Dansk TV2 viser til FNs estimater som tilsier at en halv million afghanere vil forsøke å ta seg ut av Afghanistan i løpet av den kommende måneden. Ifølge IOM har 30.000 afghanere forlatt landet hver eneste uke siden Nato og USA innledet den militære tilbaketrekning i mai.
Afghanistan har rundt 40 millioner innbyggere, der UNHCR, FNs flyktningorganisasjon, har stipulert rundt 3,5 millioner som internt fordrevne afghanere og over 2,6 millioner flyktninger. Langt de fleste av de afghanske flyktningene, antatt rundt 2,2, millioner, er i Iran (omtrent samme folketall som Afghanistan) eller Pakistan (rundt 220 millioner innbyggere).
Europa kan således stå overfor en migranststrøm ikke ulik den som ble utløst i 2015, da det ifølge offisielle tall kom over 1 million (tallet er forunderlig og aldri presisert nøye, da det bare til Tyskland kom i underkant av 1 million).
«Fort Europa»
Det er ikke mange år siden «Fort Europa» var noe av det mest egoistiske og antihumanistiske en kunne si. Vi «låste døren» visstnok for hjelpetrengende mennesker som i tillegg kunne berike våre samfunn, både økonomisk og kulturelt. Så har jo langt flere etterhvert skjønt at det ikke er slik, tvert om er denne form for innvandring både særdeles kostnadskrevende og en kulturell utfordring.
Da Viktor Orbáns Ungarn vedtok å bygge en fire meter høy og 175 km lang grensehindring mot Serbia, som endte med et piggtrådgjerde, fikk landet flengende kritikk fra «alle» hold. Aftenposten omtalte kritikken fra FN og menneskerettighetsgrupper, der UNHCR advarte om at hindringen kunne være i strid med menneskerettighetene. Nå hadde egentlig ikke Ungarn trengt å etablere en slik hindring, for i praksis viste det seg at asylsøkerne som kom den gangen slett ikke ville bli i Ungarn. Derfor ble både Ungarn, Makedonia og Serbia transittland for deres videre ferd til mer rause velferdsland i Europa. Det asylsøkerne ikke ønsket, var å bli registrert med fingeravtrykk i noen av disse landene. Det kunne ende med at de ble returnert hit, som del av Dublin-samarbeidet. Dermed forlangte Ungarn at asylsøkerne som skulle inn i landet, også skulle registere seg.
Historien fra 2015 forteller sitt; mange asylsøkere hadde utpekt bestemte mål (land) i Europa, som da migranter strømmet oppover motorveien sør i Jylland på vei mot Sverige. Men det var ikke den historien som i ettertid er blitt husket, det er Ungarns grensegjerde.
Spørsmålet er således ikke bare om det vil komme mange afghanske asylsøkere til Europa, men også om de samme afghanerne ønsker seg til bestemte land. I så fall kan EU-kommisjonens foretrukne strategi med den bakstreverske «byrdefordeling» kun bli en teoretiske øvelse. Dessuten er det gode grunner til å tro at det blant afghanerne som kommer seg ut av landet, der et overveldende flertall ønsker seg sharialover, finnes en del personer som ikke ønsker oss med et vestlig levevis vel.
Grensemurer en del av løsningen
I Brussel var det tirsdag et møte mellom EUs innenriksministre som har ansvaret for flyktning- og innvandringspolitikken, der migrasjonsutfordringene som Europa står overfor etter at Taliban overtok makten i Afghanistan sto på agendaen. Det samme var sikkerhetssituasjonen i Europa.
Danmarks innvandring- og integreringsminister Mattias Tesfaye (S) hevder at det var feil å kritisere Ungarn for å bygge piggtrådgjerdet i 2015. Han mener at «grensemurer er en del av løsningen». Derfor vil Danmark også bistå andre land for å sikre deres grenser.
– Vi er tilhenger av sterke grenser. Ikke bare mellom Europa og landene som grenser til Europa, men også for eksempel den tyrkiske grensen i øst og den tunisiske grensen i sør. Dette er to spesifikke steder hvor vi fra dansk side forventer å støtte landene for å intensivere deres grensekontroll, sier Tesfaye til dansk TV2.
Samtidig mener han at grensegjerder/barrierer ikke er en fullstendig løsning. Ifølge Tesfaye, er det ingen mur i verden som klarer å holde migrantpresset unna, ergo må det også andre tiltak til.
Forhindre reisen til Europa
Tesfayes plan på EUs ekstraordinære ministermøte var en strategi som tilsier at afghanere ikke har en grunn til å bryte opp og bevege seg til Europa. Han appellerte således for at det internasjonale samfunn skal åpne lommeboken og gi nødhjelp til Afghanistans naboland. Hvis ikke vil situasjonen ramme oss som en boomerang.
Den danske regjeringen har besluttet å gi 100 millioner danske kroner til Røde Kors og FN, og danskene skal ifølge Tesfaye være beredt til å bruke mer.
– Vi er nødt til å interessere oss for migrasjon, før den står på den dansk-tyske grensen, fastslo Tesfaye.
Løsningen er således todelt, ifølge Tesfaye:
– Det her er ikke et spørsmål om enten humanitær hjelp eller murer rundt om Europa – det er begge deler, sier han.
Tesfayes frykt er at Europa kan ende i en situasjon der det enten handler om å hjelpe mennesker på flukt eller å bevare de europeiske velferdsstater. «Vi skal kunne gjøre begge ting», konkluderer Tesfaye, og det var også det budskapet han fremførte til sine ministerkolleger, der også vår egen justisminister deltok.
Stor enighet
Ifølge NTB var det stor enighet i EU om at man først og fremst må hjelpe afghanere i Afghanistan eller i land i nærområdene, sier justisminister Monica Mæland (H).
Møtet endte med landene samlet seg om en felles uttalelse om dette, ifølge Mæland.
– Uttalelsen er knyttet til viktigheten av å unngå en migrasjonsbølge, sier hun til NTB like etter at møtet i Brussel var avsluttet.
Selv om EU-landene er bekymret for situasjonen i Afghanistan, er det samtidig viktig å hindre at mennesker forsøker å ta seg til Europa fordi det bidrar til å bygge opp smuglervirksomhet og setter flyktninger i fare. Dessuten er det viktig å forhindre at mennesker som ikke trenger beskyttelse, legger ut på reise, rapporterer NTB.
I tillegg kommer frykten for dem som ikke vil oss vel:
– Vi må unngå at terrorister tar seg inn til Europa. Det ble diskutert viktigheten av at alle land benytter biometri og dokumenter slik at man kjenner identiteten til dem man henter, sier Mæland.
Dermed kan vi slå fast at Tesfayes strategi har fått gehør i EU. NTB-meldingen sier ingenting om hva som ble sagt om eventuelle grensegjerder, men de samme landene håper kanskje å slippe å iverksette nye tiltak for grensekontroll. Det nevnes heller ingenting om hva Norge skal bistå med av penger for å styrke nærområdenes kapasitet til å ivareta afghanske flyktninger, men vi kommer neppe til å ha noe å skjemmes over. Uansett blir det langt billigere enn å ta dem inn i Norge og vi kommer til å hjelpe langt flere.
Det mest gledelige med utfallet av EU-møtet er «den store enigheten». Har Europa endelig lært?