Arbeid og utdanning

NRK fortsetter med innvandrerpropaganda

Det er liten tvil om at vi nærmer oss stortingsvalg: NRK gjør sitt beste for å forlede oss til å tro at innvandringen går godt. For å få regnestykket til å se pent ut, er kreativiteten til "folkeopplysningskanalen" i toppsjiktet.

De «nye tallene» om innvandrere i jobb skal visstnok vise oss at det i over 20 prosent av kommunene her i landet er forholdsvis flere inn innvandrere enn norskfødte i jobb.

NRK lever godt på at statistikk og tolkning ikke akkurat er publikums favoritt, derfor tillater de seg å produsere «nyhetssaker» med fordreide sannheter og totalt uten nyanser. Hadde HRS gjort det samme hadde det vært angrep i alle kanaler.

Disse såkalte nye tallene er hentet fra SSBs statistikkbank om sysselsetting blant innvandrere og gladsaken de presenterer har fokus på Suldal kommune.

Sysselsettingstallene NRK viser til er fra 2019 og 2020 i aldersgruppen 15-74 år, der andelen innvandrere i jobb i Suldal kommune var på 71,1 (2019) og 70,8 prosent (2020), mens andelen norskfødte i arbeid disse årene var på henholdsvis 70,8 og 70,5 prosent.

Men det NRK ikke sier så mye om – eller faktisk ingenting – er hvor mange vi snakker om i antall og borte er nyansene om sysselsetting.

Tilsnikende tall

Befolkningen i Suldal kommune er om lag 3.800 personer, smått og stort, og de har 453 personer i innvandrerbefolkningen (innvandrere og deres barn). Det utgjør i underkant av 12 prosent. 386 av disse er innvandrere, de øvrige andregenerasjon.

De sysselsatte i Suldal teller 1.952 personer i aldersgruppen 15-74 år. 226 av disse er sysselsatte innvandrere, der 139 personer har vestlig bakgrunn og 87 ikke-vestlige.

Ifølge tall fra SSB (2020-tall) er det flest innvandrere fra Litauen og Tyskland (begge med 43 personer), deretter følger Eritrea (34). Neste er Syria (33) og Nederland (29). Med andre ord: for de fem største innvandringsgruppene er tre typiske land som avgir arbeidsinnvandrere. Da må man jo håpe de faktisk kom for å arbeide.

Poenget til NRK er imidlertid at Suldal kommune slett ikke er alene om å ha slik vakker sysselsettingsprosent, det har nemlig «hele» 74 av landets 365 kommuner, altså 20 prosent. Men tallene er ikke like vakre når en går dem nærmere i sømmene. Ser en for eksempel på sysselsettingsstatistikk for den mer aktive sysselsettingsperioden 20-66 år (de fleste under 20 år er i utdanning og de fleste over 66 år er alderspensjonister) faller det glade budskap til 13 av landets 365 kommuner, altså 3,5 prosent.

Men NRK «glemmer» også å nevne et par andre ting. For sysselsettingstallene sier ingenting om hvor mye den enkelte faktisk arbeider. Som kjent definerer SSB sysselsetting til minst én time lønnet arbeid i den uka de tar opp målingene. Skulle vi fått noen realisme inn i NRKs lykkereportasje burde vi i det minste fått vite hvor mange som er hel- og deltidsansatt – og hva de er sysselsatt med.

Klippe håret på hverandre

Det er seniorforskar Knut S. Vareide i Telemarksforsking som har studert tallene og han peker på at det er arbeidsinnvandrere som gjør at «innvandrere er i flertall på arbeidsmarkedet» med henvisning til de aktuelle kommunene.

Det gjør tallene enda mindre imponerende, ikke minst gitt den høye andelen i Norge som er helt eller delvis utenfor arbeidsmarkedet. Ved utgangen av mars var det for eksempel 33.600 langtidsledige i Norge. Er det slik at norske velferdsordningene er så gode at vi heller lar arbeidsinnvandrere få jobbene? Er det arbeidsgiverstyrt for å presse ned lønningene?

NRK på sin side presenterer oss for en sør-afrikanske kvinne som kom til Suldal i 2010 og som jobbet i kommunen (volleyballtrener på den videregående skolen). Nå jobber hun i det kommunale Suldal Bad. Vi møter også en polsk mann som jobbet i det nå konkursrammede Hjelmeland Spahotell. Nå har han og kona nylig startet et eget motell som de håper å kunne leve av (det er for øvrig 13 arbeidsinnvandrere i Suldal fra Polen).

Eksemplene fra NRK forteller mer enn de kanskje selv skjønner. For mange av dem som ikke er arbeidsinnvandrere er sysselsatt innen offentlig sektor, men da gjerne relatert til jobber som innvandringen i seg selv har skapt behov for. Konseptet med arbeidsinnvandring er vel heller ikke at de samme skal starte egen virksomhet – ikke for å skape nye arbeidsplasser til befolkningen, men i håp om å brødfø seg selv. Det er som å leve av å klippe håret på hverandre.

NRK: Nye tal om innvandrar i jobb: – Nå blei eg stolt på innvandrarane sine vegne