Senk utbetalingssatsene for innvandrere som ikke prøver å få jobb og gi mellomlegget til innvandrere som gjør en reell integreringsinnsats. Det foreslår i dag en kommisjon utnevnt av regjeringen i Danmark, melder danske TV2.
Kommende torsdag stemmer det danske parlamentet for å endre landets utlendingslov. Lovforslagene kommer fra landets sosialdemokratiske regjering, med dansk-etiopiske Mattias Tesfaye som ansvarlig på feltet, som har som mål å flytte landets asylmottak til Afrika. Danmarks nullvisjon for asylmottak på egen jord skal muliggjøres ved å fly alle som søker asyl i landet til egne mottaksanlegg i Rwanda – et land som den danske regjeringen tidligere har signert en avtale med.
Totrinnssystem
Det danske forslaget om å differensiere mellom aktive og passive bidragsmottakere er ment å erstatte dagens system, som er et innfløkt byråkratisk puslespill der egeninnsats ikke belønnes. TV2 gjengir fra rapporten at det nye systemet vil være basert på et grunnbeløp som er relativt lavt, men med mulighet til å opptjene rett til et forhøyet beløp dersom man jobber aktivt med egen integrering:
- En grunnsats på 6.600 danske kroner i måneden (i overkant av 9.300 norske kroner).
- En forhøyet sats på 10.450 DKK om måneden, som gis ut fra et opptjeningsprinsipp.
Kommisjonen foreslår to veier til en slik forhøyet sats:
- At mottakerne har gjennomført en yrkesopplæring eller har 2,5 års arbeid innenfor de siste 10 år samt (lovlig) opphold i landet i 7 av de siste 8 år.
- At mottakerne har gjennomført grunnskole eller FGU (forberedende grunnutdanning) samt (lovlig) opphold i landet i 12 av de siste 13 år etter fylte 18 år.
Som man ser av reglene vil kontinuerlig (lange) opphold i landet også være utslagsgivende. Vel vitende om at mange innvandrere tilbringer mye tid i hjemlandet, vil den danske regjeringen avkorte muligheten for forhøyet utbetaling til disse.
Endring i barnetrygd
En annen interessant endring som skisseres av kommisjonen er fast sats for trygdeytelser til barnefamilier. Kommisjonen foreslår innføring av et barnetillegg for begge foreldre på DKK 3.550 per måned. Beløpet skal være fast, uavhengig av antall barn. På denne måten skal staten unngå å belønne innvandrere som produserer store barneflokker samtidig som de ikke gjør noe for å integrere seg i landet.
– Vi har sett eksempler på at enslige med tre-fire barn får flere penger enn et par med samme antal barn ville få. Det kan ikke forklares hvorfor de får mindre penger selvom det er flere i husstanden. Så der er skjedd noen knoppskytninger som har noen utilsiktede effekter, sier leder for tilskuddskommisjonen, Torben Tranæs, til TV2.
Problemet i Danmark, som også i Norge, er de forhøyede satsene hvis man er enslig forsørger. Dessuten er de enslige med mange barn med manglende integreringsvilje ikke bare et dansk problem, men et problem for alle vestlige land som tar imot innvandrere fra spesielt Somalia. Det danske initiativet til flat sats for barnefamilier, uavhengig av antall barn, er dermed interessant for politikere med integreringsfokus i øvrige vestlige land.
Kommisjonen foreslår også at det innføres et «fritidstillegg» på 450 DKK per måned per barn med en maksimumsgrense på 1.800 DKK per familie.
Totalt like dyrt
Totalt sett vil ikke Danmark slippe unna med lavere totalsum for å huse innvandrerbefolkningen. Forskjellen vil ligge i å bruke mer penger på innvandrere som vil lære språk, ta utdanning og jobbe, mens passive bidragsmottakere vil få mindre. Og antallet passive mottakere er formidabelt, melder TV2. Hele 23.000 innvandrere vil få mindre å rutte med dersom Danmark innfører den nye totrinnsmodellen.
- Inkludert fritidstillegget vil tilskuddskommisjonens modell i gjennomsnitt gi omkring 36.000 innvandrere 900 DKK mer i månedlig disponibel inntekt.
- Samtidig vil 23.000 innvandrere i gjennomsnitt få 1.300 DKK mindre i månedlig disponibel inntekt.
Innvandringen er både dyr og omfattende i vårt naboland i sør, i likhet med her til lands. Forskjellen mellom landenes innvandrings- og integreringspolitikk er derimot enorm. Mens norske politikere strever med å si noe som helst som kan virke stigmatiserende, evner danske sosialdemokrater – merk at dette er Arbeiderpartiets søsterparti – å føre realpolitikk som stiller reelle integreringskrav.