Danske Ekstra Bladet har gjennomgått alle tilgjengelige dommer etter den såkalte gjengparagrafen avsagt fra midten av august 2018 til 7. august 2020, altså i underkant av to år. De er kun tatt med saker hvor det er falt en endelig dom og fra siste rettsinstans. I straffeutmålingen kan det også inngå tilleggsstraff eller andre forhold som ikke er reist etter gjengparagrafen.
Samlet sett ble det i denne perioden idømt 250 års fengsel og to livstidsdommer. 48 personer ble tildelt 49 dommer (en ble dømt i to forskjellige saker). Av de 48 dømte personene, var det kun tre som er registrert med etnisk dansk bakgrunn. Gjennomsnittalderen på de dømte var 26 år.
Åtte gjenger – 250 års fengsel
Den danske gjengparagrafen, eller «bandeparagraffen», sorterer under straffelovens § 81, der straffen kan forhøyes inntil det dobbelte hvis det foreligger gitte betingelser.
Av de tre dømte med etnisk dansk bakgrunn, var to av dem tilknyttet det som defineres som innvandrergjenger. Den tredje tilhørte Bandidos.
Ekstra Bladet har kommet til at det totalt er åtte gjenger, der de flest dømte er å finne i den Købehavnbaserte (Nørrebro) gjengen Loyal To Familia (LTF). Her ble 20 personer dømt i perioden med fengselsdommer på til sammen 128 år, altså noe over halvparten av alle idømte fengselsår. I tillegg finner vi her de to som ble dømt til livstid.
Deretter følger ST-gjengen, eller ST-gruppen som de omtales på dansk, som selv over år har hevdet at de ikke er annet enn kamerater som har vokst opp sammen i Kvaglund (ved Esbjerg). Her var antall dømte ti personer med til sammen 32 års fengsel.
Så følger Brothas-gjengen, også i København, som er i konflikt med LTF. Antall dømte var fem personer, med hele 41 års fengsel til sammen.
Neste er Brabrand-gjengen basert i Aarhus, som kom i konflikt med LTF da sistnevnte prøvde å etablere seg i området. Fire dømte med til sammen 9 års fengsel. Samme antall dømte har KV-gjengen, en gjeng basert i Slagelse, der KV står for Kierulffs vej. De fire dømte herfra fikk til sammen 11 års fengsel.
Deretter er det motorsykkelgjengen Mongols/Black & White South, som er en dansk fraksjon med hovedsete i USA. Med slagordet «Respect Few Fear None» har de vært i konflikt med flere gjenger i Danmark siden de etablerte seg her rundt 2016. Tre ble dømt i perioden, med til sammen 14 års fengsel.
Fra motorsykkelgjengen Bandidos ble som tidligere nevnt bare en dømt, men med 9 års fengsel.
Kalmargade-gjengen, også basert i Aarhus og i konflikt med Brabrand-gjengen, fikk en dømt med 6 års fengsel.
Det kan jo legges til at flere av disse gjengene er navngitt av politiet og baserer seg på gjengenes geografiske plassering, som er typisk «utsatte boligområder» og består stort sett av personer med innvandrerbakgrunn.
Trygghet og sikkerhet
Sosiolog og forfatter Aydin Soei forteller til avisen at han ikke er det minste overrasket over at et overveldende flertall av de dømte under gjengparagrafen har innvandrerbakgrunn.
– Hvis vi hadde hatt mulighet for å gi ekstra straff under gjengkonfliktene i 2008-2011 ville ikke forskjellene vært der, i alle fall vil de ha vært markant mindre, sier Soei. Han viser til at Hells Angels, som hovedsakelig besto av etniske dansker, i dette tidsrommet lå i blodig strid med flere av Københavns gjenger.
Det kan være at han har et poeng, for ifølge Rigspolitiets Nationale Efterforskningscenter går antallet rocke- og motorsykkelgjenger ned, mens det blir flere gategjenger. I 2017 var det 889 personer tilknyttet rocke- og motorsykkelgjenger, mot 729 i 2020. For gategjengene var tilsvarende tall 425 mot 514. Men det spørs om såkalte sosioøkonomiske faktorer alene kan forklare disse tallene, selv om mange ønsker det.
Rigspolitiet konstaterer at det er en «fremherskende voldsparathet i miljøet som er en vesentlig trussel mot samfunnets orden og borgernes trygghet og sikkerhet». Ikke minst handler det om åpenlys narkotikahandel.
Det er nettopp denne voldsparatheten og utryggheten som har fått Danmark til å innføre en gettoliste, der man søker å få en bedre fordeling av beboerne i et bomiljø. Flere ordførere i Danmark har jobbet for å få egne bomiljøer inn på denne gettolisten, da det åpner for ulike statlige støtteordninger, blant annet billige millionlån som kan benyttes til renovering av boliger og til å tvangsflytte familier. Samtidig er det ulike rangeringer på gettolisten etter nærmere angitte kriterier, og hvis man plasseres i den «mildere delen» har man et visst antall år for å rydde opp – ellers havner man i den tøffere delen, og da er det langt større krav.
Men ikke alle som blir bedt om å flytte, gjør det. Flere har tatt sakene sine til retten, noen har allerede tapt, mens en rekke andre saker venter på avgjørelse. Det er også familier som har tapt flyttesøksmålet, men som likevel nekter å flytte.
Inne etter mørkets frembrudd
Berlingske har besøkt ett av de boligområdene som har disse problemene, et blokkområde i Helsingør, bestående av ti boligblokker. Her har de snakket med blant annet Ulla Henriksen (77), som har bodd i en av blokkene siden 2004. Dette boligområdet kom på gettolisten i 2018, etter ordførerens påtrykk, og siden er 96 familier blitt tvangsflyttet fra området. 25 av disse nektet å flytte, men tapte i retten, mens syv familier nekter fortsatt å flytte og har anket avgjørelsen.
Den fortsatt aktive Ulla forteller at hun ikke går ut etter mørkets frembrudd. Det er aldri noen som har angrepet henne fysisk, men verbalt har unge gutter gått til angrep flere ganger. Fra vinduene sine i 6.etasje kan Ulla se hvordan narkotikahandelen pågår på områdets parkeringsplass.
Etter at boligselskapet og kommunen investerte i overvåkningskameraer «som henger som fuglekasser ved nærmest hver eneste krok i gettoen» skal antallet av overfall og hærverk i området ha gått ned.
Tall og mennesker
Tidligere sto Ulla på for å bidra til et godt fellesskap i bomiljøet, men hun har gitt opp, sier hun. Det er «dem» og «oss», fastslår hun. Hun mener hun har gjort nok, at det kom ikke noe godt ut av det. Til slutt følte hun seg latterliggjort.
Nå er Ulla en av de få danske som bor i området. Rundt henne er språket stort sett arabisk eller tyrkisk. Hun har ingen forståelse for de syv familiene som nekter å flytte, hun opplever dem som en propp i systemet. På den andre siden har vi de som mener gettolisten er ren diskriminering på grunnlag av etnisitet. Riad Salamoun, en av pådriverne for å få de 25 familiene som nektet å flytte til å gå rettens vei, snakker om Danmarks «fellesskap og mangfold» og at tvangsflyttingen handler mer om «tall enn mennesker».
Ulla Henriksen lar seg ikke overbevise. Hun mener området der hun bor er beviset på at integreringen ikke fungerer, som igjen handler om manglende krav til innvandrerne. Hun kaller det et «kultursjokk» for både innvandrere og dansker, men håper at den unge generasjon finner tonen bedre. I desember skal dette området ut av gettolisten, men det tror heller ikke Ulla vil hjelpe noe særlig. Området vil alltid ha et rykte som en getto, samtidig som beboerne aldri har vært lengre fra hverandre.
Det såkalte flerkulturelle samfunnet har fortsatt en lang vei å gå, og det er vel bare å slå fast at tallenes tale også sier noe om mennesker.