Høyres programkomite presenterer i dag førsteutkastet til det som skal bli partiets valgprogram neste år, som er et stortingsvalg.
Partiets overordnede linje i innvandring- og integreringspolitikken er også verdt å merke seg: «Føre en streng, forutsigbar og bærekraftig innvandringspolitikk».
Hjelp i nærområdene
Så er det å håpe at Høyre faktisk har våknet mer når det gjelder innvandring og integrering. I alle fall er det nye toner fra Høyre når de nå programfester hjelp i nærområdene på bekostning av å hente flere flyktninger og asylsøkere til Norge.
- Primært hjelpe mennesker på flukt gjennom økonomisk støtte i nærområdene.
- Jobbe for felleseuropeiske løsninger på flyktning- og migrasjonspolitikk.
- Være pådriver for avtaler hvor mennesker med reelt beskyttelsesbehov får opphold i tredjeland, og benytte bistandsmidlene som et verktøy for å oppnå enighet eller inngå slike avtaler.
- Returnere asylsøkere som har vært i trygge tredjeland før de kom til Norge.
- Jobbe for at flyktninginnvandring til landet i hovedsak skal skje gjennom uttak av kvoteflyktninger. Seksuelle minoriteter, hele familier uten behov for familiegjenforening og personer med høy sannsynlighet for god integrering skal prioriteres.
- At asylsøkere og flyktninger i likekjønnede forhold skal ha krav på familiegjenforening med ektefelle/partner. For land som begrenser adgang for likekjønnet ekteskap/partnerskap skal dokumentasjonskrav kunne erstattes med sannsynliggjøring.
- Utrede et system hvor Norge gir beskyttelse til sårbare personer med beskyttelsesbehov ved å betale for omplassering til trygge tredjeland.
Da FrPs Bærekraftsutvalg foreslo mye av det samme i 2013, ble det som kjent ramaskrik fra en rekke hold, og Høyre-leder Erna Solberg omtalte en rekke av forslagene som både urimelige og lite gjennomtenkte. Sannheten er vel kanskje heller at FrP var overraskende nytenkende og brøt med «hente flere til Norge»-linjen som diverse organisasjoner og andre har lurt oss til å tro er en internasjonal forpliktelse hugget i stein.
For det har i liten grad vært stilt spørsmål ved hvor mange, og hvem, som faktisk får hjelp ved de ordninger og avtaler som feltet (fortsatt) styres etter, og ikke minst hvor effektiv denne hjelpen er. Nå har forhåpentligvis Høyre skjønt at regnestykket ikke går opp – verken økonomisk eller kulturelt, og det verken for mottaker- eller avsenderland. Det er med andre ord ikke bærekraftig.
I tillegg er systemet dypt, dypt urettferdig, der de svakeste står igjen på perrongen etter at togene er fyllt opp av dem som kan betale menneskesmuglerne eller tale sin egen sak i flyktningeleire.
Midlertidig opphold
En annen av FrPs fanesaker over tid, er midlertidig opphold. Utviklingen av varig opphold har «sneket seg inn over tid», og bryter totalt med det som var intensjonen med FNs flyktningkonvensjon. Også her har lyset gått opp for Høyres programkomite:
- Som hovedregel kun gi midlertidig opphold, og forvente tilbakeføring til områder personer har flyktet fra når dette blir trygt.
Dette burde være så selvfølgelig at debatten heller burde dreid seg om politiske partier som ikke har programfestet et slikt tiltak. For det nytter ikke med det evinnelige ordspinneriet om «en streng, men rettferdig innvandringspolitikk» når den beviselig verken er streng eller rettferdig. Nå kan det imidlertid være at Høyre har ristet av seg angsten for de innvandringsliberale, uansett om de måtte befinne seg i andre partier, organisasjoner eller medier.
I tillegg påpeker programkomiteen at det må settes et inntektskrav for familiegjenforening på et nivå hvor det er mulig å forsørge familien som kommer. Men ikke bare må forsørgelseskravet være på et nivå som faktisk gjør det mulig å forsørge familien, man må også gå gjennom alle unntakene. De er det i dag forferdelige mange av.
Høyre løfter norsk statsborgerskap
Slik sett er også forskjellsbehandling av innvandrere på sin plass – rett og slett fordi det skal lønne seg å anstrenge seg for å ta del i det norske samfunnet, samtidig med å skjerpe kravene:
- Etablere et hurtigspor i introduksjonsprogrammet med høyere krav til progresjon og innsats for de som er ekstra motivert, som premieres med at all resterende introduksjonsstønad utbetales selv om du går rett over i jobb.
- Øke botidskravet fra tre til seks år for permanent oppholdstillatelse for borgere utenfor EØS og de nordiske landene.
- Innføre krav om minst fire år med egenforsørgelse for å få permanent oppholdstillatelse.
- Innføre krav om arbeidsdeltakelse for å få permanent opphold, med mindre særlige grunner tilsier at det er urimelig.
- Innføre krav om at personer ikke kan ha gjeld til det offentlige, herunder manglende skattebetalinger eller pålagte tilbakebetalingskrav for offentlige ytelser, dersom de skal få permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap.
- Styrke UDIs arbeid med å sikre identitet. Statsborgerskap og permanent opphold skal ikke innvilges dersom det er tvil om søkerens identitet.
- Statsborgerskap skal ikke innvilges dersom søkeren aktivt motarbeider eller nekter å samarbeide i arbeidet med å avklare egen identitet.
- Innføre en foreldelsesfrist på 20 år i saker hvor statsborgerskap er blitt bevilget på feil grunnlag.
- Evaluere språkkravet om B1 muntlig, og vurdere å øke språkkravet for å få statsborgerskap til B2 muntlig.
- At statsborgerskap skal regnes som endepunktet for integreringen, og derfor åpne for at mennesker som raskt lærer seg språk, kommer i arbeid, og har integrert seg godt i det norske samfunnet får muligheten til å få innvilget statsborgerskap raskere.
Dermed kan det se ut som Høyre ønsker å gjøre det som mange har etterlyst over tid: ikke «kast» norsk statsborgerskap etter personer som ikke har som intensjon å bli «norsk».
Da gjenstår det å se om Høyre vil omfavne programkomiteen, som vi vet mer om etter Høyres landsmøte til våren – og om det blir realpolitikk av intensjonene. I så fall kan de ikke hente så mye hos KrF og Venstre, men desto mer hos FrP – og Sp. Men det vil igjen kreve at Sp er seg sitt ansvar for landet bevisst.
Høyre: Første utkast til Høyres stortingsvalgprogram 2021-2025