På en pressekonferanse onsdag opplyste UDI at det er 676 afghanere blant de evakuerte som har fått status som overføringsflyktninger. De har med andre ord fått varig opphold i Norge. Fordelingen er som følgende:
- 63 lokalt ansatte ved ambassaden og deres familier
- 513 personer tilknyttet Forsvaret og deres familier
- 28 barn uten foreldre
- 72 menneskeretts- og sivilsamfunnsforkjempere
Videre skal det være 46 personer blant lokalt ansatte ved ambassaden og deres familier som ikke har kommet til Norge enda, de er enten i Afghanistan eller i ett annet land.
I tillegg er det evakuert 150 afghanere med «familierelasjon til norske statsborgere», og 30 afghanere som «allerede hadde oppholdstillatelser». Da er vi oppe i over 900 personer, og tallene presiseres å være foreløpige.
Ikke bare er tallene foreløpige, de er heller ikke kvalitetssikret. For UDI-direktør Frode Forfang påpekte at den hastepregede situasjonen i Afghanistan krever at norske myndigheter må sjekke identitet og personalia for afghanerne etter ankomst i Norge. Forfang ønsket ikke å svare på spørsmål om noen kan få avslag på oppholdstillatelse, men bekrefter at «noen av dem» vil kunne bli definert som asylsøkere. Da skal altså søknaden deres behandles individuelt. Familiegjenforening eller -etablering var visstnok et ikke-tema, så mye for den «rettferdige» behandlingen i forhold til andre som venter på familiegjenforening.
Det politisk betente spørsmålet er nå hva som skjer hvis noen faktisk får avslag på opphold i Norge, og hva skjer med afghanerne som allerede har fått avslag, men som fortsatt er her – skal vi returnere dem?
Dialog med Taliban
I en rekke andre land, blant annet Sverige, Danmark, Frankrike, Tyskland, er det oppdaget at afghanere som allerede var utvist fra landet, har sneket seg tilbake i den kaotiske evakueringssituasjonen i Afghanistan. Det ville forundre meg om ikke det samme har skjedd i den norske evakueringen, men det ønsker neppe regjeringen å snakke så høyt om. Ikke de etablerte mediene heller, for vi må for all del ikke gjøre innvandring til et tema rett før valget – hvis det da ikke kan bringes på banen kun er basert på følelser for afghanerne. Slik som for eksempel NRKs manipulerende historie om Asia på 4 år og hennes familie i Norge. Det er rett og slett slik at foreldres omsorgssvikt fremstilles som at det er snakk om noen stakkars foreldre som den norske staten er slem mot.
I Danmark er den politiske debatten om afghanere med avslag, også dem som har sneket seg tilbake, i full gang. Sakene er så langt satt i bero, i påvente av hva politikerne bestemmer seg for.
Hvis de noen gang skal sendes hjem, krever det at Danmark inngår returavtale med Taliban. Denne uken kunngjorde Tyskland at samarbeid med Taliban ikke kan unngås og oppfordret også andre land til å gå i dialog med «bevegelsen» – altså den islamistiske «bevegelsen» som Vesten har kjempet imot i 20 år i Afghanistan. Det kan knapt bli mer absurd.
Den danske regjeringen kunngjorde denne uken at Danmark støtter et forsøk på å sikre at nødhjelpsfly fortsatt får komme inn i Afghanistan og deretter at hjelpen når ut i de områdene hvor lokalbefolkningen er hardest rammet. Utviklingsminister Flemming Møller Mortensen (S) henviste til at «FN er i dialog med Taliban» og at «det er en absolutt nødvendig for å kunne opprettholde det humanitære arbeidet som det er enormt behov for i Afghanistan».
Nye Taliban?
Taliban, som stadig flere omtaler som «bevegelsen», hevder selv at de er noe annet enn det skrekkregimet de representerte på 1990-tallet. Rapporter fra Afghanistan tyder imidlertid på at «bevegelsen» har en lang vei å gå for å være noe annet enn det gamle Taliban.
Det kan umulig overraske noen; Taliban er islamister. De følger koranen og sharia. Tror noen at Taliban er å betrakte som islamske reformister? Det er det neppe så mange som gjør – men hvis verdenssamfunnet samarbeide med dem, hvilke premisser snakker vi da om?
I Danmark, og jeg vil anta det samme med Norge, er de politiske partiene splittet i spørsmålet. Ingen avviser imidlertid et samarbeid med Taliban på sikt. De fleste utrykker skepsis, samtidig som de lener seg på et håp i hengende snøre – for det avhenger av «hvordan situasjonen utvikler seg og hvordan Taliban vil oppføre seg», melder Berlingske.
Alternativet, som ikke mange liker, er at alle afghanere som kommer til Danmark i fremtiden eller allerede er her forblir landet. Og da er det neppe et «kanskje» om de blir her for bestandig, for heller ikke Danmark klarer å få returnert personer etter betydelig tid i landet.
Det samme er nok situasjonen i resten av Vesten.
Kanskje er et håpløst svar
Hvis alle afghanere skal ha fri tilgang til Vesten, står vi overfor en umulig situasjon.
De radikale benekter ikke at Danmark kan samarbeide med Taliban på sikt, selv om partiet nå «ikke er i nærheten av å anerkjenne Taliban som en regjering». Men de vil sende humanitær hjelp gjennom humanitære organisasjoner rundt Taliban.
Socialistisk Folkeparti har ikke bestemt seg, da erfaringen med Taliban er at de er barbariske – men SF kan ikke avvise et slikt samarbeid for all evighet.
De Konservative sier nei til å anerkjenne Taliban nå, der spørsmålet er hvem Taliban vil være på sikt.
Venstre mener det er for tidlig å avgjøre, men hvis Taliban skal være en av maktfaktorene i regionen i mange år må man ta det til etterretning – selv om et «nytt» Taliban står for det motsatte av hva vi står for i Vesten.
Enhedslisten har vanskelig for å se for seg et slikt samarbeid.
Det har ikke Dansk Folkeparti og Nye Borgerlige, de sier begge klokkeklart ja til samarbeid med Taliban. DF mener en må se «virkeligheten i øynene», det er Taliban som har makten, og det selv om humanitære bistandspenger kan bidra til terrorfinansiering. Ifølge DF er det mye av bistandsmidlene som havner i feile lommer.
Socialdemokratiet, som utgjør den danske regjeringen og dermed har det operative ansvaret, har det heller ikke lett. Innvandring- og integreringsminister Mattias Tesfaye gir uttrykk overfor Berlingske at folk som blir utvist eller avvist skal sendes hjem – men at det ikke gjelder afghanerne. Han vet heller ikke om det vil endre seg på noe tidspunkt.
Men slike «kanskje-svar» er håpløst. Løsningen ligger snublende nær: Opprett og finansier leire i nærområdene til Afghanistan. Da kan Taliban forholde seg – eller ikke.
Hva de norske partiene mener om saken får vi neppe høre så mye om – før valget.