Politikk

FrP: Kristne skal prioriteres som flyktninger

Statsbudsjettet er i boks. Der måtte Regjeringen gå med på at kvoteflyktninger til Norge skal prioriteres blant kristne, jesidier og de forfulgte ahmadiyyamuslimene.

Siv Jensen og Fremskrittspartiet er blitt enige med Regjeringen om neste års statsbudsjett. Mange har vært spent om FrP ville klare å få Høyre, Venstre og KrF med på å redusere antallet kvoteflyktninger, som har vært et krav. Det kravet kom de ikke gjennom med, hvilket ville vært tilnærmet et «under» med KrF og Venstre.

Fokus på hvem

Men det betyr ikke at FrP går med bøyd nakke etter disse forhandlingene. For noe av det vesentlige de har oppnådd er hvem som skal hentes som kvoteflyktninger. Her har FrP klart å få Regjeringen med på en prioriteringsliste. På denne listen står først og fremst kristne forfulgte. Det er godt gjort, da denne gruppen – underlig nok – har vært oversett i alle disse årene antallet flyktninger bare har økt og økt. KrF i regjering har heller ikke brydd seg nevneverdig om dem.

Deretter har FrP fått gjennom at de to andre gruppene som skal prioriteres som kvoteflyktninger er reelle forfulgte jesidier og ahmadiyyamuslimer.

Det er faktisk et betydelig gjennomslag, da det handler både om antallet som innvandrer og type innvandring. Ahmadiyyamuslimer regnes ikke som «ordentlige» muslimer, mens jesidier har vært forfulgt en rekke ganger, ikke minst med massakre av IS.

Det kan være at FrP tenker langsiktig her, for om de hadde fått justert ned antall kvoteflyktninger til f.eks. 2.000 så kunne den reduksjonen bli «spist opp» av hvem som kommer.

Dessuten bør det ikke være underlig at et kristent land som Norge prioriterer kristne, slik muslimske land burde prioritere muslimer.

Økte krav

FrP har også fått gjennom andre sentrale krav på innvandringsfeltet.

Ikke minst gjelder det at midlertidig opphold heves fra tre til fem år. Dette har vært en kamp FrP årevis har kjempet for. Innstramningen betyr at man får en lenge periode for å vurdere om folk faktisk trenger beskyttelse eller skal returneres.

I tillegg strammes underholdskravet inn, da ved at introduksjonsstønad ikke lenger regnes som inntekt. Det betyr igjen at for at å kunne hente familie til Norge, må man ha selvstendig arbeidsinntekt.

Det vesentlige med de to siste kravene er at det er lovendringer, mens antallet kvoteflyktninger avgjøres hvert år.

Så har vi glemt å sjekke hvordan det står til med HRS’ budsjett til neste år – men vi regner med at det er som det bruker å være. Null endring.