Politikk

Kraftig nedjustering av ghettoområder i Danmark

Danskene ser ut til å lykkes i kampen mot ghettoområdene.

Mens norske politikere er lite villig til å innrømme at vi har ghettoområder i eller ved ulike storbyer i Norge, har danskene gått rett inn i problematikken og gjort en rekke omfattende tiltak, som for eksempel riving av boliger og betalt kriminelle for å flytte. I tillegg har boligselskaper tatt skjeen i egen hånd og opprettet såkalte trygghetsteam som består av tidligere politifolk.

Nå kan nyhetsbyrået Ritzau melde at den danske listen over ghettoområder er slanket betraktelig, den er juster fra 28 i fjor til 15 i år. Det er Samferdsel- og boligdepartementet som forvalter denne listen.

Ghettolisten

Blant de 13 som er gått ut av listen, er tre områder i København, herunder Bispeparken, og områder i Taastrup, Holbæk, Vejle, Kolding, Aarhus, Køge, Guldborgsund, Odense, Fredericia og Silkeborg.

Ghettolisten betyr at man faller inn under kriterier som lav tilknytning til arbeidsmarkedet, høy andel ikke-vestlige innvandrere og etterkommere, høy kriminalitet og høyt antall straffedømte, lav utdannelse og lav inntekt. Regjeringen betegner et boligområde som en ghetto hvis det har minst 1.000 innbyggere, og der mer enn 50 prosent av dem er innvandrere eller etterkommere fra ikke-vestlige land.

I tillegg må minst to av følgende fire kriterier være oppfylt:

  • Mer enn 40 prosent av innbyggerne i alderen 18-64 år har ingen tilknytning til arbeidsmarkedet eller utdanning.
  • Andelen innbyggere som er dømt for brudd på straffeloven, våpenloven eller narkotikaloven er minst tre ganger høyere enn landsgjennomsnittet.
  • Flere enn 60 prosent av innbyggerne i aldersgruppen 30-59 år har ingen annen utdanning enn grunnskolen.
  • Gjennomsnittlig bruttoinntekt for skattepliktige innbyggere i alderen 15-64 år (unntatt studenter) er mindre enn 55 prosent av gjennomsnittlig bruttoinntekten i hele regionen.

Hvis et boligområde har oppfylt myndighetens vilkår for å bli stemplet som en ghetto i fire år, defineres det som et «hardt ghettoområde». Da er det et krav at boligområdet kutter ned på sine offentlige utleieboliger, slik at de offentlige boligene ikke vil overstige 40 prosent av områdets boliger i 2030. Det skal lages en utviklingsplan som skal godkjennes av boligstatsråden.

At områder tas ut av listen, inkludert harde ghettoområder, betyr ikke at utviklingsplanene kastes i søpla. Også danskene vet at ting kan endre seg raskt.