I april i fjor vedtok Stortinget en ny trossamfunnslov. Der heter det at norske trossamfunn som tar imot finansiering fra «land uten trosfrihet», som Saudi-Arabia, Qatar, Emiratene, Iran og Kuwait – kan miste statsstøtten.
Derfor har Dagbladet hentet ut tall hos Valutaregisteret til Skatteetaten over penger som sendes til Norge fra disse landene. Det er første gang slike tall er blitt offentliggjort:
-
- Det er overført drøyt 331 millioner kroner fra Saudi-Arabia til bankkontoer tilhørende norske privatpersoner de siste fem åra. I tillegg er det overført drøyt 14 millioner med overføringstjenester som Western Union og Forex.
- Fra Qatar er det overført over 289 millioner til norske bankkontoer, pluss fem millioner med pengeoverføringstjenester. Fra De forente arabiske emirater er tallet hele 1,3 milliarder over bank til privatpersoner, pluss 20 millioner med Western Union og liknende. Medregnet i tallene er imidlertid også overføring til slektninger, betaling for varer og tjenester og ikke minst overføringer fra norske gjestearbeidere i landene.
- Det største enkeltbeløpet overført fra Saudi-Arabia til en norsk privatperson, er på nesten 30 millioner kroner.
- Drøyt 6,7 millioner ble overført fra bankkontoer i Norge til Iran i 2015 – selv om regimet var underlagt strenge økonomiske sanksjoner.
- Totalt er det fra Saudi-Arabia, Qatar, Iran, Kuwait og Emiratene innført nesten to milliarder kroner av privatpersoner fra 2015 til våren 2020.
Etterlyser strengere tilsyn
Men hvem er det konkret som sender pengene? Det kan vise seg å være svært vanskelig å spore opp. Helge Kvamme er tidligere etterforskningsleder i Kripos og Økokrim, tidligere hvitvaskingssjef i DNB og har ledet avdelingene for gransking og compliance i PwC og advokatfirmaet Selmer. Midlene som sendes til Norge kan nemlig ha gått gjennom flere ledd og «mange jurisdiksjoner», av Kvamme kalt «penger på reise». Derfor mener han at myndighetene må styrke innsatsen for å spore pengenes «arnested» ved å bruke hvitvaskingsregelverket «i et tettere samarbeid med de rapporteringspliktige organisasjonene«.
– Et mer strukturert og målrettet samarbeid mellom offentlig og privat sektor med fokus på analyser av denne typen informasjon innenfor ulike næringer, markeder etcetera, gir større muligheter for å finne bakgrunnen for og formålet med denne type transaksjoner.
Et annet problem er at moskeer kan holde utenlandsk pengestøtte utenfor sine ordinære regnskap som de leverer til myndighetene, typisk i en stiftelse som Brorskapets Amanastiftelsen, som igjen typisk står bak eiendomskjøp. Stiftelser er nemlig ikke underlagt samme krav til åpenhet.
Dagbladet ba også om innsyn i overføringer fra Tyrkia, antakelig fordi HRS har avslørt at det finnes minst ni moskeer i Norge styrt av Erdogans Diyanet, Direktoratet for religiøse anliggender. Etter lengre tids dragkamp har avisen foreløpig ikke fått ut disse tallene.
Kvamme uttrykker bekymring for at internasjonal korrupsjon og bestikkelser kan ligge bak de enorme beløpene som er sendt til Norge:
I den grad det innføres illegale midler til landet, kan det være investeringer særlig i eiendom som kan ha opprinnelse i internasjonal korrupsjon og bestikkelser. Det er indikasjoner på at en ikke ubetydelig del av eiendommer med høy verdi også i Norge har utenlandske eiere, både private og selskaper, sier Kvamme.
– Slike overførsler kan også ha sammenheng med illegal bruk av midler som har en legal opprinnelse; dette kalles gjerne «omvendt hvitvasking», ettersom den tradisjonelle hvitvaskingsformen er å søke å investere midler med illegal opprinnelse inn i et legalt marked; for eksempel eiendomsmarkedet. Terrorfinansiering og betaling av bestikkelser ved internasjonal business er eksempler på slik form for hvitvasking av penger. Midlene har sin opprinnelse fra for eksempel legal forretningsvirksomhet, men benyttes til å bestikke seg til nye markeder og muligheter.
Hva gjør statsminister Solberg med dette? Viser hun muskler raskt, eller er det Stortinget som må gripe fatt i pengestrømmen fra diktatur i Midtøsten? Hvem konkret av privatpersoner og organisasjoner/foreninger/moskeer er det som har mottatt de svimlende beløpene? Konkret innsyn i dette bør ha stor offentlig interesse.