Nyhetssøk

Hadia Tajik (Ap) skal spare 10 milliarder “blant annet ved kutt i støtten til HRS”

Når Arbeiderpartiets Hadia Tajik skal forklare hvordan Aps alternative budsjett ikke skal plage vanlige folk med skatteøkninger, forklarer hun at 10 milliarder skal “omprioriteres”, blant annet ved å kutte statsstøtten til HRS. Innledningsvis kan vi fortelle det alle vet: En milliard er tusen millioner. HRS har 1,8 millioner av statsbudsjettet. 

Det er Nettavisen som har intervjuet nestlederen i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik, vedrørende skattelettelser Ap har presentert for velgerne i årets valgkamp.

Mens Høyres Mudassar Kapur, som leder finanskomiteen på Stortinget, mener Aps skatteløfter til velgerne er uærlige, skal Tajik tegne og forklare for Nettavisens lesere.

– I årets alternative budsjett omprioriterte vi for over 10 milliarder kroner, blant annet gjennom kutt i kontantstøtta, kutt i støtten til HRS, avvikling av regjeringens privatiseringsreform og gjennom fjerning av momsfritaket for de dyreste elbilene, sier Tajik til Nettavisen.

Ha i bakhodet at Tajik ikke bare er nestleder, men også Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson. Og kanskje fremtidene finansminister.

Barneskolematte

At Ap går til valg på å fjerne det såkalte firer-kravet i matematikk for opptak til lærerstudier, settes i et pussig lys når partiets nestleder skal forklare store regnestykker. Eller kanskje er det ikke pussig, men et uttalt ståsted om at “ærre så nøye med den matten’a?”

Det som utvilsomt framkommer i Nettavisens intervju med Aps Tadia Hajik, er at det ikke står så bra til med matteferdighetene hos nestlederen.

Dersom man i store trekk skal forklare hvordan man omprioriterer store summer, bør man være grunnleggende kjent med forskjellen på disse store tallene man gjerne kan uttrykke med et titall med et potenstall. Potenstallet angir enkelt sagt antall nuller bak ettallet, her fra SNL, som forøvrig har angitt potenstallet helt opp til googolplex, om noen skulle være interessert.

Når Tajik får seg til å si at skattelettelser til vanlige folk skal muliggjøres ved blant annet å fjerne statsstøtten til HRS, får det unektelig et litt komisk skjær. Enten mangler Arbeiderpartiet evnen til å skille mellom milliarder og millioner, eller så forventer de kanskje at «vanlige folk» ikke forstår forskjellen. Ganske nedlatende, nå som det ifølge partiet er «vanlige folks tur».

Det latterlige kan framstilles både som enkel subtraksjon og som dividering for å finne prosentandel.

1o 000 000 000 – 1 800 000 = 9 982 000 000

1 800 000/10 000 000 000 = 0.00018, altså 0,018 prosent eller 0,18 promille.

Tajiks påstand er altså at 0,1, nei, la oss være greie, la oss si 0,2 promille av de «omprioriterte» over 10 milliardene skal gi skattekutt. Merk at det ikke på noen måte er snakk om 2 promille av det totale alternative statsbudsjettet, men av de «omfordelte» midlene.

1,8 millioner er røffly 33 øre per nordmann årlig. Å argumentere for at «vanlige folk» sparer på kuttet, er så absurd at det er komisk.

Nedlatende symbolpolitikk

Vi antar at «vanlige folk» anser Tajiks regnestykke like nedlatende mot regneferdighetene deres som vi gjør, men kan selvsagt presisere at vi på ingen måte tror Tajik er ute etter noe annet enn den evinnelige symbolpolitikken Arbeiderpartiet begynner å bli kjent for.

Aps valgkamp har i stor grad vært basert på ekstremisme- og rasismeanklager mot HRS. Vi har kommentert nettopp dette flere ganger enn jeg i skrivende stund kan huske, men et par eksempler finnes her og her.

Slår man sammen matematikk, symbolpolitikk og Arbeiderpartiets egne uttalelser, kan man muligens komme til kjernen av hva partiet strever med.

– Ap vil fjerne firer-kravet, og erstatte det med mer tilpassede opptakskrav, sa utdanningspolitisk talsperson Torstein Tvedt Solberg til Khrono.

Uttalelsen omhandlet tidligere nevnte opptakskrav til lærerstudier, men har likevel overføringsverdi. «Erstatt krav til ferdigheter med tilpassede krav», synes å være gjennomgangstonen i partiet, der fakta skal erstattes med følelser og brukes i «tilpasset» retorikk.

Det er nesten bedre om Arbeiderpartiet fortsetter med identitetspolitikken og stemplingen enn at de tyr til matematikken. Det er ofte best å holde seg til det man behersker.