Ifølge en ny EU-dom, som er juridisk bindende for medlemsstatene, har den syriske hæren gjentatte ganger begått krigsforbrytelser. Domstolen finner at borgerkrigen innebærer at alle vernepliktige, uavhengig av enhetstilknytning i militæret, vil delta direkte eller indirekte i krigsforbrytelser, og at dette er et grunnlag for beskyttelse.
Dette melder det svenske migrasjonsverket, som har oppdatert det juridiske grunnlaget for å søke opphold i Sverige for syrere. Det betyr at i utgangspunktet skal syrere nå bevilges flyktningstatus i Sverige.
Parallelt har migrasjonsverket mottatt ny landinformasjon fra blant annet European Asylum Support Office (EASO) og danske innvandringsmyndigheter (DIS). Det viser at i utgangspunktet alle som er innkalt til militærtjeneste i den syriske hæren, nå står i fare for å bli utplassert i frontlinjekampene, blant annet i Idlib-provinsen nordvest i Syria. FN skal flere ganger under krigen ha påpekt at den syriske hæren begår gjentatte krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.
– Alle vernepliktige risikerer nå å bli tvunget til å begå eller medvirke til krigsforbrytelser. Å risikere å måtte begå eller delta i krigsforbrytelser er grunnlag for å få beskyttelse i Sverige, sier fungerende juridisk direktør Carl Bexelius i migrasjonsverket.
Norge
Nå er ikke Norge med i EU, men det ville vel ikke overraske om vi skal legge oss på samme linje. Det har vi gjort tidligere, da med personer fra Eritrea som kunne risikere livslang militærtjeneste.
I den siste oppdateringen fra Landinfo i Norge, som er fra 10. februar i år, heter det at for «veldig mange unge menn er det spørsmålet om militærtjeneste som var den viktigste faktoren som avgjorde om de flyktet fra landet, og det er en viktig faktor når beslutningen om en eventuell retur skal tas».
Samtidig viser de til en studie fra UNHCR (mars 2019) der det fremkommer at spørsmålet om fritak fra militærtjenesten ikke er den viktigste faktoren når flyktninger i nabolandene vurderer retur.
«Listen over hvilke faktorer som er viktige for flyktningene toppes gjennomgående av sikkerhetssituasjonen, etterfulgt av andre forhold som tilgang til basistjenester, tilgang til levebrød og mulighet for å få tak over hodet. Forbedring av sikkerhetssituasjonen er den viktigste faktoren for dem som har returnert, eller som har konkrete planer om retur (UNHCR 2019a).»
Landinfo viser også til at dette ble ytterligere underbygget i en større studie foretatt av Verdensbanken, blant annet basert på data fra UNHCR, som viser at det er sikkerhetsrelaterte forhold som er blant de viktigste faktorene når flyktninger vurderer å returnere (World Bank 2020).
Skal vi tolke det til at situasjonen har endret seg dramatisk siste tid eller at det er flyktninger i nabolandene til Syria som ikke frykter for militærtjeneste?