HRS har snakket med to pedagoger. De ønsker begge å forbli anonyme fordi «det oppleves belastende å gå ut med fullt navn», spesielt i HRS, som er omtalt som en «hatblogg». HRS kjenner deres identitet og vet at de har lang fartstid i oppvekstsektoren. Vi anser også at det de har å fortelle er så viktig at anonymitet er underordnet budskapet.
– Barn har til alle tider lekt krig, «stiv heks», «cowboy og indianer» og andre leker der våpen og død tar plass. Det er lek, ingen unger har vondt av å «falle død om» i lek, sier den tidligere barnehageansatte, som ikke er videre imponert over det han kaller «moralsk hysteri» blant både foreldre og barnehageansatte.
Squid Game er en Netflix-serie der en gruppe gjeldstyngede mennesker rekrutteres til en «lek» der de kan vinne store pengepremier. I serien må de rekrutterte leke klassiske barneleker, men i stedet for at noen roper «ute», blir deltakerne drept dersom de gjør feil.
Netflix-serien har fått oppmerksomhet av NRK, som i saken «Squid Game» endret leken i barnehagen der det heter i ingressen at «Den uskyldige barneleken ‘rødt lys’ har tatt med seg elementer fra voldelig tv-serie. Nå leker også barn i 5-årsalderen at de blir ‘drept’.»
– Det er ingen grunn til å tro det er vanlig at foreldre lar barnehagebarn se på programmet, sier den mannlige pedagogen HRS har snakket med, som har mangeårig erfaring som avdelingsleder i barnehage.
– Snarere er ungene inspirert av hva de har hørt av eldre søsken. Leken i barnehagen ser ut som hvilken som helst annen lek og har ikke noe med voldsforherligelse å gjøre, sier han.
Vold i barnehagen
Pedagogen påpeker at barnehagen har gjennomgått to store endringer.
– Det har blitt en tro på at det er farlig for barn å oppleve skuffelser og nederlag i lek med andre barn. Pedagogene er opptatt av at alle skal kunne leke med alle, og de ungene som faller utenfor leken behersker ikke lekekoder, skal «presses på» de andre barna. Det er veldig stort fokus på at ingen må bli lei seg, sier pedagogen.
– Samtidig er det mange innvandrerbarn i barnehagen som kommer fra hjem der vold er en form for selvhevdelse. Det ses tydelig ved at barna er langt mer aggressive og har mindre empati enn andre barn. Det gjelder selvsagt ikke alle innvandrerbarn, men det er likevel en påfallende forskjell mellom unger fra MENA-land og norske unger.
Han forteller videre at «vold i lek» oftest ikke er lek i det hele tatt, det er ren vold, og noe helt annet enn å leke med utgangspunkt i en Netflix-serie. Det er snakk om barn som slår, sparker og angriper andre barn, barn som ikke kan vente på tur, som er urolige og som strever med å ta imot irettesettelser.
– Det er en gruppe barn som ikke er vant med å bli irettesatt på en god måte, og som reagerer voldsomt, også ved utagering mot andre barn. Dette er underkommunisert i barnehagene, der pedagogene sjeldent tar tak i foreldrene for å ansvarliggjøre dem for barnas oppførsel, sier pedagogen, som mener det er et utstrakt problem at kvinnelige ansatte ofte snur ryggen til det ubehagelige.
– Samtidig blir de sjokkerte over at barn kan leke barneleker. Det henger ikke på greip, sier pedagogen til HRS.
Fortsetter inn i skolen
Den andre pedagogen HRS har snakket med er mangeårig lærer i Oslo-skolen. Han påpeker at barnehagene ikke evner å nøste i reell voldsproblematikk innen barna begynner på skolen, og at den voldelige adferden bare fortsetter, oftest uten konsekvenser for verken barna eller barnas foreldre.
– Viktigheten av å lære seg godt norsk muntlig og skriftlig med begrepsinnlæring må formidles til foreldrene. Det gjelder deres barns fremtid. Viktigheten av ro i klasserommet og streng kontroll med vold og mobbing like så. Forskning slår klart fast at det er en sterk sammenheng mellom mobbing og selvmord. Vold og trusler på skolen senker livskvaliteten for mange barn, også de som ikke er direkte berørt. Vi kan ikke ha det sånn, sier læreren, og fortsetter:
– Det er mye som skal til for å få en fungerende skole. En skole som kan tilby trivsel, trygghet og et godt læringsmiljø. Det siste betyr fred og ro i timene, kontinuerlig læring og forutsigbarhet, at elevene ser målet i de forskjellige fag. Når det kommer til svært utagerende barn med minoritetsbakgrunn vet vi at de respekterer menn langt mer enn kvinner. Slike momenter må vi tørre å ta med oss når vi planlegger en ny og bedre skole. Vi må også ha aksept for at ikke alle barn kan gå i normalskolen. Hvor mye må medelever og lærere tåle?
Etterlyser endring
– Simon Malkenes skapte mye oppstyr for en tid tilbake med sin «stemningsrapport» fra en skoletime i videregående, der han var lærer. Bråk, avbrytelser, respektløst snakk/oppførsel florerte. Hvor blir det av flere slike observasjoner, fra de forskjellige trinn, helt fra barnehagen via barneskolen til ungdomsskolen? Også i friminuttene og overgangssituasjoner. Problemene rundt dårlige læringsmiljøer må vel først identifiseres hvis man skal få gjort noe med det, sier læreren til HRS.
– Hva foregår og hvem står bak? Og hva blir gjort i forhold til regler, tiltak og konsekvenser? Og hvordan går dette ut over de andre elevene? Jevnlig observasjon burde vært innført over hele linja, sier han.
Læreren kommer med konkrete forslag til hvilke endringer som må implementeres.
– Trygghet ute i skolegården, i gangene og på skolevei må prioriteres. Mobbing og vold må slås hardt ned på og her er det viktig at skolen reagerer straks ut fra et regelverk som alle, både elever, foreldre og samfunnet forøvrig, kjenner til. Dette regelverket innbefatter reaksjoner, konsekvenser, tiltak og straff. Dette regelverket må alle foreldre kjenne til når barnet deres begynner på skolen, sier han.
Oppropet
At barns lek av Squid Game er et ikke-problem, understrekes av reelle problemer barnehager og skoler strever med. Eksempelvis ble dette oppropet av 27 lærere ved Lofsrud skole skrevet lenge før noen av elevene hadde sett eller hørt om Squid Game. I et innlegg på NRK beskrev lærerne uholdbare tilstander ved skolen.
Høylytt og obskøn omtale av lærere og medelever, trusler, filming i klasserommet, hinsides språkbruk og voldsepisoder, som også filmes og spres på sosiale medier.
Vold, trusler og narkotikasalg er ikke noe nytt, heter det i oppropet, og påpeker at utviklingen har forverret seg de siste årene.
Mange av våre elever opplever trusler, vold og en hevn- og æreskultur som rammer på ulike nivåer. Det er svært vanskelig å ta de rette valgene når en frykter represalier. Vi opplever at mange elever ønsker å gjøre det rette, men de tør ikke. Elever står i en konstant skvis mellom rett og galt fordi de vet at «snitching» straffes.
Problemet er altså ikke at barn leker vold, men at barn utøver reell vold. Å leke at noen dør er normal oppførsel hos barn. Grove krenkelser av andre er det derimot ikke, understreker pedagogene HRS har snakket med.