«I samsvar med instruksjonene fra republikkens president ble CCIF oppløst i Ministerrådet», twitret innenriksminister Gérald Darmanin onsdag ettermiddag.
CCIF står for Collectife contre l’islamophobie en France og ble startet opp i 2003. Foreningen tilbyr juridisk støtte og psykologisk hjelp til ofre for angivelig islamofobi. Sent i november erklærte Darmanin at CCIF er «islamistisk» og jobber mot republikken.
2. desember ble derfor CCIF oppløst i det franske Ministerrådet. CCIF har gjennom årene markert seg eksempelvis som forkjempere for hijab og burkini, og en størrelse som Gilles Kepel har anklaget CCIF for å fremme uriktige påstander om islamofobi i Frankrike og slik tilsløre Frankrikes problem med terror. Kepel har gått så langt som å mene at CCIF fremstiller Frankrike som «et gulag for muslimer».
CCIF tok selv noen forebyggende grep da foreningen så hvilken vei det bar etter Darmanins uttalelser sent i november. Fredag for en uke siden kunngjorde foreningen at den selv hadde oppløst seg, og at hovedvarteret og aktiviteter var flyttet til utlandet. Dette aksepterte ikke den franske regjeringen: – Vi kan ikke godta en fasadeoppløsning, og vi må derfor sette en stopper for denne handlingen, sa regjeringens talsperson, Cabriel Attal.
CCIF har anklaget innenriksministeren for å ha «gitt etter» for «ekstreme» på høyresiden.
Frankrike trenger vår fulle støtte nå i kampen for overlevelse
Etter drapet på Samuel Paty er også to andre foreninger oppløst av Ministerrådet. BarakaCity er den ene, som av Darmanin har blitt anklaget for å ha bånd til «radikale islamistiske bevegelser», og også for å «legitimere terrorangrep». Grunnleggeren av BarakaCity, Idriss Sihamedi, henvendte seg da direkte til president Erdogan og ba om asyl for ham selv og hans stab, ettersom «jeg ikke er trygg lenger i Frankrike». En annen forening som er oppløst etter drapet på Samuel Paty er Cheik Yassine-kollektivet. Lederen der, Abdelhakim Sefrioui, er tiltalt for medvirkning til drapet på Paty.
Macron og hans regjeringskolleger har åpenbart tenkt å legge handling bak uttalelsene om å bekjempe politisk islam. Dette bør alle vesteuropeiske toppolitikere merke seg, og også mediene, som har hatt en betydelig rolle i å fremelske personer og miljø som åpenbart er styrt av politisk islam eller som er islamofile, typisk akademikere.
Vest-Europas ledere må stille seg skulder ved skulder med Macron og den skadeskutte franske republikken. Det handler nå om en kamp for overlevelse som et fritt og åpent demokrati.