Storbritannia står overfor økt terrortrussel på grunn av lockdown. Situasjonen skaper en rekke «triggere» som kan få enkeltpersoner til å utføre terrorhandlinger, advarte Priti Patel tirsdag, melder The Times.
Den britiske innenriksministeren er ikke alene om å frykte terrorangrep etter lang tids samfunnsnedstenging. Forholdene har ligget til rette både for at folk blir mer isolert, får dårligere psykisk helse og tilbringer mer tid foran pc-skjermen. Nå er spørsmålet hvorvidt etterretningstjenesten har god nok oversikt når samfunnet skal gjenåpnes.
Atmosfærisk terror
Det blir stadig vanskeligere for etterretningstjenesten å avverge terrorangrep, rett og slett fordi radikaliseringsfaren er flyttet til nettet. Ekstremistiske grupper står klare til å gi instrukser, men å fange opp hvilke mennesker som lar seg lokke og radikalisere er langt vanskeligere. Det er ikke slik at alle terrorister formidler hvilke planer de har eller i det hele tatt kan avsløres på nett.
Den franske terroreksperten Gilles Kepel har også advart mot det han omtaler som «atmosfærisk jihadisme”, der isolerte, psykologisk svake individer utfører terrorangrep på bakgrunn av islamistisk propaganda på internett.
Islamismeeksperten oppsummerer de tidligere tre fasene av moderne jihad: i årene 80-90 var det jihad i blant annet Afghanistan og Algerie, mens det ved årtusenskiftet var al-Qaida som var førende. På 2010-tallet vokste IS, Den islamske staten, fram.
Da vi omtalte Kepel i april, var hans frykt den samme som den britiske innenriksministeren nå uttrykker. Frykten er at terroristene unnslipper etterretningstjenestene, fordi det ikke er noen materiell kobling mellom de som presser på for handling og de som handler.
– Vi er vitne til fremveksten av en fjerde fase: atmosfærisk jihadisme, der isolerte, psykologisk svake individer tar grep fordi de suger til seg propagandaen som formidles på internett av «sinte entreprenører» som utpeker mål, sier Kepel.
Kepel sier at halshuggingen av læreren Samuel Paty var et utslag av en slik jihadistisk atmosfære. Han beskriver det som hendte i forkant av drapet som en ekstremt farlig trussel, fordi kombinasjonen av proislamistiske foreldre, godt hjulpet av profesjonelle agitatorer, bruker internett til å både spre propaganda og utpeke mål. Den tsjetsjenske migranten som utførte halshuggingen av Paty, hentet instruksene på nettet.
Patel sier ifølge The Times at det ikke lenger er mulig å skille ut bestemte terrorgrupper eller et uvanlig tankesett hos enkeltpersoner, da hun ble spurt om hvor de største truslene kom fra nå.
Økt etterretning
Patel er ikke alene om å bekymre seg for den økte terrortrusselen i Storbritannia etter lockdown. Kommentarene hennes gjenspeiler lignende advarsler fra Ken McCallum, sjefen for MI5 (Military Intelligence, Section 5, det britiske etterretnings- og sikkerhetsbyrået, min anm.), og Neil Basu, britisk nasjonalsjef for terrorbekjempelse, forrige måned, skriver avisen.
I et felles intervju med Times Radio i forrige måned sa McCallum og Basu at terrortrusselen var blitt undertrykt under lockdown, men advarte om økt online radikalisering som kan resultere i fremtidige angrep.
De sa at både høyreekstreme grupper i stadig større grad appellerte til tenåringer på nettet, og at MI5 saksbehandling hadde involvert barn ned i 13 årsalderen.
I går var Patel, McCallum, Basu, Sadiq Khan, borgermesteren i London, og Dame Cressida Dick, ansvarlig for Metropolitan Police tilstede ved åpningen av det nye antiterrorsenteret Counter Terrorism Operations Center i Vest-London. Det nye senteret ble bestilt i kjølvannet av terrorangrepene som drepte 36 mennesker i 2017, og er fra og med i går fullt operativt, skriver The Times.
I tillegg til etterretningsavdeling har det nye senteret et topp moderne terrormedisinsk laboratorium under bygging. Laboratoriet skal stå ferdig senere i år.
Terrortrusselen i Norge
Mens terrortrusselen i Storbritannia vurderes å være forhøyet, er den per i dag «moderat» i Norge. Fram til 17. juni var terrortrusselen i Norge også forhøyet.
En knapp uke før den siste terrorvurderingen fra PST kom de med en rapport som tilsynelatende samsvarer bedre med britisk og fransk bekymring om terrorfare enn med PSTs egen nedjustering av trusselfaren. Rapporten viste at barn helt ned i 12 år har vært involvert i terror eller terrorplanlegging i Vesten. I Norge ble det oppdaget at en 14-åring lagde og spredte propaganda for IS.
– Vi ser en utvikling der det er stadig flere unge personer inngår i terror og angrepsplanlegging. Det er en svært alvorlig utvikling at vi ser barn involvert i terror, sa analyseleder for kontraterror Gry Bull-Hansen i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) til NRK om rapporten.
Det gjenstår å se hvorvidt gjenåpningen av Norge vil føre til aktivitet som gjør at PST igjen oppjusterer terrorfaren. Psykiske helseproblemer og utstrakt bruk av internett er ikke et fenomen Norge er unntatt fra.
Illustrasjonsmontasje fra Daily Mail 2017