Vaksinemotstanden i innvandrerbefolkningen viser seg å være større enn i befolkningen for øvrig. Samtidig er det innvandrerbefolkningen som har eksplosivt høyere smittetall og sykehusinnleggelser. Regjeringens nye dør-til-dør-strategi for å nå ut med korona-informasjon til innvandrerne, avdekker samtidig at skepsisen mot å la seg vaksinere er stor.
Gelatin av svin
Frykten for at vaksinene inneholder gelatin, har gjort vaksineskepsisen stor i de muslimske miljøene, ikke bare i Norge. NTB meldte lille julaften 2020 at et muslimsk råd hadde vedtatt at muslimer kan benytte vaksiner med gelatin, men det har tilsynelatende ingen spektakulær effekt på viljen til å ta vaksine i innvandrerbefolkningen.
Muslimer kan ta koronavaksine, selv om den inneholder gelatin, har det høyeste islamske rådet i De forente arabiske emirater (FAE) vedtatt. Avgjørelsen til FAEs Fatwaråd kommer etter at mange har vært bekymret for at muslimer ikke vil ta vaksiner som inneholder gelatin fra svin. Rådsformann sjeik Abdallah bin Bayyah opplyste at vaksiner med gelatin vil likevel være tillatt for muslimer, og at de ikke er omfattet av islams forbud mot å spise svin.
I Norge er gelatinbekymringen også adressert. Det er nemlig ikke halalsertifisering på vaksinene dersom de inneholder gelatin, og helsemyndighetene kan stå overfor et dilemma om de mottar vaksiner som ikke er sertifisert som gelantinfrie. Lege og muslim Usman Rana er likevel ikke bekymret:
– Islamsk teologi er preget av pragmatikk i spørsmål om helse, sa han til Vårt Land 20. desember.
Men pragmatikken kan se ut til å være mer utbredt blant høyt utdannede muslimer som Rana selv enn i innvandrerbefolkningen for øvrig. FHIs kartlegging viser at vaksineskepsisen er alle høyest blant lavutdannede, ressurssvake muslimer.
På spørsmål om hvor sannsynlig det er at du vil ta koronavaksinen hvis den blir anbefalt for deg, var det flere negative svar blant innvandrere enn i resten av befolkningen.
Samtidig er nærmere halvparten av de koronasmittede i Norge innvandrere, og andelen innlagt på sykehus har steget til over femti prosent.
– Det er klart det bekymrer meg, sa Integreringsminister Guri Melby (V) til TV2 fredag.
Faretruende tall fra Storbritannia
Bradford er en av de mest innvandrertette delene av Storbritannia. En fjerdedel av befolkningen er pakistanske muslimer. Da myndighetene ga tilbud om at Bradford kunne være først til å få teste godkjent vaksine, hadde bare tre prosent av deltakerne en etnisk minoritetsbakgrunn. Og likevel har etniske minoritetssamfunn i Storbritannia mellom 30 og 80 prosent høyere sannsynlighet for å dø av COVID-19 enn hvite briter.
Så hvordan er det slik at de som har størst risiko for viruset, i mindre grad stoler på en regjeringsgodkjent vaksine? spør Shadim Hussain i en artikkel der han problematiserer den omfattende vaksineskepsisen i de muslimske miljøene i Bradford. Ett av svarene han selv peker på er at kjente imamer har uttrykt bekymring for om vaksinene er et gode, og at de offentlig har sagt at vaksinene kan «påvirke millioner».
Dersom skepsisen er tilsvarende blant imamer i resten av Europa, står vi overfor et nærmest uløselig smitteproblem i moskémiljøene.
Færre enn halvparten vil ta vaksine
De norske tallene er ikke mindre faretruende enn de engelske. Det er samsvar mellom de gruppene som har høyest smitteforekomst og de gruppene som ikke vil ta vaksinen, i følge FHIs kartlegging.
• Manglende tilknytning til arbeidsmarkedet var assosiert med lavere vilje til å ta vaksine. Personer på sosial stønad skilte seg særlig ut. I denne gruppen svarte bare 49 % at de ønsket å ta vaksine, 26 prosent svarte nei og 25 prosent vet ikke.
• Det var til dels stor variasjon mellom landgrupper og enkeltland for personer født i utlandet eller med minst én av foreldrene født i utlandet. Det var noe mer skepsis blant dem med to utenlandsfødte foreldre. Det var relativt vide konfidensintervaller, men Øst-Europa og Afrika skilte seg likevel ut i negativ retning.
• Det var ingen klar sammenheng mellom botid i Norge og holdning til vaksine, men klart synkende vaksinevillighet med avtagende kontakt med nordmenn på fritiden. Forskjellen mellom dem som daglig har kontakt med nordmenn på fritiden, og dem som aldri har det, var på 12 prosentpoeng.
Uviljen til å la seg vaksinere viser seg like iboende som evnen til å følge smittevernråd, skal vi tro FHIs rapporter. Det lover ikke godt for det optimistiske anslaget FHI gikk ut med torsdag, der de antyder at hele befolkningen kan være ferdig vaksinert i september.
– De viktigste begrensningene for tempoet på vaksinering i Norge framover er antall tilgjengelige vaksiner og vaksinedoser, sier FHI-direktør Camilla Stoltenberg.
I FHIs mest optimistiske anslag legges det til grunn at tre nye vaksineprodusenter blir godkjent. Det vil i så fall bety flere leveranser til Norge – og vesentlig flere vil bli vaksinert i andre kvartal enn dersom man legger et mer nøkternt anslag til grunn.
– Dersom vi antar at de tre vaksinene blir godkjent (CureVac, Johnson & Johnson og Novavax) og leverer nok fordelt på april til september til å vaksinere 3,5 til 4 millioner personer, vil vi sannsynligvis kunne tilby første dose til alle over 18 år innen utgangen av juli. sa Stoltenberg til NTB.
– Kan vi slippe?
Men hva skal gjøres dersom innvandrerne nekter å la seg vaksinere? Norske myndigheter har allerede iverksatt store informasjonskampanjer for å nå ut til innvandrerbefolkningen, men lite ser ut til å hjelpe.
Nasreen Bagum er leder i Bydelsmødre Norge, og hun har frivillig forsøkt å kontakte innvandrere i bydel Stovner, der smittetrykket er svært høyt. Hun opplyser til TV2 at tvilen om vaksinering er stor blant dem hun har snakket med.
– Jeg har ringt over 100 familier, og da stiller de masse spørsmål – hva slags bivirkninger har vaksinen, tror du vi er trygge, er det frivillig, kan vi slippe. Mange er skeptiske, forteller Shabana Fazal, som er «bydelsmor» på Stovner til TV2.
Som med alle andre dugnader er det alltid noen som ber om å få slippe.