Demografi

Ungdommene og volden 

Ungdommers erfaringer med kjærlighetsrelasjoner er i endring. Masseinnvandringen har gjort at ungdom i stor grad opplever vold, ydmykelser og sosial kontroll i sine første parforhold - og de holder tett om det. 

Fire av ti svenske ungdommer har nå erfaringer med vold i parforhold, viser en studie UR har gjennomført på oppdrag fra Novus. De har spurt over tusen ungdommer mellom 18 og 25 år om deres relasjonserfaringer.

“Første gangen jeg hadde sex var et overgrep. Det var både slag og kvelertak.”

Nå kurses svenske foreldre i å forstå tegn til at barna utsettes for misbruk. Arenaene for overgrep er jenterommet, skolegården, skolens toaletter og skolens kantine. Overgrepene spenner fra grove trusler til voldtekt, mishandling, slag, spark og omfattende sosial kontroll.

UR har laget et program der de intervjuer mor og stefar til en jente som opplevde å havne i et voldelig forhold. Programmet er innom kjennetegn foreldre bør gjenkjenne for å kunne hjelpe barna sine ut av volden.

Ung kjærlighet

De første, skjøre kjærlighetsforholdene vi som ble født på 70- og 80-tallet opplevde kunne nok også være preget av mye usikkerhet og sjalusi, baksnakking i venninnegjengene og frykt for å bli gjenstand for rykter.

Ungdomstiden er en sårbar tid der det oppleves som veldig viktig å være godtatt, akseptert og inkludert i vennegjengen – en tid preget av løsrivelse fra foreldre og utvikling av egen identitet.

Nå har svenske forskere kartlagt den nye ungdomstiden. Den er tiltakende brutal og kjærlighetsrelasjonene bærer i over 40 prosent av tilfellene preg av ulike former for vold. Blant de samme 40 prosentene tør bare en av fire å fortelle foreldrene om overgrepene de utsettes for.

“Shit. Nå ligger jeg ved siden av ham i sengen. Som om ingenting har skjedd. Jeg er så redd.”

Fortellerstemmen sier at «dette er sånt som skjer i unge menneskers liv i Sverige. Hver dag.»

De parforholdene som går under radaren når det snakkes om vold i nære relasjoner er nettopp de unge kjærlighetsforholdene – forholdene mellom ungdommer som fremdeles bor hjemme hos foreldrene sine.

UR har via Novus spurt over tusen ungdommer mellom 18 og 25 år om deres relasjonserfaringer. Statistikken viser at vold forekommer ofte og begynner tidlig. Statistikken viser også at de som utsettes for vold og overgrep sjeldent forteller om hva de utsettes for.

Forskningen har munnet ut i flere pedagogiske filmer og podcast som skal lære både foreldregenerasjonen om hvilke tegn de skal se etter for å forstå at døtrene kan være utsatt for vold i sitt unge parforhold, og lære ungdommen selv hva de ikke skal tolerere å utsettes for.

I tråd med svensk berøringsangst nevnes verken innvandring eller skamkultur med et ord, til tross for at markørene programmet viser til utvilsomt er sammenfallende med skamkulturens normer og undertrykkende kvinnesyn. På samme måte er undervisningsmaterialet som er rettet mot ungdom preget av den samme «dette gjelder alle uansett etnisitet»-fortellingen, der eksempelet er en etnisk svensk gutt som utsetter sin ikke svensketniske kjæreste for ekstrem sosial kontroll.

“Jeg fortalte ingenting til foreldrene mine. De har jo sine egne bekymringer å stri med.”

Vi forstår tegninga – ingen skal støtes og det unevnelige skal ikke sies – men samtidig forteller disse programmene om hvor omfattende Sverige har sviktet den oppvoksende generasjonen.

Å være ung jente i Sverige i dag innebærer påfallende forhøyet risiko for å havne i en voldelig parrelasjon sammenliknet med å være ung jente i Norge.

Norske forhold

At problematikken finnes i Norge er det derimot ingen tvil om. Jeg har selv arbeidet mange år i det offentlige og håndtert saker der unge foreldre havner på institusjon med barna sine med bekymring for om de er istand til å ivareta barna. I ikke få av disse sakene var en norsk, sårbar jente mor og en voldelig innvandrergutt far.

Også i Norge er berøringsangsten for unge parrelasjoner stor – direkte forskning på akkurat denne formen for overgrep i nære relasjoner er ikke omfattet av norsk voldsforskning, men også av norske forskningsresultater vet vi at unge er oftere utsatt for partnervold enn eldre.

Norske tall over forekomst av partnervold er foreløpig langt lavere enn de svenske tallene for spesifikt unge par. Bufetat opererer med følgende forekomst av partnervold i norske parforhold:

Omtrent hver femte kvinne og mann i Norge oppgir at de har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep fra partneren sin. Selv om det er like store andeler menn som kvinner som oppgir at de har vært utsatt, rammes kvinner hardere enn menn.

Kvinner er oftere enn menn utsatt for mer alvorlige former for vold og seksuelle overgrep og de opplever flere voldshendelser i løpet av livet. For eksempel oppgir nesten en av ti kvinner at de har vært utsatt for alvorlig fysisk vold fra nåværende eller tidligere partner. Blant menn er andelen 2 prosent. 3,8 prosent av kvinnene oppgir å ha blitt voldtatt av partner mot 0,1 prosent av mennene.

Som et skrekkens apropos vokser antallet anmeldte voldtekter jevnt og trutt i Sverige. Det mest sjokkerende er at nesten halvparten av de 9.360 anmeldte voldtektene i fjor (i snitt over 25 anmeldelser per dag), omhandler barn, totalt 4.300 saker.

Minner om krigstilstand: 12 anmeldelser av barnevoldtekter hver eneste dag

Kjennetegn

Enhver forelder vil ønske det beste for sine barn, og foreldreparet som er intervjuet i URs program forteller om hvordan de i utgangspunktet ikke ønsket å tro at datteren var utsatt for vold. Etterhvert ble likevel en del kjennetegn fremtredende hos jenta.

  • Hun nektet for at noe var galt.
  • Hun kom hjem med blåmerker på «rare» steder som ikke samsvarte med idrettsskader eller tilfeldige hendelser (merker i ansikt, på overarmer og rygg).
  • Hun tok ikke telefonen når hun oppholdt seg hos kjæresten.
  • Hun hadde ikke lenger guttevenner i sosiale medier (kjæresten hadde tvunget henne til å slette alle sammen).
  • Hun hadde stadig mer tildekket påkledning.
  • Hun ble ukonsentrert, presterte dårligere på skolen og var mindre interessert i hobbyer.
  • Hun smilte ikke lenger.

Til tross for alle disse kjennetegnene fortsatte jenta å benekte at hun ble utsatt for vold og sosial kontroll. Tilsvarende ser man i kartlegging av voldsutsatte voldelige kvinner. De forsvarer overgriperen og fortsetter å bli hos ham. Dette er voldens ulogiske, men vedvarende psykologi.

En endret generasjon

Det dette «forsiktige» programmet fra UR underkommuniserer er at en hel ungdomsgenerasjon vokser opp under farligere livsbetingelser enn den forrige. Når over 40 prosent av respondentene i voldsundersøkelsen oppgir å ha vært utsatt for vold av ungdomskjæresten, er omfanget så stort at det påvirker selve folkehelsen – både den fysiske og psykiske.

Ungdommene selv har ikke valgt et farligere samfunn, det er et valg deres egen foreldregenerasjon har tatt for dem. For svært mange har masseinnvandringen den konsekvensen at de opplever vold, mishandling og overgrep som vil prege hele deres liv. Men fremdeles sier ikke de voksne at det er dette som har skjedd, ikke engang i undervisningsmateriale for foreldre.