten av ofrene som blir skutt og drept er i alderen 20-29 år: 0 til 4 per en million innbygger i de fleste land i Europa – i Sverige 18.
Spesielt sistnevnte er nedslående, da Nederland med andreplassen har seks skutte og drepte i denne aldersgruppen. Nedslående er det også at vår nabo, som vi deler 1.630 km grense med, har en økning i dødelig vold, både generelt og med skytevåpen. I de fleste land i Europa er det en nedgang.
Rapperen Einár
Drapet, eller den direkte henrettelsen, av rapperen Einár (Nils Kurt Erik Einar Grönberg, 19 år), er (kanskje) i skrivende stund det siste drapet så langt i Sverige. Dette drapet, i motsetning til mange andre, har fått svært stor oppmerksomhet i Sverige. Hvorfor?
Rapperen Einár var en populær artist i Sverige, spesielt blant de yngre. Hans låter har millioner av lyttere på Spotify og han har vunnet priser for sin musikk. Einár slo gjennom som 16-åring, og allerede da var det en kjent sak at han befant seg i miljø som var kriminelt belastet.
Rett før 23-tiden torsdag 21. oktober ble Einár, som da var sammen med to andre rappere, skutt og drept på kloss hold med flere skudd i hodet og brystet. Ifølge vitner skal det ha vært to gjerningsmenn.
Einár skal ha levd en tid med trusler, og svenske medier forteller at det var «satt en pris på hans hode». I fjor skal han blitt bortført og holdt i en leilighet, utsatt for vold og truet med pistol og kniv. Han skal ha blitt presset for tre millioner kroner og frastjålet en Rolex-klokke og gullenker som til sammen var verdt flere hundretusen kroner. To andre kjente rapper i Sverige, Yasin (Yasin Abdullahi Mahamoud, 23 år) og Haval (Haval Khalil, 26 år) var to av flere som ble siktet for bortføringen. De ble senere dømt til fengsel med henholdsvis 10 måneder og 2,5 år. Hendelsen sporet tilbake flere gjenger, blant annet Dalennätverket, Shottaz og Västeråsnätverket. Lederen av Västeråsnätverket, Chihab Lamour (33), ble dømt til 17 år og 10 måneders fengsel.
Men Einár ville ikke samarbeide med politiet, han hevdet det hele var et PR-stunt. For øvrig hadde Einár i 2019 vært utsatt for en lignende bortføring. Han har i intervjuer likevel ikke lagt skjult på at det var mye narkotika og våpen i lokalmiljøet. Han har også selv vært involvert i en rekke saker, blant annet er han mistenkt for innblanding i en sak der en mann ble alvorlig skadet av knivhogg og for å forsøke å ta et tjenestevåpen fra en politibetjent. Ingen av disse sakene er avsluttet.
Man mer enn aner konturene av hvilket liv Einár levde. Han skal blant annet hatt en eller annen kontakt med gjenger som overnevnte samt Husbys hyener (Husbys hyenor), Dødspatruljen (Dödspatrullen) og Bandidos. Siden dette også er rivaliserende gjenger, og noen ganger samarbeid mellom ulike gjenger, så kan det være at Einárs tilknytning til én eller flere av disse (også) var å anse som en livsforsikring. Og som kjent er såkalt «snitching» ikke noe alternativ.
Utstillingsvindu og magnet
Nå har det gått opp for svenske journalister at det kanskje også hadde vært en idé å lytte mer til Einárs tekster. Ifølge Expressen er tekstene en beskrivelse av hans eget liv, som kidnappingen, morens kamp for å få gutten på rett kjøl, ungdomskriminalitet og taushetskulturen (ingen snitch). En av hans første hitlåter, Katten i Trakten, tilegnet han en lokal gjengleder som nylig hadde blitt myrdet.
Debatten er således i gang i Sverige om «gangsterrappernes» tekster glorifiserer og oppfordrer til vold, i tillegg til om musikkformens koblinger til virkelig kriminalitet.
Expressens Victor Malm mener kulturjournalistikken har mislyktes i sin dekning av rapmusikken. Under overskriften «Vi gjorde fel med Einár – helt fel», het det blant annet at han og andre har holdt fast ved et trivielt forsvar av denne musikken, opplært som kritikere er til å følge prinsippet om at sfærer bør forbli atskilte. Det vil si at eventuelle dommer eller livsførsel til en kunster ikke skal være en del av vurderingen av kunstverket. «Den linjen er ikke feil å insistere på, men å forbli der er ikke nok», sier Malm.
Med andre ord begynner en del mediefolk å innse at de kanskje har vært medvirkende til kriminalitetsutviklingen i Sverige. Ifølge Ledarsidornas Westerholm sitter blant annet P3s program «Din gata» (hos SR) med et slikt ansvar fordi «de konsekvent hyller disse magnetene og bidrar som et utstillingsvindu». Bakgrunnen for påstanden belegger Westerholm med at det hvert år går ut nærmere 6.000 elever fra grunnskolen uten å være kvalifisert til å delta på selv de enkleste yrkesfaglige programmer eller til å få praksisplass. De er «lavthengende frukt for gjengkriminelle å rekruttere». Her kan musikken ha en tiltrekningskraft og derfor har artister som Yasin og Einár «en sentral funksjon i gjengene. Som fasade og magnet». Men musikksjef Anna Karin Larsson i SR (P3) tar ikke kritikken til seg. Hun har uttalt at tekstene er å anse som en skildring av «rå vold», men at «Hiphop er en sak. Gatevold er annen sak».
SR-musikksjefen bør ta en runde med seg selv, og låne øret til politidirektør Anders Thornberg. Westerholm viser til at Thornberg sier at hele samfunnet, alle aktører, må bidra i kampen for å få bukt med den stadig mer alvorlige og omfattende gjengkriminaliteten. Det bør også gjelde kultursektoren.
For øvrig er ingen så langt tatt for drapet.