Danmark strammer ytterligere inn på området innvandring. Nå er det statsborgerskapet det handler om. Dersom en utlending begår kriminalitet som fører til fengselsstraff, skal vedkommende avskjæres fra å kunne oppnå dansk statsborgerskap. I friske ordelag begrunner utlendinge- og integreringsminister, Mattias Tesfaye, Regjeringens beslutning slik:
«Det er jo helt grotesk at man starter med å overtrede lovverket så voldsomt at man får en fengselsdom, og deretter ber man om å få statsborgerskap.»
I dag er det slik at utlendinger utelukkes fra statsborgerskap hvis de har en ubetinget fengselsstraff på ett år, eller tre måneder dersom straffen handler om personfarlig kriminalitet. Personer med mildere dommer kan i dag oppnå statsborgerskap etter en periode med karantene. Det er disse dørene Socialdemokratene nå vil lukke igjen.
– I fremtiden vil vi gjøre det til unntaket, så utgangspunktet er at man ikke kan få statsborgerskap hvis man har en fengselsdom, sier Tesfaye.
Folketinget skal behandle enkeltsaker
Det er et utvalg i Folketinget som skal kunne gi enkeltpersoner unntak fra nytt regelverk.
Stramningen kan f.eks. ramme personer med en voldsdom på 60 dages fængsel eller en dom på et halvt år for indbrud. Disse personer vil kun kunne opnå statsborgerskab, hvis et flertal i Folketingets særlige Indfødsretsudvalg vælger at give dem det.
Både Dansk Folkeparti, Venstre og De Konservative støtter Socialdemokratiets (S) forslag, skriver Jyllands-Posten. De Konservative har tidligere fremmet liknende forslag, med da stemte S og Venstre mot.
De Radikale (søsterpartiet til norske Venstre, red.) er sterkt kritiske til forslaget om lovendring. Partiet mener at utvalget i Folketinget vil kunne vingle fra sak til sak som legges på bordet deres til behandling: «Har politikerne en god dag, og gjør folk et godt inntrykk, kan man kanskje få en dispensasjon», sier talsperson Susan Kronborg. Mens Enhedslisten (Rødt i Norge, red.) mener at folk med flekker på rullebladet blir satt i «en fullstendig rettsløs tilstand». Partiet frykter politikerne vil forskjellsbehandle søkere om statsborgerskap etter om de har vesteuropeiske eller ikke-vestlige navn.