Det eneste jeg kan si om dommen som falt i dag, er at den er altfor mild. Ett år og åtte måneder dekker ikke det Laila Bertheussen har gjort, som jeg heller ikke er i tvil om at hun er skyldig i. Det hun har iverksatt er særdeles alvorlig og utgjør en betydelig trussel mot vårt demokrati.
Hvis ikke statsråder og stortingspolitikere skal kunne føle seg trygge i vervet, skjønner vi alle hva som kan skje på sikt. Ikke bare vil folk kvie seg for å ta på seg viktige samfunnsoppdrag, men vi kan ende med særdeles kostnadskrevende sikkerhetstiltak og et mer lukket samfunn der makta distanserer seg enda mer fra folket.
Motivet
Bertheussen ble tiltalt for brudd på straffelovens paragraf 115 (angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet) for blant annet vandalisme og brannstiftelse ved egen bolig og bil, og for å ha sendt trusselbrev til egen familie og til FrP-paret Ingvil Smines og Christian Tybring-Gjedde.
Beveggrunnen til Bertheussen er at hun reagerte sterkt på fokuset som ble satt på egen familie i teaterstykket Ways of Seeing på Black Box, der en rekke navngitte personer ble knyttet sammen i et nettverk som «gjør Norge mer rasistisk». Et sentral virkemiddel i denne oppsetningen er å vise film i bakgrunnen på scenen, filmer fra hjemmene til det påståtte «nettverket» som teaterets folk har snikfilmet over flere måneder. Bertheussen skal således ha utført ugjerningene selv, på en slik måte at skylden skulle knyttes opp til teateret.
Selvsagt opplevde flere seg invadert av dette teaterstykket. Man visste heller ikke, og vet enda ikke, hva teatergruppen har på film av private forhold utover det som er vist offentlig. Det i seg selv kan skape uttrygghet. Folkene bak Ways of Seeing har gjort seg selv til et slags offer og dessuten slengt ut en rekke beskyldninger, ikke minst om undertegnede, da de åpenbart tror at de sitter på den hele og fulle sannheten. For eksempel har de hevdet at jeg var nyhetsledende i saken, noe blant andre Dagbladets konspiratoriske Martine Aurdal, slukte rått. På samme måte som Aurdal hevder at Bertheussen «jazzet med jentene og kontrollert lekkasjer til pressen».
Messengertråd
Det kan godt være at Bertheussen kontrollerte lekkasjer til pressen, men det må i så fall være utenom HRS. Da den første hendelsen skjedde ved Wara/Bertheussens bolig, ble jeg gjort kjent med dette via Bertheussen, men ga den videre til NRK. Gjett hvorfor? Jo, fordi vi som en bitteliten organisasjon ikke har ressurser til å følge opp en så alvorlig sak. Men så hadde det seg jo også slik at Filter Nyheter viste seg å være først på ballen. Hvem lekket til dem?
Så var det «jazzet med jentene». Dette viser tilbake til det som skulle vise seg å bli en sentral del av rettssaken, nemlig denne messengertråden på Facebook som fire av oss er navngitt i. Det er, foruten undertegnede, Ingvil Smines Tybring-Gjedde, Line Miriam Haugen (tidligere Sandberg) og Gry-Anette Rekanes Amundsen. Det er jo en «bukett» som var sukkertøy for konspirasjonsjournalistene. For ifølge dem skulle en tro av det var vi som styrte Norge, ikke minst fordi noen er gift med den eller den. Vi hadde visstnok makt og myndighet langt utover våre demokratiske institusjoner og utøvende myndigheter – og så var vi «bestevenner».
Venninnetøv
Nei, vi er overhodet ikke venninner med Bertheussen. Og de fleste av oss har ikke engang møtt henne. Jeg hilste kort på Bertheussen en gang, da jeg møtte henne på et arrangement i regi av Ways of Seeing. Så hva er det vi som er på denne messengertråden har til felles? Det har selvfølge de navlebeskuende mediene ikke klart å fange opp. Så la meg ta det i klartekst: vi har personlig eller via vår nærmeste opplevd å blitt beskyldt, gjerne grove beskyldninger, for ett eller annet i media. Etter samme mal som Ways of Seeing, bare at sistnevnte er et teaterstykke – det reelle spinnville teateret utspiller seg derimot i de etablerte mediene. Rett og slett fordi de samme nekter å forholde seg til realitetene. Fakta ødelegger som kjent en god historie.
Bertheussen ble i utgangspunktet invitert inn for at hun kunne få en arena for utblåsing for de offentlige beskyldningene, som – til tross for dekke av kunst – tilsynelatende gikk svært inn på henne. Men hun endret atferd på tråden. Det vi andre så på som spinnvill humor, gjerne ironisk og svart som natta, kunne Bertheussen tilsynelatende ta langt mer alvorlig. Hun ble også mer intens, og virket oppglødd etter at den ene hendelsen etter den andre fant sted. Litt som en idrettsutøver som slo pers etter pers. Hun var heller aldri redd, og det til tross for at flere av hendelsene skjedde når hun visstnok var alene hjemme.
Mistanken
Da mistanken kom om at det kunne være Bertheussen selv som sto bak, falt mange brikker på plass. Om så var, skjønte vi jo at vi sto overfor en særdeles alvorlig situasjon. Vi snakket tross alt om hendelser som rammet sjefen til PST, justisministeren. Skulle vi så tipse PST om mistanken, om enn så vill den hørtes ut? Eller skulle vi tipse statsministeren? Løsningen ble som de fleste i dag kjenner til at daværende statsråd Smines Tybring-Gjedde nevnte saken til egen departementsråd, som jo også var justisministerens departement. Ja, du snakker om absurd situasjon. Jeg lurer enda på hva denne departementsråden tenkte om oss – er de blitt klin sprø? antar jeg. Men departementsråden gjorde åpenbart sin plikt, da statsminister Solberg har ymtet frempå at hun «hadde hørt kort om dette» før PST siktet Bertheussen. Men jeg vil også anta at Solberg fant informasjonen rimelig urealistisk.
Hvordan mistanken «så tidlig» falt på Bertheussen, lurte også PST på da jeg var i avhør. Det er ikke mer hemmelig enn at når noe går som en and, kvekker som en and og høres ut som and, så er det gjerne en and. Det er vel det som kalles indisier i en rettssak. Det var rett og slett for mange piler som pekte tilbake på Bertheussen, og atferden hennes sto overhodet ikke i stil med hva hun og Wara ble utsatt for av angrep på eiendommen, ei heller hennes reaksjoner på trusselbrev til ekteparet Tybring-Gjedde.
Atferd
Vi har for øvrig langt på vei sett samme atferd i rettssaken. Det virker som Bertheussen tror hun er med i et spill. At hun står på en scene der hun eksempelvis bruker hjemmelagede vesker som en rekvisitt til å formidle et underliggende budskap. Dagens veske viser en enhjørning, og er det noe vi vet om dem så er det at de er fabeldyr. Hun har heller ingen problemer med å omtale Smines Tybring-Gjeddes redsel for trusselbrevene for persilleblad-reaksjon og at de (ekteparet Tybring-Gjedde) «løp rundt som forskremte gjess» – altså i motsetning til henne selv som åpenbart ser seg selv som en løvinne. En løvinne som kjemper for sin uskyld, mot det totalt udugelige PST og alt annet som ikke taler til hennes fordel, i Bertheussens optikk.
Det finnes ingen unnskyldning for det Bertheussen har gjort, det eneste som taler hennes sak er at hun kan ha en eller annen sykdom som hun ikke kan kontrollere. Kanskje hun rett og slett ikke vet hva hun har drevet med, men det er ikke opp til oss å diagnostisere. Hva gjelder hennes psykiske helse er det opp til psykiatrien å vurdere, vi andre må forholde oss til faktiske hendelser.
Så gjenstår det å se om mediene klarer å ta innover seg hvilken rolle vi messenger-involverte har i denne saken. Personlig ble jeg overrasket over hvor sentral denne tråden ble i rettssaken, der jeg også tror mitt navn ble nevnt omtrent daglig. Det burde i seg selv kvalifisere til at jeg ble innkalt som vitne, særlig siden medienes gjengivelse har stått til stryk. Ikke minst står det til stryk at Filter Nyheter tok seg den absurde friheten å publisere en haug av private messengermeldinger. En ting er at det er lavmål da aktuelle meldinger fra denne tråden allerede var forhåndsvurdert av PST (men Filter Nyheter mente å vite bedre?), men ingen medier har stilt det sentrale spørsmålet: Hvor fikk Filter Nyheter disse meldingene fra?
Men (de venstreorienterte) mediene er jo noe for seg selv. Bare for et par dager kom følgende spørsmål fra Dagbladets journalist, Nora Lindtner:
Jeg holder på med en sak om Laila Bertheussen og hvordan livet vil bli etter dommen. I den forbindelse vil jeg gjerne høre fra venninnene hennes i den mye omtalte chattegruppa.
Hvordan har ventetiden vært for deg?
Hva slags scenarioer ser du for deg etter dommen?
Tror du Bertheussen vil bli frikjent eller dømt?
Hva slags tanker har du om rettssaken som var?
Jeg svarte ikke, men kortsvaret er: fjott.