Alle returnerte IS-kvinner sier det samme: de er helt uskyldige. De var naive, de skjønte ikke hva ektemannen (uansett antall i rekken) drev med. De bare passet hus og barn. De forsto ikke den uhyrlige råskapen som IS står for, de kjente ikke til tortur, drap, voldtekter eller slavehold.
Men ingen er «bare» husmor i IS. Det viser en gjennomgang av syv straffesaker mot returnerte IS-kvinner i Tyskland.
«Hushjelpen» og slaveholderen
I gjennomgangen av de syv tyske sakene har alle kvinnene hevdet sin uskyld.
Ifølge avisen Die Zeit sa en av kvinnene, omtalt som Nurten J., i retten at hun «den gang var svært naiv». Hun «tenkte slett ikke over» hva hun var blitt en del av. Nurten visste ikke hva ektemannen drev med, hun visste ikke at det var våpen i huset og hun trodde hushjelpen var lønnet av IS.
Nurten hadde nok med å passe de tre barna og holde ut luftangrepene, kulden og dårlige hygieniske forhold. Hun var hele tiden bekymret for barna, ynket hun seg i retten.
Men det Nurten ikke visste var at den såkalte hushjelpen også var kommet til Tyskland og fikk opphold som flyktning. Hun vitnet i rettssaken.
Hun kunne fortelle at Nurtens «uvitenhet» var en helt annen. «Hushjelpen» tilhører den jesidiske minoriteten og ble holdt som slave av IS. Hele 14 ganger ble hun solgt, forært eller byttet vekk til ulike IS-familier. 12 av eierne mishandlet, misbrukte og voldtok henne. På et tidspunkt ble hun lånt ut for en periode på to år. Den nye slaveholderen var nettopp Nurten.
Nurten holdt henne som fange i huset, hvor hun ble tvunget til det tyngste arbeidet. Ektemannen til Nurten var en høytstående og brutal imam i IS. Paret disponerte to leiligheter som var frarøvet de opprinnelige eierne. De hadde to halvautomatiske Kalashnikov-rifler, og Nurten selv gikk ikke noen steder uten pistolen som hun bar i et skulderhylster.
Den tidligere «hushjelpen» kunne også fortelle at parets tre barn ble indoktrinert til såkalt hellig krig.
Så mye for den uskyldigheten.
Ingen «alminnelig tysker»
En annen som «bare» var husmor i IS, var Jennifer W. Hun passet mann og barn, fortalte hun i retten. Jennifer konverterte til islam og som 17-åring begynte hun med hijab. Kort tid etter sluttet hun seg til IS og dro til Raqqa. Her ble hun gift med en irakisk mann. I 2016 returnerte hun til Tyskland for å føde deres felles barn.
Så var den historien slutt, ifølge Jennifers forklaring i retten. Hun var blitt mor og ville videre i livet som en «allminnelig tysker».
Men Jennifer hadde avslørt seg selv.
I 2018 prøvde Jennifer å oppnå kontakt med sine forbindelser i IS i Syria. Politet fanget opp hennes beskjeder. En angivelig representant for IS lovte å hjelpe henne, og Jennifer og datteren (2) kjørte med han mot Syria. IS-representanten var en politimann og bilen var utstyrt med avlyttingsutstyr. På turen la ikke Jennifer skjul på hva hun hadde opplevd i Syria i 2014-2015.
Hun hadde vært medlem av det beryktede moralpolitiet (hisba). Hun fortalte at hun «elsket å spankulere i parkene, kledd i helt hvitt og med både rifle og pistol». Hennes mann var en beryktet imam som blant annet drev med djevelutdrivelser. De hadde en jesidisk slave som hadde en fryktelig irriterende datter på 5 år, fortalte hun. Derfor måtte denne jenta bøte med livet, fastslo Jennifer.
Det lyktes tysk politi å oppspore denne jesidiske slaven, forteller Die Zeit.
Slaven heter Nora og dypt traumatisert vitnet hun om sin tid hos Jennifer og ektemannen. Nora og datteren Rania ble konstant mishandlet og utsultet, og Nora skulle arbeide uavbrutt.
En dag hadde Rania tisset i sengen i ren skrekk, noe som gjorde imamektemannen rasende. Han trakk med seg jenta utenfor huset og hengte henne opp i et tre etter armene. Det var sviende sol og etterhvert krøp termometeret opp mot 50 grader.
Her ble hun hengende, mens Jennifer satt i stuen ved siden av ektemannen som surfet på mobiltelefonen.
Til slutt ble den 5-årige Rania hengende livløs i tauet. De tok henne ned og avleverte den døde jenta til et sykehus.
Jennifer W. har enda ikke fått avsagt sin dom i Tyskland, men retten krever livsvarig fengsel for blant annet slavehold med døden til følge.
Kobling til IS er nok
Den «uskyldige» Nurten J. på sin side har fått en dom på fire år og tre måneders fengsel for å være medskyldig i forbrytelser mot menneskeheten.
I de øvrige fem sakene er tre av kvinnene også dømt for slavehold, der flere har avslørt seg selv med bilder på mobiltelefonen. Det handler også om bilder av egne barn i uniform og med våpen. Omaima A., som er dømt til tre år og et halvt års fengsel, hadde blant dette bildet av sin sønn på telefonen (foto offentliggjort av al-Aan):
Flere av forsvarsadvokatene skal ha argumentert med at Tyskland ikke har jurisdiksjon over forbrytelser i Syria, men Roma-traktaten (2002) gir stater lov til å rettsforfølge forbrytelser mot menneskeheten selv om forbrytelsen ikke har skjedd på egen jord eller av egne borgere.
Tyske domstoler har også slått fast at medlemskap i IS er straffbart i seg selv. En av kvinnene, Zeynep G., fikk to år og ti måneders fengsel, for slikt medlemskap. I 2014 var hun partner i et byggefirma, og på en datingside kom hun i kontakt med et tsjetsjensk medlem av IS. Han fortalte om «alle overgrepene han og muslimer rundt om i verden ble utsatt for», og Zeynep mente hun måtte reise til Syria for å hjelpe. Der giftet hun seg med tsjetsjeneren. Hun hadde penger, hun hadde ressurser, sa hun, og hevdet i retten at hun var «fryktelig naiv», ifølge Der Tagesspiegel.
Fra Syria sendte hun SMS-er til kolleger i byggefirmaet og ba dem støtte IS. Hun erkjente i retten at hun og mannen hadde hatt en Kalashnikov hjemme. Retten kunne ikke bevise ytterligere forbrytelser eller overgrep, men hennes tilhørighet til IS var nok til domfellelse.
Hva som skjer med de involverte barna sier derimot saken ingenting om.
Saken bygger på en gjennomgang i Berlingske som har Die Zeit, Der Tagesspiegel, Mitteldeutscher Zeitung, Welt, Frankfurter Allgemeine, Bild, Spiegel, Stern samt kunngjøringer fra ulike domstoler som kilder.