Den kulturelle revolusjonen

Integreringsprosjekt ble rekrutteringsbase for organiserte kriminelle nettverk 

Borås startet et prosjekt i byens såkalte sårbare områder for å "fange opp ungdom i risikosonen". I stedet ble det rekrutteringsarena for områdets kriminelle innvandrerungdommer. Aldri tidligere har de kriminelle gjengene vokst i så høy hastighet. 

I Borås ønsket politikerne å gjøre noe for å bli kvitt den voldsomme kriminaliteten blant unge i de «sårbare» områdene Hässleholmen og Norrby, skriver den svenske nettavisen Samnytt. Resultatet var i stedet at gjengkriminaliteten eskalerte ytterligere.

Ansatte gjengledere

Borås-politikernes ambisjon med prosjektet var å redusere nyrekruttering blant innvandrerungdom til de kriminelle gjengene, og intensjonen var slik sett god. Dessverre var naiviteten minst like stor som ønsket om å få ungdom ut av en kriminell løpebane.

Det som ikke ble tatt i betraktning var at menneskene kommunen ansatte til å lede prosjektet, kalt FC Ibra, bak en fasade av å ha samme mål som kommunen, faktisk hadde lederstillinger i det såkalte Hässlen-nettverket, som driver omfattende alvorlig kriminell aktivitet i området, skriver nettavisen.

Det er lite som tyder på at det ville blitt oppdaget at de rekrutterte prosjektlederne samtidig hadde lederstillinger i kriminelle nettverk dersom politiet ikke hadde overvåket gjengene og dekryptert chat-samtaler. Da meldingene ble dekryptert viste det seg at de kommunalt lønnede integreringslederne i realiteten diskuterte og planla grov kriminalitet.

Dette ble oppdaget da politiet fikk tilgang til dekrypterte chat-samtaler mellom medlemmer av det kriminelle nettverket. Diskusjoner om planlegging av alvorlige forbrytelser, inkludert bestillingsdrap, viste at dette var de samme menneskene som kommunen hadde ansatt for sitt prosjekt rettet mot «unge mennesker i faresonen».

Perfekt rekrutteringsarena

I praksis hadde kommunen plukket ut ungdom «i risikosonen», altså ungdom som ble identifisert å være på vei inn i kriminalitet. Noen bedre rekrutteringspool for gjengledere skal man lete lenge etter. Kommunen gjorde grovarbeidet, mens infiltratører fra Hässlen-nettverket fikk en tilgjengelig base å rekruttere nye gjengmedlemmer fra.

De kriminelle lykkes over all forventning i rekrutteringsarbeidet og nettverket vokste som aldri før. Politiet skriver ifølge Samnytt i sin rapport:

Hensikten med dette prosjektet var å fange unge mennesker i risikosonen, men i virkeligheten fungerte prosjektet som et rekrutteringspool for Hässlen-nettverket. Dette skjedde i 2014, og siden har størrelsen på nettverket vokst i et skredlignende tempo.

Også Svenska Dagbladet har omtalt den voldsomme eskaleringen i det kriminelle miljøet i Borås.

Plutselig kommer de første meldingene om mishandling. Situasjonen eskalerer, og rundt 100 mennesker deltar i en stor kamp mellom to grupper, ifølge politiet. En politimann får en flaske i hodet. Innsatsstyrken blir kalt til området, skriver Svenska Dagbladet.

Politiet fortviler

Det er politiet som naturlig nok blir stående med praktisk ansvar for å kontrollere gjengene, og politiet beskriver selv situasjonen som «ute av kontroll». Nettverket er rett og slett for stort.

Det er likevel politikernes finansiering av det kriminelle nettverket politiet reagerer mest på. For ikke bare har politikernes naivitet ført til eskalerende rekruttering til organisert kriminalitet. Naiviteten har også ført til at den kriminelle aktiviteten er støttet av skattebetalernes penger.

Selv det statlige fondet Allmänna arvsfonden utbetalte millioner til prosjektet. Ikke rart de «gode forbildene» gliser sine aller bredeste smil i denne faksimilen fra Borås Xtras avis, gjengitt på FC Ibras egen facebookside.

Bestillingsdrap

Voldskriminalitet i Hässleholmen og Norrby eskalerte ut av kontroll, eller «skredlignende» som politiet uttrykte det, ifølge Samnytt.

Kriminaliteten «inkluderer skyting, drap, overfall, ran, narkotikahandel, utpressing, iscenesatte opptøyer med angrep på politiet og mye mer,» skriver Samnytt, som viser til Svenska Dagbladets intervju med kriminologen Amir Rostami, som mener at dette ikke er noe man kan beskytte seg mot hvis man ansetter folk fra miljøene hvor man ønsker å oppnå noe. Dette skyldes det faktum at unge mennesker går inn og ut av gjenger hele tiden, og at den som ikke er kriminell i dag, kan være det i morgen og omvendt.

– At individer som er i denne typen prosjekter går tilbake til kriminalitet eller ikke er utsatt for forebyggende tiltak, er ikke uvanlig, og man skal heller ikke bli overrasket, sier Rostami.

Kriminologen mener at det er svært naivt å rekruttere ledere for kommunale prosjekter i kriminelle miljøer. Det ligger ingen garanti for at de har sluttet å være kriminelle selv om de selv påstår det.

At det er utbredt fiendtlighet mot samfunnet utenfor Hässleholmen og Norrby, bekreftes av politirapporten Samnytt omtaler.

Noen ganger er nettverket veldig konfronterende overfor politifolk når vi jobber i «deres» område. Det er utallige eksempler på dette historisk, ikke minst hendelsen som resulterte i at en politibetjent ble knivstukket.

Samtidig som det svenske politiet ikke får innpass i disse områdene, beskriver politiet det som et problem at kriminaliteten i de ghettoliknende områdene sprer seg til resten av Borås, med den utryggheten det medfører.

De kriminelle konsekvensene er ikke bare i de sårbare områdene, men i hele Borås og påvirker praktisk talt alle boråsere og besøkende på en negativ måte, blant annet gjennom økt usikkerhet og begrensninger i bevegelsesfriheten.

Prøver igjen

Finansiering av bestillingsdrap, angrep på politiet, overfall og ran har likevel ikke skremt politikerne i Borås fra å finansiere nye prosjekter for ungdom i «risikosonen».

Et nytt prosjekt er allerede i gang, for nå har «politikerne lært av feilene», heter det i en uttalelse fra Peder Englund, avdelingssjef ved Centrum för kunskap och säkerhet (CKS).

– Vi jobber med et avhopper-prosjekt og har styrket oss med sosialarbeidere på møteplasser i sosialt sårbare områder. Og vi har involvert det kommunale boligselskapet mer. Jeg tror fortsatt det går i riktig retning og vi har blitt vesentlig flinkere til å koordinere, noe som er en nøkkelfaktor for suksess, forklarer en håpefull Peder Englund til Samnytt.