Forskjellsbehandling og diskriminering

HV-uniform versus nikab

Universitetet i Tromsø har ingen problemer med å nekte noen å bruke Heimevernets uniform, men heldekkende plagg på muslimske kvinner tør de ikke si nei til.

Kommentator i Nordlys, Tone Angell Jensen, er ikke spesielt imponert over universitetsledelsens prioriteringer.

«Det glipper fullstendig for Universitetet i Tromsø når man nekter medlemmer av Heimevernet å komme på jobb i uniform på Heimevernets dag, samtidig som man åpner for heldekkende plagg som niqab og burka i undervisningen.»

Bakteppet er at det 4. desember var Heimevernets dag, der det ble lansert en kampanje, «Uniform på jobben», over hele landet. Soldatene i HV, totalt 40.000 personer, ble således oppfordret til å stille på jobb eller studiested i HV-uniformen. Deltakelsen var frivillig og avhengig av arbeidsgivers/studiestedets støtte.

Forsvarsets forum var begrunnelsen for kampanjen, med overskriften «Takk for at jeg får låne arbeidstakeren din», følgende:

«Heimevernet gjør dette fordi vi ønsker å synliggjøre for Norge hva HV er og hvilke personer som utgjør Heimevernet. Jeg håper en slik dag vil skape interesse og entusiasme for både Heimevernet og Forsvaret.»

En av studentene ved UiT søkte om å få ha på uniformen, men fikk blankt avslag. Den viktigste årsaken var, ifølge Angell Jensen, at universitetet «har en del studenter og ansatte hvor forholdet til militært og uniformert personell er annerledes enn hos oss.»

Den forklaringen fikk samme Angell Jensen opp i det røde feltet.

«Hva da med de ekstremt kvinneundertrykkende plaggene niqab og burka, som ikke bare er en religiøs uniform på kroppen, men også skjuler identiteten til bæreren? Jeg kjenner til flere kvinner som har flyktet fra sterkt undertrykkende regimer, det være seg presteskapet i Iran eller andre religiøse diktaturer. De får frysninger av å se at middelalderskikkene følger etter dem til Norge, som ansiktsløse gjenferd, og gjenopplive traumer de har forsøkt å bli kvitt. Dette er kvinner som jobber iherdig for å få naive nordmenn til å forstå at religiøse plagg ikke hører hjemme på offentlige tjenestepersoner, som hijab i politiet, for eksempel. Fordi dette bringer med seg sterkt ubehagelige assosiasjoner fra deres tidligere liv.»

Angell Jensen har helt rett. Dette er kvinner, også menn, som ikke bare mener at deres (tildelte) frihet frarøves, men også at det skaper sterke skillelinjer mellom oss og dem. Så kan det være at «UiTs intense og håpløse kaving etter å være politisk korrekt fører til at institusjonen latterliggjør seg selv i offentligheten», som Angell Jensen kommenterer, men problemet er (også) et annet og straks større:

Alt du kan forlange fordi det er innbakt i en religion. 

Den såkalte religionsfriheten, som prompte burde vært omdøpt til religiøs frihet for også å sikre fravalg av all religion, holder på å kvele de frihetsorienterte samfunnet, ja selv ytringsfriheten er truet. Men våre nasjonale politikere er for feige til å ta et grep, de vil helst at berørte aktører selv skal ta beslutningen om hvorvidt f.eks. nikab og burka skal være tillatt. Det samme gjelder hijab på småjenter. Politikerne frykter å stå igjen med regningen – færre velgere. Så får Norge seile sin egen sjø.

Selv slår jeg et slag for en årlig HV-uniform-dag, som ingen kan eller bør nekte. For det kan være at vi trenger å bli minnet på at vi i Europa er inne i en historisk lang fredstid. Vi har «glemt» hva ufred kan bringe, samtidig som vi tvinges på krenkelsesfesten der mørke krefter humrer i skjegget over vår manglende evne til å sette foten ned i woke-tåka. Ja, hva kan vel gå galt?