Med huset fullt av barn og ungdom var det før påske duket for husets fjerde karantenerunde. De fleste av oss er vel kjent med karantenereglene etter ett år med pandemi og nedstenging. Når ungene kommer hjem fra skolen med beskjed om at de har en klassekamerat med påvist korona, er det først test så raskt som mulig, deretter test igjen sju dager etter mulig nærkontakt.
Bes ikke om ID
Å bestille testing har blitt en rutinesak, det gjøres enkelt via internett. Deretter er det å sette seg i bilen og stå i kø til det er din tur i teltet. En av helsearbeiderne som foretar testen står klar med en bunke navn, du oppgir navn, hun leter til hun får krysset av på listen sin, og så tas testen og du kan kjøre hjem.
Vi har derimot aldri opplevd at det bes om identifikasjon som bekrefter at du er den du opplyser å være.
Ved behov for papirer på at du har testet negativt kan du i prinsippet sende en venn eller en i familien du vet har testet negativt allerede – og få prøvesvaret i ditt navn. Hvis dette er en praksis ved de fleste teststasjoner, har vi nok en «utfordring».
Tillitsbasert praksis
Norge er et tillitssamfunn der mye er basert på troen om at nordmenn er ærlige og lydige. I det store og hele er dette bygget på vår kultur. Det har av forståelige grunnet fungert etter intensjonen, men i et samfunn med stadig større andel mennesker som kommer fra kulturer der det er helt unormalt å ha tillit til myndighetene, er tillitssamfunnet smertefullt naivt.
Ethvert system som åpner for misbruk, vil per definisjon bli misbrukt. Slik også med koronatesting og manglende krav til legitimering ved teststasjonen. Det er et system som åpner for juks med testresultater, slik at enhver som trenger dokumentasjon på å være smittefri i praksis kan sende en venn eller et familiemedlem som allerede har testet negativt til å utføre testen. Hvis man ikke tar i bruk kontrollmuligheten, kan hvem som helst kan skaffe seg «bevis» på å være smittefri.
Vel vitende om at identiteter flyter over landegrensene, at falske og multiple identiteter og statsborgerskap florerer, velger norske myndigheter likevel å fortsette en tillitsbasert praksis, denne gang ved koronatesting.
Hva med å strupe muligheten for juks der den faktisk er mulig å strupe?