Skolevolden i den flerkulturelle Osloskolen øker i et skremmende tempo, også i 2019. I bydel Nordstrand – Søndre Nordstrand er tilfellene av grove hendelser mot lærere tredoblet på ett år. Totalt sett er det mer enn en dobling av den registrerte volden mot ansatte i Osloskolen over en 3-årsperiode og opp mot en firedobling av elevvolden over en 5-årsperiode, viser Osloskolens årsrapport for 2019.
Er det nedsatt en egen kommisjon eller en egen offentlig høring? Nei.
Ikke et skoleproblem
Omfanget av vold og trusler på skoler i Oslo har økt kraftig og er det største arbeidsmiljøproblemet i skolene i hovedstaden, mener hovedverneombudet. Slike hendelser gir flere lærere langvarige, psykiske plager, sier hovedverneombud Einar Osnes i Utdanningsetaten i Oslo.
Likevel nekter politikerne tilsynelatende å ta inn over seg at skolevold ikke egentlig er et skoleproblem. Det er et voldsproblem som tilfeldigvis utspiller seg på en skole, og det er direkte knyttet til innvandring og elendig integrering. Hvordan skal de samme som applauderer mer innvandring finne løsninger på volden det medfører?
Vold og trusselhendelser mot ansatte – Årsrapport 2019 byr på skremmende statistikk for Oslo.
Tall for 2019 – volden i Osloskolen – (8 skoler har ikke besvart):
- Antall rammede ansatte i 2019: 1.629 personer – som er 246 flere enn i 2018, en økning på 18 prosent.
- Antall hendelser i 2019: 4.840 – det er 768 flere hendelser enn i 2018, en økning på 19 prosent.
- Antall svært alvorlige hendelser: 592 – som tilsier 147 flere alvorlige hendelser enn året før, en økning på hele 33 prosent.
Alle tabeller med kilde Osloskolen.
- Av alle de innmeldte hendelsene ble fire meldt til Arbeidstilsynet (meldt etter Arbeidstilsynets definisjon på «alvorlig skade» som er: enhver skade, fysisk eller psykisk, som medfører varig eller lengre tids arbeidsudyktighet).
- Av alle de innmeldte hendelsene ble 46 hendelser politianmeldt.
- I ordinære skoler er det vanligvis 1–3 elever som står for de fleste hendelsene.
- Det er flest hendelser per ansatt i spesialskoler/spesialgrupper/tilrettelagt opplæring.
- De fleste av elevene som er involvert er i alderen 6–12 år.
Alvorlige voldsepisoder øker mest
Det er flest og økende svært alvorlige hendelser mot ansatte i ordinære skoler i skolegruppe A (se under), med 140 alvorlige hendelser, altså rundt en tredobling fra 2018 ved skoler i området Nordstrand – Søndre Nordstrand. Deretter kommer skolegruppe C (89 stk.), området Alna til Stovner, der hendelsene har avtatt noe.
De svært alvorlige voldshendelsene har økt i seks av åtte skolegrupper. Det er verdt å merke seg at vi snakker om registrerte hendelser, mens den reelle forekomsten kan være langt høyere.
Alvorlige og svært alvorlige hendelser inkluderer biting, spark, slag og trusler, inkludert bruk av gjenstander eller våpen. Det er den ansatte selv som vurderer alvorlighetsgraden.
Dersom man tar en titt på skolegruppene, er det utvilsomt høyest voldsforekomst ved skolene der innvandrertettheten er høy.
Selv om det ikke framkommer direkte i rapporten at det er innvandrertette bydeler som er overrepresenterte i voldsstatistikken, er det ikke vanskelig å avkode skolegruppene. I Oslo kommune er det langt over hundre grunnskoler. Kommunen har valgt å dele skolene inn i seks grupper, ut fra en geografisk tilhørighet. Skolegruppe A favner om skoler i området Nordstrand – Søndre Nordstrand. Skolegruppe B strekker seg fra Gamle Oslo til Østensjø. Skolegruppe C har skoler i området Alna til Stovner, mens skolegruppe D strekker seg fra Grünerløkka, Bjerke og Grorud. Skolegruppe E favner om Nordre Aker, Sagene og St. Hanshaugen, mens skolegruppe F har skoler i området Vestre Aker, Ulleren og Frogner.
Men mest interessant er kanskje den omfattende volden i skolegruppe U22. Denne skolegruppen er et forsøksprosjekt som beskrives på følgende måte:
U22: «TRYGGE og VARME ungdomsskoler» er et prosjekt for 14 rene ungdomsskoler i Oslo med tre års varighet med oppstart i august 2018. Skullerud skole er blant skolene som deltar i prosjektet.
Deltakere:
U22 er organisert som et prosjekt for følgende 14 skoler: Apalløkka, Bjørnholt, Ellingsrud, Frydenberg, Granstangen, Haugerud, Hauketo, Holmlia, Jordal, Lofsrud, Skullerud, Sofienberg, Stasjonsfjellet, Tokerud.
Prosjektet er altså et slags forsøk på å forbedre «verstingene» fra de mest innvandrertette skolene. Men til tross for iherdig innsats er det likevel høy forekomst av både alvorlige og svært alvorlige voldsepisoder i det «trygge og varme» prosjektet, der målsettingen er:
- Bedre læringsresultater og høyere grunnskolepoeng
- Øke motivasjonen for elevene på 8.,9. og 10. trinn
- Skape trygt læringsmiljø – redusere mobbing
- Redusere fravær
- Bedre tilbakemeldingene i fag og ferdigheter
Det er ikke lett å si seg overrasket. Det er ikke første gang den politiske «medisinen» med ekstra omsorg og forståelse for disse gruppene resulterer i lite annet enn mer vold.
Forventet voldsøkning
Tall for elevvold finnes ikke i denne rapporten, i motsetning til tidligere rapporter, der både vold mot ansatte og elever har blitt kartlagt.
Tidligere lektor Knut J. Michelsens har oppsummert Osloskolenes voldsproblem slik det har utviklet seg siden 2005. I Minerva, i anmeldelsen av Ida Søraunet Wangbergs bok «Skolevalget. Om skoler som konkurrerer og elever som velges bort», skriver han fredag 4. desember:
Siden Wangberg knapt nevner de dramatiske tallene når det gjelder volden i Osloskolen, kan jeg friske opp hukommelsen her:
«I fjor (merk årstall i lenke, red.) ble hele 994 volds- og trusselepisoder mot lærere og elever meldt til Utdanningsetaten, mot 722 i 2005. En økning på 37 prosent. Over halvparten av volden var rettet mot lærere, og i 48 av tilfellene fikk lærerne det som klassifiseres som en yrkesskade» (Aftenposten 18.4.08).
Ti år senere, i årsrapporten for 2018 fra Utdanningsetaten («Vold og trusselhendelser mot ansatte og elever i Osloskolen») er det rapportert inn over 9000 hendelser mot ansatte over en treårsperiode – 4300 alvorlige eller svært alvorlige. Spesialskolene kommer aller dårligst ut.
I tillegg er det meldt inn over 4500 hendelser mot elever (fra medelever) over en 5-årsperiode. Rundt 60 prosent av alle hendelser mot elever er spark og slag. Over 90 prosent av elevene som blir utsatt for vold eller trusler, er mellom 6 og 12 år. Her ser det faktisk ut som det er de ordinære grunnskolene som kommer aller dårligst ut.
Dette er en utvikling som kan gi selv den mest hardbarkede spesialpedagog med slag-og-spark-merker bakoversveis. Altså dobling av den registrerte volden mot ansatte over en treårsperiode og mer enn en tredobling av elevvolden over en femårsperiode. Noe som selvsagt burde ha nedfelt en kommisjon eller offentlig høring. Men nei. Ikke engang innsyn i voldsmaterialet gis med begrunnelse om at materialet er for stort (sist undertegnede spurte om det for noen år siden).
Gjennomgangen illustrerer med all tydelighet hvor eksplosiv voldsøkningen i Osloskolen har vært på bare få år. Likevel sies det i for liten grad høyt at det handler om elever som kommer fra voldskultur, det handler om ødelagte liv for både lærere og elever som følge av politikere og skoleansattes unnfallenhet og redsel for å stemples som rasister.
For alle vet hvorfor volden tiltar: Det er en stadig større andel av elevmassen i Oslo som har ikke-vestlig bakgrunn, som har voldsberedskapen med seg hjemmefra. Når rapporten for 2020 foreligger, vil med all sannsynlighet mer enn 10 prosent av alle lærere være utsatt for vold. Men skolebyråden kommer sikkert ut i mediene med bekymret omtanke for de trangbodde denne gangen også. Byråd i Oslo for oppvekst og kunnskap, Inga Marte Thorkildsen (SV), har vist seg bedre egnet til å heve direktørlønninger enn til å iverksette effektive tiltak mot vold.