I 2017 skrev vi om afghanere i skytteltrafikk mellom Gardermoen og Kabul. Dette etter at et stortingsflertall ble refset for å tvangsreturnere afghanere med avslag på asylsøknad. De sendes til «bomber og granater», sa Amnesty, med støtte fra SV.
Vi har aldri – med god grunn – trodd helt på verken SV eller Amnesty hva gjelder deres bedømming av situasjonen i Afghanistan siste årene før Taliban nå overtok landet i helgen.
Ett moment er de fulle flyene av afghanere til Kabul. Som en kilde har sagt det til oss:
Er det ingen som spør seg hvorfor de fra Afghanistan, som får opphold og statsborgerskap i Europa, særdeles ofte reiser tilbake til sitt opprinnelsesland, dersom dette er så farlig?
Hver gang flyet fra Kabul returnere til Istanbul, er det ofte fullt. Vi snakker om langt over 100 personer, og passasjerene har ikke visum til Europa. De har europeiske pass.
Hva er det vi driver med?
Fødselspermisjon i Kabul
Nå får vi igjen bekreftet at å oppholde seg i Kabul har vært helt uproblematisk for afghanere i Europa.
Aftonbladet har nemlig snakket med Robina Ansary (28), som sammen med ektemannen og tre barn, ett nyfødt spedbarn, dro på familiebesøk fra Stockholm til Kabul i februar. Robina, med status som flyktning i Sverige, giftet seg med ektemannen som da var bosatt i Afghanistan i 2011. Ekteskapet utløste familieetablering i Sverige.
I slutten av 2020 fikk ektemannen om svensk statsborgerskap. I søknaden ble det argumentert med at han «planla å reise», men at reisen ikke kunne gjennomføres dersom han ikke hadde svensk pass.
Siden 2006 har svenske myndigheter frarådet reiser til Afghanistan. Men Robina forteller at «situasjonen har vært ganske stabil i flere år nå og det er tredje gangen vi besøker slekten vår i Afghanistan i løpet av disse årene» (siden ekteskapet ble inngått, red.).
5. august ba Sverige alle svenske borgere om å forlate Afghanistan, men dette er informasjon Robina ikke har fått med seg, forteller hun.
Etter Aftonblandets reportasje har mange svenske spurt åpent om hvordan Robina kan reise med familien sin til Afghanistan, et land hun flyktet fra Afghanistan i 2003. Robina svarer slik på dette:
– Ja, jeg vet at mange har stilt spørsmålet. Jeg har fått veldig mye kritikk og ekle kommentarer og at jeg har kommet til Afghanistan med barna, men jeg har opplevd Afghanistan som et ganske så stabilt land i flere år nå. Det er tredje gangen jeg kommer hit og jeg kjenner at mine barn og min familie har rett til å treffe hverandre, sier hun og fortsetter:
– Da vi kom her var det riktig bra. Vi kvinner og barn kunne bevege oss utendørs og det har ikke vært noe som har blitt kalt Taliban ute i gatene. Alt, regjeringen, staten og alt mulig har fungert kjempegodt. Veldig bra system, men de seneste dagene har alt blitt snudd opp ned.
Hjelp til å evakuere
Robina trygler svenske myndigheter om at hun og familien evakueres til Sverige.
Det skal befinne seg 40 «svensker» i Afghanistan som er ført opp på UDs liste over privatpersoner som befinner seg i landet per i dag.
I slutten av juni, mens altså Robina og familien hadde det flott i Kabul, suspendert UNE utreiseplikten for personer med endelig vedtak om retur til Afghanistan.
Det betyr at ingen afghanske borgere som har fått et endelig avslag fra UNE har plikt til å reise til Afghanistan nå. Det vil heller ikke være noen som blir tvangsreturnert dit. UNE vil gjøre en ny vurdering av retursituasjonen innen 15. september.
Den nye vurderingen vil selvsagt konkludere med at ingen afghanere kan returneres til landet. Spørsmålet som melder seg er hvor mange andre familier fra Afghanistan i Norge som befinner seg i Afghanistan for tiden. Vi ville bli overrasket om det ikke var noen herfra som også er på ferie i landet de flyktet fra. Norske UD rapporterer i dag at de er i kontakt med «mange norske borgere som er i en vanskelig situasjon» i Afghanistan. 4. august ba UD norske borgere forlate Afghanistan. I 2018 frarådet UD alle reiser og opphold i landet.
Hovedfoto: Skjermdump Aftonbladet TV