Det er et tiår siden The Times gravde opp historien om hvordan hundrevis av sårbare, unge jenter i de nordlige byene av England hadde blitt utnyttet av overveiende asiatiske kriminelle gjenger.
Groomingskandalen avdekket hvordan absolutt alle instanser sviktet jentene av frykt for å stigmatisere innvandrere. Den omfattende frykten for rasismestempel førte til at ingen hjalp jentene ut av misbruket og straffet de ansvarlige.
The Times har i våres vært i kontakt med en rekke politidistrikt for å få innblikk i dagens praksis. Funnene er svært nedslående. Ikke bare fortsetter misbruket av unge jenter, men politiet tar i svært liten grad ut tiltaler mot overgriperne.
Utnytter de svakeste
Overgriperne vet å utnytte de aller svakeste. Det ble under opprulling av groomingskadalen kartlagt hvordan kriminelle gjenger rekrutterte jenter fra ressurssvake familier som ofte hadde trøbbel både hjemme og på skolen.
I forrige uke avslørte The Times at politi og sosialtjenester ble beskyldt for å ha sviktet tusenvis av jenter helt ned til 11 år som har blitt rapportert savnet gjentatte ganger mens de er i fare for seksuelle overgrep.
Det er ingen automatikk i å kople forsvunnede barn opp mot eksisterende registre over overgripere i området barna forsvinner i.
Sarah Champion, Labour-parlamentariker for Rotherham som har kjempet for groomingofre, sier til The Times at hun frykter overgripere i området slipper unna med lovbrudd.
-Det lave antallet tiltaler forbløffer meg. Min bekymring er at kjente gjerningsmenn slipper unna. Vi trenger absolutt nulltoleranse for denne typen forbrytelse, sa hun.
Et stort problem er at jentene selv ikke orker å vitne, skal vi tro opplysningene i avisen. De orker rett og slett ikke belastningen, og politiet gjør ifølge både Champion og journalistene lite for å sikre opplysninger som kan føre til tiltale og påfølgende straffeforfølgelse av gjerningsmennene.
Få tiltaler
Antallet tiltaler er påfallende lavt og gjenspeiler øyensynlig politiets evne og vilje til å forfølge opplysninger om seksuell utnyttelse av barn.
The Times journalister henvendte seg til alle britiske territoriale politistyrker og ba om antall forbrytelser politiet hadde rapportert som var knyttet til seksuell utnyttelse av barn (CSE), og om noen hadde blitt siktet for disse forbrytelsene. Den såkalte CSE-merkingen av saker brukes i politiets kriminelle registreringssystemer for å spore lovbrudd som er knyttet til enkeltpersoner eller gjenger som bruker maktbalanse for å tvinge, manipulere eller lure barn til seksuell aktivitet, oppsummerer avisen.
34 politistyrker har besvart henvendelsen. I snitt førte en av 14 forbrytelser rapportert som relatert til CSE, til en tiltale eller innkalling til politiet.
I det siste registrerte regnskapsåret siktet politiet i South Yorkshire en mistenkt for hver 34. forbrytelse merket med CSE-flagg.
Politiet sa at ingen mistenkte ble identifisert i 169 av de 540 lovbruddene tallene relaterte til, og i 75 tilfeller støttet ikke offeret en påtale. Ytterligere 170 av sakene ble fortsatt etterforsket av National Crime Agency’s Operation Stovewood, en etterforskning ledet av National Crime Agency om CSE-lovbrudd i Rotherham mellom 1997 og 2013.
Dokumentene avslørte også at veldedige organisasjoner hadde uttrykt frustrasjoner over at politiets terskel for å etterforske CSE-lovbrudd var for høy.
South Yorkshire-politiet har på sin side vært tydelige på at de gjør så godt de kan:
– Vi vil aktivt fortsette å etterforske alle CSE-rapporter og iverksette alle mulige tiltak for å tiltale og forhindre gjerningsmennene som begår disse forkastelige handlingene, sier en ikke navngitt representant for South Yorkshire-politiet til The Times.
Taushetsplikt
Avisen har intervjuet moren til et «ferskt» overgrepsoffer. Hun forteller at det er vanskelig å nå gjennom med viktig informasjon til politiet og at politiet også er motvillige til å gi ut informasjon fra CSE-registeret.
Dersom foreldre oppdager at barnet har kontakt med voksne som oppfører seg påfallende, kan de påberope seg bruk av den såkalte Sarahs lov, som gjør det mulig for foreldre å få informasjon om seksualforbrytelseshistorien til en person som har kommet i nærkontakt med barnet.
Moren The Times har intervjuet forteller at hun meldte naboen til politiet for å ha befølt sønnen hennes, mens politiet bagatelliserte hendelsen og nektet å gi informasjon om mannen. Etter flere måneder, og etter å ha signert på at hun hadde taushetsplikt, fikk moren vite at naboen var en kjent seksualforbryter og registrert i CSE-registeret. Da var det allerede for sent, og sønnen hadde blitt utsatt for overgrep. Samtidig kan moren straffeforfølges dersom hun forteller noen hvem mannen er.
Taushetsplikten føles som en hemsko i et system som allerede framstår sendrektig og lite opptatt av barns opplevelser, sier moren.
Barna tas fremdeles ikke på alvor, og overgriperne fortsetter i stor grad som før – med minimal risiko for etterforskning og tiltale.