Den sosialdemokratiske innvandring- og integreringsminister Mattias Tesfayes beslutning om å fjerne en kontroversiell forskningsrapport fra departementets nettsted, har skapt debatt om forskningsfrihet og politiske beslutninger, melder Berlingske.
Rapporten det er snakk om er utarbeidet av to forskere fra Roskilde Universitet, bestilt og betalt av en avdeling underlagt det som nå er Tesfayes departement. Den ble imidlertid bestilt i 2017 av daværende statsråd på feltet, Inger Støjberg (V), men først publisert i mai i år. To millioner danske kroner ble øremerket prosjektet.
Hensikten var å benytte anvendt forskning (det er en kvalitativ studie) for å sette inn politisk tiltak mot såkalt æresrelatert negativ sosial kontroll.
Hard kritikk
Men rapporten ble visst ikke helt slik politikerne hadde tenkt seg. For det utløste en heftig debatt da konklusjonene fra forskningsprosjektet ble offentliggjort.
Kritikken handlet ikke minst om at de to forskerne bak rapporten ikke anerkjenner ære og negativ sosial kontroll som et problem i Danmark. I rapporten anbefaler de å «revurdere» eller «fullstendig erstatte» begrepet negativ sosial kontroll.
I tillegg, og kanskje det som er blitt heftigst kritisert, anbefalte de myndighetene å gjennomføre koran- og arabiskundervisning. Dette mener forskerne har «en frigjørende effekt og reduserer negativ sosial kontroll».
Dette er blant annet kritikken som Mattias Tesfaye har basert sin beslutning om å fjerne rapporten på. Ifølge Berlingske skrev han på Twitter:
«Vi står midt i en viktig frihetskamp mot sosial kontroll – og det må ikke oppstå noen tvil om at vi ikke anbefaler koran- og arabiskundervisning som et tiltak mot sosial kontroll».
Sosialdemokratenes talsperson for utenrikssaker, Rasmus Stoklund, har definert rapporten «pinlig», «absurd» og «høyst kritikkverdig» rent metodisk – blant annet med referanse til rapportens bruk av intervjuobjekter som ifølge han ikke har opplevd sosial kontroll. I tillegg har forskningstalsperson for Liberal Alliance, Henrik Dahl, kritiser rapporten som «klønete» og «pseudovitenskapelig».
Misforstått
Rapporten bygger på 38 individuelle intervjuer med unge med minoritetsbakgrunn og representater fra foreldregenerasjonen. I tillegg er det fem gruppeintervju med til sammen 15 unge med minoritetsbakgrunn. Av disse var 21 menn og 32 kvinner. De har også foretatt 18 intervju med det de omtaler som fagprofesjonelle. Samtlige holder til i Vollsmose eller Slagelse og muslimer er i majoritet. Intervjuobjektene ble valgt ut etter den såkalte snøballeffekten (en informant viser til en eller flere andre aktuelle informanter) og via «gatekeepers» (personer med spesiell tilgang til miljø eller personer som virker som en slags døråpner). Alle informantene og historiene deres er anonymisert.
De to forskerne, Lise Paulsen Galal og Louise Lund Liebmann, mener rapporten deres er misforstått.
I et leserinnlegg i Weekendavisen sier de at rapporten, ved navn Magt og (m)ulighed, ikke avviser eksistensen av negativ sosial kontroll eller såkalt æresproblematikk. Men de mener at det er stor rom for tolkninger, for eksempel er ikke «ære» alltid er «et negativt prinsipp som uunngåelig fører til vold og undertrykkelse».
Videre mener de ikke å ha anbefalt koran- og arabiskundervisning, men i stedet appellert til å være «klar over at islam ikke automatisk er undertrykkende, i noen tilfeller kan islam også virke frigjørende», konkluderer de. Forskerne mener således at det kan være fornuftig fra myndighetenes side å ha en mer «åpen tilgang til religion». De viser også til at det «ikke er deres oppgave å please politikere via forskningsresultater».
Forskningsfrihet
Til Kristeligt Dagblad har statsråd Tesfaye sagt at han i første omgang valgte å legge rapporten «pent nederst i bunken i nederste skuff», men i forrige uke skiftet han mening. Da bestemte han seg for å fullstendig fjerne alle spor etter rapporten i departementet, slik at det ikke kunne «oppstå noen tvil» om regjeringens politikk. Men ifølge professor i forvaltningsrett, Sten Bønsing, kan det være at statsråden må bite i det sure eplet å republisere rapporten hos departementet.
«Selvfølgelig kan det – spesielt i et departement – være politiske avgjørelser. Her er det vanligvis stort politisk rom for å avgjøre om man skal handle på rapporters konklusjoner, men ikke hvordan man skal håndtere dem administrativt. Det er ikke et spørsmål om hvorvidt man liker rapporten – det skal være et saklig grunnlag for en slik avgjørelse», sier Bønsing til Berlingske.
Samtidig har det oppstått en debatt om forskningsfrihet i en politisk kontekst. Professor Heine Andersen ved Københavns Universitet mener den politiske behandlingen av denne rapporten er skadelig for forskningsfriheten, fordi det kan fungere som «en advarsel til forskerne om at en skal passe seg for å si noe som politikerne ikke liker å høre». I tillegg kan det skade den offentlige debatten og slik sett være farlig for demokratiet.
– Når forskningsresultater på denne her måde bliver hældt ned ad brættet og brutalt afvist af politikerne, afliver det også den potentielle frugtbare debat, der kunne være kommet ud af forskningsresultaterne, sier Andersen til Berlingske.
Politisk ansvar
Rektor ved Roskilde Universitet, Hanne Leth Andersen, er enig med Andersen, men vil ikke diktere hva politikerne skal gjøre. Samtidig mener hun at politikere har et ansvar for ikke kun å lene seg på forskning som umiddelbart peker i retning av det de selv mener. Hun viser videre til at når forskningsbidrag blir fjernet, og Mattias Tesfaye sier at det er fordi han ikke vil at noen skal tro det avspeiler hans politikk, er det akkurat derfor noe heter forskning og noe politikk. «Det er to separate størrelser. Hvorfor skulle man tro at en forskningsrapport på et departements nettsted skulle være en del av regjeringens politikk?» spør hun.
Statsråd Tesfaye har på sin side prøvd å argumentere med at det er noe som er «politisk frihet», og det kan det sikkert være, men mest av alt handler det nok om politisk strategi. Og her har vel Tesfaye klart å oppnå det stikk motsatte av hva han ønsket. For nå er det nok mange som ønsker å lese rapporten for å gjøre seg opp sin egen mening.
Rapporten Magt og (m)ulighed finner du her: last ned dokumentet som ligger til høyre på siden, «link to document»