Hatmotivene rase/etnisk tilhørighet sto for 67,0 prosent og religion for 16,7 prosent, til sammen 83,7 prosent.
Ifølge den foreløpige oversikten fra Politidirektoratet er etniske nordmenn mer hatende enn andre. I alle fall dersom vi ser prosentvis på antall anmeldelser av hatkriminalitet. Ingen er ivrigere til å anmelde «hatefulle utsagn» enn de «etniske minoritetene». Nå skal politiet intensivere arbeidet for å bukt med muslimhatet.
Påstanden om at muslimer er mer utsatt for hat enn andre, kommer fra øverste hold, og har vært et fokusområde ikke bare for politiet, men fra Regjeringen Solberg.
– Det er et problem i vårt samfunn at ulike minoriteter blir utsatt for rasisme. Noen minoriteter er spesielt utsatt, blant annet jøder og muslimer. Vi har allerede en egen innsats for å bekjempe antisemittisme, og nå legger vi også frem en egen plan for å bekjempe diskriminering av og hat mot muslimer. Den kommer i tillegg til det øvrige arbeidet mot rasisme generelt, sa statsminister Erna Solberg i forbindelse med lanseringen av Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer.
Enorm overrepresentasjon
Mens Erna nevner antisemittisme i en bisetning, er det likevel enorm forskjell i antall anmeldelser av hatkriminalitet fra ulike grupper. Vi forstår av Politidirektoratets gjennomgang at jødene ikke er blant den enorme overrepresentasjonen av hatkriminalitet med religion eller annen etnisk tilhørighet som motiv.
I 2020 ble det registrert i alt 807 hatmotiv i de 744 anmeldelsene. Det kan være flere hatmotiv knyttet til den enkelte anmeldelsen. Av hatmotivene utgjorde rase/etnisk tilhørighet 67,0 prosent, religion 16,7 prosent, mens 12,0 prosent gjaldt homofil orientering. 16 av hatmotivene gjaldt nedsatt funksjonsevne. Det ble videre registrert 15 anmeldelser med antisemittisme som grunnlag.
Mens rase/etnisk tilhørighet var motiv i 67,0 prosent av anmeldelsene og religion 16,7 prosent, var altså under 2 prosent av anmeldelsene relatert til antisemittisme.
– 2020 var et spesielt år, med koronapandemien og iverksatte smitteverntiltak. Dette har påvirket omfanget av arrangementer, aktiviteter og uteliv, noe som kan være en mulig forklaring på nedgangen vi ser. Vi kan heller ikke utelukke mørketall, kommenterer politidirektør Benedicte Bjørnland.
Nei, mørketall kan definitivt ikke utelukkes. For ser man på kriminalstatistikken for øvrig er det påfallende lite samsvar mellom muslimsk overrepresentasjon i volds- og drapssaker og nordmenns påståtte hatkapasitet mot muslimer, ikke minst siden mange muslimer opplever islam som (del av) sin identitet.
Men mørketallene Bjørnland kommenterer handler neppe om muslimers hat mot nordmenn. Slikt hat er per definisjon ikke hatkriminalitet.
-Det er viktig at politiet verner om ytringsfriheten. Politiet skal bidra til å gi alle parter likeverdige muligheter til å ytre seg. Samtidig skal politiet ivareta ro, orden og sikkerhet. Dette kan være et vanskelig balansepunkt. Politiet følger opp det som anses som straffbare forhold og straffbare hatefulle ytringer i etterkant, kommenterer Bjørnland.
Politiet har de siste årene vært gjennom et internt kompetanseløft når det gjelder hatkriminalitet, og i 2021 vil arbeidet med hatkrim intensiveres, blant annet gjennom opprettelsen av et nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet som skal være til støtte for alle distrikt, heter det videre i den foreløpige rapporten.
«Et vern for alle blir lett et vern for ingen»
At politiet skal opprette et nasjonalt kompetansemiljø kommer neppe som en overraskelse, og når de gjør det kommer de til å se til Oslo, som allerede har etablert kompetanse om nordmenns muslimhat.
Oslopolitiet har utarbeidet en egen pamflett for å klargjøre hva hatkriminalitet er; «HATKRIM – Rettslige og praktiske spørsmål». Pamfletten er tilsynelatende til internt bruk.
Allerede innledningsvis presenteres det paradoksale i å etablere en egen hatkrimparagraf og en egen avdeling innen politiet som skal arbeide med hatkriminalitet:
Det finnes ingen offisiell eller formell definisjon av hatkriminalitet.
Det kan synes underlig å arbeide ut fra et så udefinert mandat, så politiet klargjør videre hva de mener hatkriminalitet kan være. Det kan ikke være alt hat, det må være et helt spesielt hat:
Oslo politidistrikt finner det mest hensiktsmessig å la hatkriminalitet omfatte de hensynene som er gitt et særskilt strafferettslig vern i de mest sentrale hatkrimbestemmelsene, og da særlig §185 om hatefulle ytringer og §186 om diskriminering. Det er flere grunner til dette.
For det første er disse bestemmelsene undergitt den mest grundige rettslige og politiske behandlingen. Disse bestemmelsene er også de mest sentrale når det gjelder å oppfylle Norges folkerettslige forpliktelser på dette området. Det ligger derfor en klar politisk tanke og vilje bak de hensynene/gruppene som er gitt et særskilt vern i disse bestemmelsene.
For det andre er de hensynene som er vernet i disse bestemmelsene knyttet til forholdsvis etablerte begreper. Det gjør avgrensingen mot andre hensyn enklere og forutberegneligheten større.
For det tredje vil det å innlemme mange grupper og hensyn i definisjonen av hatkriminalitet kunne vanne ut begrepet og dermed redusere det særskilte vernet man har ønsket å etablere – «Et vern for alle blir lett et vern for ingen».
Det er oppsiktsvekkende at politiet har konkludert med at loven ikke skal være lik for alle. Dersom man ikke tilhører en minoritet, kan man altså ikke rammes av hatkriminalitet uttrykt under §185 om hatefulle ytringer og §186 om diskriminering.
Mindre behov for vern
Oslo politidistrikt har valgt å definere hatkriminalitet slik:
Straffbare handlinger som helt eller delvis er motivert av hat eller negative holdninger på grunn av etnisitet, religion/livssyn, homofil orientering eller nedsatt funksjonsevne.
Du tenkte kanskje at det å være etnisk norsk faller inn under etnisitet? Oslopolitiet spesifiserer:
Etnisitet omfatter nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge og språk. Annerledes hudfarge som skyldes spesielle tilstander eller sykdom (albinisme, hudsykdommer) faller trolig utenfor, men kan omfattes av alternativet funksjonsnedsettelse. Selvpåført endring i hudfarge omfattes neppe (bleket hud, solariumsbrunfarge).
Hudfarge og utenlandsk opprinnelse er viktige elementer i vurdering av hvorvidt hat er hat, og problematikken rundt hvorvidt en majoritet kan utsettes for hatkrim er kort belyst i pamfletten:
Kan man bruke hatkrimbestemmelsene når motivasjonen er negative holdninger til en majoritet på grunnlag av et av de vernede hensynene? Eksempelvis slår en afrikansk mann ned en etnisk norsk mann fordi han hater nordmenn. Det klare utgangspunktet er at også dette vil være hatkrim. Denne handlingen er vold som er motivert av negative holdninger på grunn av etnisitet og vil derfor rammes av strl §272 om grov kroppskrenkelse, og vil måtte defineres som hatkrim.
Det at majoritetsbefolkningen har et mindre behov for vern enn minoritetsbefolkningen kan føre til at de utmålte straffene for hatkrim mot majoritetsbefolkningen blir noe lavere.
Politiet hjelper muslimer å anmelde hat
Til tross for at overnevnte eksempel er både nevnt og aktuelt i en by der innvandrere fra MENA-land er overrepresentert i voldssaker, har hatkrimparagrafen ikke blitt benyttet i tilfeller der etniske nordmenn utsettes for vold av innvandrere. Det kan være grunn til å anta at politiet selv ikke registrerer slike saker som hatkrim. Det er nemlig politiet som koder sakene i om lag halvparten av hatkrimtilfellene, ikke den som anmelder eller har blitt utsatt for vold.
– I Oslo anmelder politiet i større grad slik kriminalitet på eget initiativ, for eksempel der politiet er vitne til det. Oslo har en egen hatkrim-gruppe med spesialkompetanse som kun jobber med disse sakene, sa Ingjerd Hansen, seniorrådgiver i Oslo politidistrikt, til Aftenposten.
– De to siste årene har imidlertid religiøs hatkrim kun vært rettet mot muslimer, sa Ingjerd Hansen til avisen i 2020.
Nå vet vi jo en del om politiets såkalte strateger, og Ingjerd Hansen har over tid tilkjennegitt sin mistillit til politiet når det gjelder folk med «annen hudfarge», og hun har også har gitt uttrykk for at det «er ikke noe ordentlig vern mot diskriminering i Norge».
Vi kan altså konstatere at mishandling, ran, voldtekt, drap og grov kroppsskade ikke faller inn under hatkriminalitet, mens kommentarer i sosiale medier er hatkrim. Ut over det får vi bare vente på Politidirektoratets endelige analyse når hele straffesaksrapporten framlegges i mars. Uten å selge skinnet før bjørnen er skutt, kan vi likevel anta at den vil ha stort fokus på nordmenns muslimhat.