Allerede før partilederdebatten var i gang i Sverige, gikk Per Bolund i Miljöpartiet (MP) hardt ut med det han mener er et etablert begrep: den blåbrune blokken.
Nazi-koblingen kom igjen
Jimmie Åkesson (Sverigedemokraterna, SD) tente på alle pluggene og ville vite hvem Bolund mente er brun. «Kaller du meg for en nazist?» tordnet Åkesson. Bolund hevdet at det er «et etablert begrep på konservative partier som samarbeider med høyrepopulistiske partier», og avviste samtidig at han kalte Åkesson nazist. Den forklaringen kjøpte ikke Åkesson. Han mener at det finnes bare en ting «brun» betyr i en politisk sammenheng, og det er at man er nazist.
Det er ikke første gangen noen forsøker å klistre «blåbrun» til den borgerlige blokken, med dårlig skjult adresse til SD. Den svenske likestillingsministeren Märta Stenevi, også hun MP, klarte nylig å si følgende fra Riksdagens talerstol:
– Den blåbrune blokken håper at noen andre gjør noe (med henvisning til miljøpolitikken, red.), sa Stenevi. Som vi viste til da har politisk brun direkte referanse til nazismen ved de såkalte brunskjortene, som var kallenavnet på de halvmilitære SA-mennene (SA er en kortform for Sturmabteilung, som var det tyske nazistpartiet NSDAPs paramilitære organisasjon).
Det kan tyde på at MP har valgt en velkjent politisk strategi, samme som HRS har vært utsatt for fra Stortingets talerstol, nemlig å lyve nok ganger til atdet kanskje etableres som en slags sannhet. I virkeligheten er det å lure velgerne.
Kriminalitetsbekjempelse i fokus
Før partilederdebatten i SVTs Agenda kom Moderaterna (M), Kristdemokraterna (KD), Sverigedemokraterna (SD) og Liberalerna (L) med et felles utspill for hvordan gjengkriminaliteten i Sveriges skal håndteres. Blant tiltakene er blant annet å øke bruken av hemmelig avlytting, muligheten for å utvise personer uten svensk statsborgerskap selv om de ikke er dømt for kriminalitet, flere kriminalitetstyper skal kunne føre til utvisning, tillate anonyme vitner, gi politiet mulighet til såkalte visitasjonssoner for å søke etter våpen og eksplosiver, bruke meldinger og beskjeder mellom familiemedlemmer som bevis for å få bedre kontroll på klankriminalitet, muligheten for å beslaglegge statussymboler som gjengmedlemmer omgir seg med (slik som dyre biler, luksusklokker og gullsmykker) og gjøre det kriminelt å være medlem av en gjeng. Mange av disse forslagene er allerede realpolitikk i Danmark og foreslått av Fremskrittspartiet (FrP) i Norge.
Som FrP vil også den samlede borgerlige blokken ansvarliggjøre foreldrene i mye sterkere grad.
Den avtroppende sosialdemokratiske statsminister Stefan Löfven, som deltok på sin siste partilederdebatt, mener derimot at de borgerliges forslag mot gjengkriminalitet er gammelt nytt, «å være nummer to på ballen imponerer ikke», sa han. Det er faktisk en smule fascinerende med en svensk statsminister gjennom åtte år som ikke klarer å ta en smule selvkritikk på kriminalitetsutviklingen i landet.
Det er nok flere, ikke minst den såkalte første «feministiske regjeringen» og statsministeren, som burde se denne filmen av Pelle Neroth Taylor:
Inn i varmen
Det som likevel kanskje vekker mest oppsikt – og til dels forskrekkelse – i Sverige, er at SD synes tatt i inn i den politiske varmen. I SVTs analyse heter det for eksempel at:
«Å samarbeide med Sverigedemokraterna er ikke lenger et spørsmål for disse partiene. Ikke engang Liberalernas partileder Nyamko Sabuni dirret i røsten når hun sa at hennes parti er beredt til å samarbeide med Sverigedemokraterna.»
SVT slår fast at Jimmie Åkesson er blitt en i gjengen, noe som ikke minst kom frem gjennom kroppsspråket. «Nikkende bifall under debatten og ingen reelle konflikter mellom disse partilederne, talte sitt tydelige språk.»
M, KD, SD og L legger imidlertid ikke skjul på at de ikke er enige om alt, men det er det vel ingen som forventer heller. Men det svenske folk forventer politikere som kjenner virkelighetenes Sverige, og her har de rødgrønne sviktet brutalt – like brutalt som Ms tidligere statsminister Fredrik Reinfeldt. Nå kan det ut som M-leder Ulf Kristersson har tatt innover seg innvandringens negative konsekvenser og har fullstendig forlatt Reinfeldts öpna era hjärtan. Samtidig er Löfven på vei ut av svensk politikk, der den sittende finansminister Magdalena Andersson er et hett navn som arvtaker etter Löfven. Hva Andersson – med ansvaret for pengesekken – har lært, får vi vel vite etterhvert.