Ytringsfrihet

Ikke-vestlig innvandring og humor – en farlig kombo

Skal jeg nå også dra inn ikke-vestlig innvandring i humordebatten, hører jeg folk sukke oppgitt ... Ja, det er ikke til å komme forbi at ikke-vestlig masseinnvandring, især fra islambeltet, også har store konsekvenser for hva man kan spøke med og hvordan.

Skal jeg nå også dra inn ikke-vestlig innvandring i humordebatten, som raser her og der i norske medier, ikke minst i de sosiale mediene, hører jeg folk sukke oppgitt … Ja, det er ikke til å komme forbi at ikke-vestlig masseinnvandring, især fra islambeltet, også har store konsekvenser for hva man kan spøke med og hvordan.

Spøk til side

Fra før vet vi jo at islam må en spøkefugl eller karikaturtegner holde seg borte fra. Med Black Lives Matter, identitetspolitikk, krav om safe spaces, forventninger om et liv uten krenkelse og fornærmelse og annen kulturimport fra det store utland og de ledende (faktisk!) universitetene, så utvides listen av tabu omtrent daglig. Heldigvis er det også motkrefter.

Et nylig skrekkeksempel peker seg ut: Dplay og TVNorge besluttet tidlig i desember å avpublisere den populære julekalenderen «Nisser over skog og hei», en oppfølger til «Nissene på låven». Begrunnelsen var at én av karakterene, Ernst Øyvind, spilt av den suverene, produktive, hjertevarme komiker Espen Eckbo, visstnok falt inn under det rasistiske begrepet blackface. Beslutningen er i alle fall delvis omgjort, heldigvis.

Det vi må insistere på er at dersom vi skal akseptere større mangfold – religiøst, kulturelt og på annet vis – så skal toleranse og humor være med på kjøpet.

At komikere i Norge lager karakterer av asiatere, afrikanere, partysvensker og polakker, er en konsekvens av at Norge har blitt et mer sammensatt samfunn. Jo mer mangfoldig, desto mer toleranse kreves det. Dersom ikke, vil både humor og andre ytringer bli helt tamme og innholdsløse. Frykten for å bli stemplet som fordomsfull, rasist, slem vil øke selvsensuren.

Begrense ytringsfriheten

Som den kjente danske redaktøren og forfatteren Flemming Rose har påpekt, så er det mange som ikke helt er bekvem med påpekningen av at nasjonalstaten er rammen for fred og stabilitet i Europa, for den passer ikke med forestillingen om at nasjonalisme er roten til alt ondt.

I en mye lest kronikk i 2015, skriver han om sin bekymring for hva nedbyggingen av homogene nasjonalstater i Europa kan føre til:

Jeg er bekymret for at man vil begrense friheten, ikke styrke og utvide den. Og man vil gjøre det med henvisning til at det er nødvendig for å sikre den sosiale fred og unngå kultursammenstøt.

Det er dypt paradoksalt at de mennesker som hyller mangfold når det gjelder kultur, religion og etnisitet ikke står klare til å akseptere et tilsvarende mangfold for ytringer.

Rose var klar på at et multikulturelt samfunn trenger mer, ikke mindre, ytringsfrihet, hvis det skal kunne romme et voksende mangfold på en trygg måte i et fritt samfunn.

Det tragikomiske er at det er aktivister som mener seg å være både anti-rasister og som er tilhengere av en fortsatt raus og liberal innvandringspolitikk, for slik med nesten nødvendighet å øke presset mot toleransen ytterligere. Den logiske sluttpunktet om vi fortsetter en mangfoldig og raus innvandringspolitikk er den store tystnaden – absolutt stillhet, samtalens sammenbrudd, den forviste latter.

Stedt til hvile

Av de som står fram med fullt navn er det i hovedsak etniske hvite som uttaler seg på vegne av mørke, bemerket komikeren Zahid Ali, som legger til:

Det er veldig mye «krenking» nå, og det er vanskelig for standupkomikere å forholde seg til det, om vi må endre manus og så videre,

Og Ernst Øvind selv? Der har skaperen Espen Eckbo stedt karakteren til hvile, og publisert en nøktern, mildt ironisk og varm nekrolog over den brave sørlending, som avslutter slik:

Men som alle komplette personligheter, hadde også Ernst Øyvind en mørk side. Han kunne både provosere og virke støtende, vel å merke uten å mene det eller forstå det selv. Så på vegne av den avlidne og til alle som har blitt såret eller følt ubehag i møte med Ernst Øyvind: Unnskyld! Det var ikke meningen.

Skaperen har nå tatt Ernst Øyvind tilbake og gitt ham sin endelige hvile. Det er en trøst å vite at nettopp det å få hvile, er akkurat hva Ernst Øyvind selv stort sett ønsket seg.

Vi lyser fred over Ernst Øyvind Tvedts minne.

Så skal vi utvikle et mangfoldig, trygt og inkluderende Norge, som komiker Eckbo ser ut til å fremme i sin nekrolog – og her tror jeg han har hele det gamle Norge med seg – så er en fornuftig innvandrings- og en mild, men bestemt, assimileringspolitikk faktisk helt avgjørende.

When in Norway, Do As the Norwegians.

Alt godt har forutsetninger, ingenting kommer av seg selv.