Islam

Ni somaliske menn kontrollerer over 40 millioner moskékroner

Disse mennene kontrollerer på livstid en egenkapital i Norges største moské på 44 millioner kroner. To av dem bor ikke lenger i Norge. Kan staten aksepterer dette?

Kaoset og maktkampen i Tawfiiq Islamske Senter, som er en svært ytterliggående moské drevet av somaliere og Norges største enkelstående moské med over 7.000 medlemmer, handler om penger og klan. Moskeen eies av en stiftelse ved navnet Tawfiiq kulturhus, som også har kjøpt opp en ny eiendom på Tøyen for å klare å huse alle medlemmer og diverse aktiviteter for barn og unge.

Bor engang ikke i Norge

NRK har kartlagt stiftelsen, og kan avsløre dette:

  • I vedtektene til stiftelsen står det at styremedlemmene sitter på livstid.
  • To av medlemmene i styret har utvandret fra Norge.
  • Etter pålegg fra myndighetene skal midlene i stiftelsen ikke gå tilbake til moskeen hvis den oppløses.
  • Styret består av ni menn. I vedtektene til stiftelsen står det at deres oppgave er å eie og drive moskeen.

NRK forteller at de ikke har fått kontakt med styreleder Adem Mao Wasuge for en kommentar om dette noe spesielle forholdet. Livstid, 44 millioner, og to bor ikke lenger i Norge, men i Storbritannia og Somalieland.

Kan gi pengene til seg selv

Stiftelsestilsynet har gransket moskeen og eventuelt samrøre av økonomi mellom moskeen og stiftelsen. Konklusjonen ble at man ikke fant forhold det offentlige burde gå videre med.

I 2007 hadde stiftelsen en egenkapital på 15 millioner kroner. I dag er egenkapitalen på hele 44,7 millioner kroner, som inkluderer moskeen og den nye bygningen på Tøyen, samt innsamlede midler blant somaliere.

I stiftelsens vedtekter sto det opprinnelig at stiftelsens midler, hvis den ble oppløst, skulle gå tilbake til stifter, som er moskeen.

Dette punktet ble endret i vedtektene som ble sendt inn til Stiftelsesregisteret i 2009.

Nå står det at midlene i stiftelsen, hvis den oppløses, skal gå til «stiftelsens formål eller beslektet formål. Hvis ikke dette er mulig, skal kapitalen i stedet gå til allmennyttige formål».

Det står altså ikke lenger at midlene skal gå tilbake moskeen.

Styrets advokat skriver i en epost til NRK at da stiftelsen ble opprettet, var det trossamfunnets intensjon at midlene skulle tilbakeføres til trossamfunnet dersom stiftelsen ble oppløst.

Lotteri- og stiftelsestilsynet aksepterte imidlertid ikke dette. En slik bestemmelse er i strid med loven om stiftelser. Det har NRK fått bekreftet fra Lotteri- og stiftelsestilsynet.

Altså kan styret selv bestemme hvem som skal ha alle millionene hvis stiftelsen oppløses. Dette fremstår på godt norsk som korrupsjon på høyt nivå.

Det «morsomme» videre er at styret i stiftelsen peker på muslimske land som forbilde:

Styret i stiftelsen mener det er en vanlig ordning i de fleste muslimske land at en stiftelse eier en moske. Ordningen har ifølge styret mange likhetstrekk med hvordan Den norske kirke har organisert sine eiendommer.

Ei heller kan noen andre enn stiftelsens styre endre vedtektene. Og vedtekter som endres av stiftelsen, trenger ikke godkjenning av moskeens styre.

Slik raner man til seg personlig makt over alle millionene. I vedtektene står det dertil: «Et styremedlem kan kun tre tilbake ved dødsfall, sykdom, eller hvis han mister statsborgerskap eller oppholdstillatelse eller kommer imot stiftelsens formål.» Altså har de to som ikke bor i Norge lenger hånden ned i potten på 44 millioner kroner, de fleste av disse antakelig statlige og kommunale tilskudd gjennom årene.

Full kontroll over penger og eiendommer

Om ikke dette var nok: Alle inntekter stiftelsen har kontroll over, kommer fra moskeen (med eventuelle unntak ved at stiftelsen får penger direkte fra medlemmer).

Moskeen er parkert økonomisk, av en stiftelse bestående av ni menn. Som sitter på livstid.

I tillegg kommer denne opplysningen: «Alle styremedlemmene som var med på oppstarten av Tawfiiq i 2007, sitter fortsatt i styret. Alle er menn. Ingen av dem er født i Norge.»

Demokratiet Norge fremstår mer og mer som et skadeskutt skip som tar inne mer og mer vann.

Les hele historien hos NRK