Over tid har det vært en debatt, ikke minst i Danmark, over forutinntatte forskerne med en egen agenda på innvandringsfeltet.
«I virkeligheten er det en slags tragedie at den er endt som det er endt. Nemlig at ingen fornuftige mennesker kunne drømme om å feste lit til hva som kommer fra et helt forskningsfelt. Men det blir selvfølgelig resultatet når forskningsmiljøet som helhet gjennom en periode på omtrent 40 år ikke har klart å lage nyttige og innsiktsfulle analyser av innvandring fra Stormidtøsten og dens konsekvenser», het det fra folketingsmedlem Henrik Dahl (Liberal Alliance) tidligere i år.
Han viser til at det er løgn når forskerne hevder at islam ikke spiller noen negativ rolle for ytringsfriheten, at det er løgn at MENA-landenes kultur ikke betyr noe for avvisningen av assimilering i Vesten – og at det er løgn at dette er vesteuropeernes skyld. For uansett politikk i ulike land, så er problemene stort sett de samme. «De konstante faktorer i ligningen, skal man være blind for ikke å få øye på», fastslår Dahl.
Han visere videre til at den eneste forskjellen mellom landene, er i hvilken grad man har lyttet til forskerne. I Sverige, sier han, har man en ulykksalig tendens til å ta aktivistiske forskere på alvor, i Danmark er man mer skeptisk. Og så kan en legge til; i Norge er vi dessverre nærmere Sverige enn Danmark i dette spørsmålet.
Dahl og andre skeptikere til disse forskningsmiljøene har fått kritikk for det som mange mener er spre mistillit til migrasjonsforskningen, men spørsmålet er om de ikke selv klarer å spre slik mistillit godt selv.
Synsing om etnisk profilering
Det siste eksemplet er signer professor Mikkel Jarle Christensen og førsteamanuensis Christian Klement ved Det juridiske fakultet ved Københavns Universitet. I forskningsartikkelen «Explaining Divergent Outcomes of Interactions between the Danish Police and Different Ethnic Groups», som også er underlagt peer review (fagfellevurdering), hevdet de å kunne dokumentere at dansk politi forskjellsbehandler personer med innvandrerbakgrunn.
Etnisk minoriteter blir oftere siktet, uten at det fører til straff, hevdet forskerne, og mer enn antydet politiets problemer med etnisk profilering. Nettopp debatten om politiets såkalt etnisk profilering, eller raseprofilering som noen kaller det, har vi også i Norge, der det nylig ble kjent at det rødgrønne byrådet i Oslo vil innføre et testprosjekt med en kvitteringsordning. Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) mener at «det er et stort problem at ungdom med minoritetsbakgrunn blir stoppet av politiet og at det ikke finnes noen legitim grunn for at det skjer».
Men det byrådsleder Johansen driver med er «synsing». Politiet har avvist at de stopper folk uten grunn, men her er det ikke politiet som trekker det lengste strået. For så lenge noen med innvandrerbakgrunn hevder det er slik, da er det de som blir sannhetsvitnet. Politiets Fellesforbund mener det er feil vei å gå med en slik kvitteringsordning, da det kan føre til at politiet hindres i å utføre sine oppgaver.
Hvilket utgangspunkt Christensen og Klement hadde for sin forskning er ukjent, men mye kan tyde på at de også «synset» litt vel mye og dermed gikk de i sin egen felle.
Trukket tilbake
Forskerne konklusjon om forskjellsbehandlingen vekket stor interesse i Danmark, ikke minst i «de rødeste medier». Avisen Politiken forfattet en rekke artikler, der de blant annet konfronterte politiet og fikk justisministeren på banen. Selv om politiet avviste noen forskjellsbehandling og justisministeren famlet, så var mediene undertone at her var det mye som måtte ryddes opp.
Og det var det, bare at det lå i forskningsprosjektet i seg selv.
I en pressemelding 7. oktober fra Det juridiske fakultet het det at «forskerne trekker artikkel om politet møter med etniske minoriteter tilbake». Da hadde de nemlig blitt gjort oppmerksomme, uvisst av hvem, at de hadde gjort en gedigen bommert fra startet av prosjektet.
Her sier professoren og førsteamanuensisen de har brukt data på antall tiltaler og ikke siktelser. Men som kjent er det ikke alle siktelser som fører til tiltale. Da blir det noe underlig å hevde at personer med innvandrerbakgrunn blir oftere siktet uten at det fører til straff. Altså det som tolkes til grunnløse siktelser fra politiets side.
«Vårt fokus på siktelser og politikontroll i artikkelen og i mediene har dermed vært misvisende og kan ikke underbygges av våre data. Artikkelen er derfor trukket tilbake», sa Christensen og Klement, som ikke kunne forklare hvordan feilen hadde oppstått.
Kunnskap og erfaring
Det kan være at forklaringen er at de to forskerne hadde en hypotese om at politiet driver med slik forskjellsbehandling og at de dermed så seg blinde på dataene.
Samtidig sier det noe om hvor virkelighetsfjern en kan tillate seg å være, da enhver med litt kjennskap til kriminalitetsstatistikk vet at personer med innvandrerbakgrunn er sterkt overrepresentert. I alle fall bør forskere i Danmark vite det, da Dansk Statistik (DST) like årlig som ærlig kommer med kriminalitetstall.
I 2020 het det for eksempel at etterkommere av ikke-vestlige innvandrere er mer kriminelle enn foreldregenerasjonen, og at de er markant mer kriminelle enn etniske danske menn. Hvis man satte hele den mannlige befolkningen fra 15 til 79 år i Danmark til indeks 100 og renset for sosioøkonomiske faktorer som status og alder, hadde mannlige etterkommere fra ikke-vestlige land en kriminalitetsindeks på 237, etnisk danske menn lå på 95.
Om ikke forskerne vet dette, så gjør nok politiet det, som kan fortelle noe om deres «legitime grunn» til hvordan de arbeider i felten. Men politikere og forskere mener de vet bedre?