Alexander L. P. Willén, førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH) har, sammen med Anders Böhlmark, publisert forskningsartikkelen Tipping and the Effects of Segregation i tidsskriftet American Economic Journal: Applied Economics (en rapport som jeg ikke har rukket å lese enda). Vi forholder oss derfor til NHHs egen artikkel, publisert på forskning.no, selv om den er noe uklar.
Kritisk punkt
Her heter det at i forbindelse med folkevandringskrisen som preget Europa fra 2015, ønsket forskerne å forstå hvordan bosetting og interaksjon mellom ulike grupper påvirker hverandre. Slik sett tyder det på at det Willén og Böhlmark har sett på er bostedssegregasjon.
– Det er mulig å finne et kritisk punkt som gjør at et nabolag tipper over, og utvikler seg mot total segregering. Vi fant at når andelen ikke-vesteuropeiske nådde om lag 17 til 18 prosent, begynte svensker å flytte ut av området. Det førte til en veldig kraftig diskontinuitet i utviklingen av befolkningskomposisjonen, sier Willén.
Han legger videre til at det i praksis vil si at et nabolag med 18 prosent innvandrere vil tippe over og bli segregert, mens et nabolag med 17 prosent innvandrere ikke vil det.
Oversatt til «norsk» tolker jeg han til at hvis det bor 18 prosent ikke-vestlige innvandrer i området, vil området bli bostedssegregert, men holder det seg under 17 prosent, vil slik segregering ikke finne sted. Altså et «tipping point» for et område, som vi fra tidligere vet skjer fordi vi gjerne forholder oss til dem som er mest lik oss selv. Ergo jo flere ikke-vestlige som flytter inn, jo flere vil komme etter, samtidig med at effekten forsterkes ved at hvite flytter ut.
Vi har ved flere anledninger over flere år sett på befolkningssammensettingen i Oslo, og pekt på den skjeve utviklingen mellom bydelene – som mange fortsatt benekter. For eksempel hevdet SSB i 2013 at det blir mindre bostedssegregasjon i Oslo, noe vi protesterte kraftig mot da SSB brukte det en må kunne kalle en «kreativ metode». Men hele MSM var taus. Hvorfor ødelegge en god historie med fakta? Men i 2018 oppdaget også Frisch-senteret den udugelige konklusjonen til SSB og tok til motmæle. MSM var imidlertid like taus.
«Tipping point» Oslo
Siden Willén og Böhlmark nå har gitt oss et tall på «tipping point», tok jeg en ny titt på Oslo.
Ved inngangen til 2020 hadde Oslo et innbyggertall på 693.494 personer. Av disse var 234.354 innvandrere, altså i underkant av 34 prosent. Av disse igjen var i underkant av 24 prosent ikke-vestlige. Siden vi vet at innvandrerbefolkningen er ujevnt fordelt mellom bydelene, også hva gjelder vestlige og ikke-vestlige, er disse delt opp. Hvis 18-prosenten til Willén og Böhlmark holder mål, vil det se slik ut for Oslo (Marka, Sentrum og Uregistrerte er ikke tatt med grunnet lave tall. Her fordelt etter lavest til høyest innvandrerandel i bydelene):
Som vi ser, har åtte av Oslos 15 bydeler allerede nådd «the tipping point» med ikke-vestlige. Det er, fra høy til lav, Stovner (51 prosent ikke-vestlige), Alna (47), Søndre Nordstrand (46), Grorud (43), Bjerke (34), Gamle Oslo (29), Grünerløkka (22) og Østensjø (19).
Men så kommer jo kjernespørsmålet: gjør det noe?
Konsekvenser
Ifølge Willén og Böhlmark gjør det ingenting. Det synes ikke å være «the tipping point» i seg selv som er mest interessant for dem, men hvilke konsekvenser en slik bostedssegregasjon eventuelt bidrar til.
– Når vi finner dette fenomenet i bosettingsmønsteret i Sverige, er det interessant å undersøke om det skjer noe med prestasjonene til de som blir boende. Om vi kan finne en grunn til at folk flytter ved denne andelen innvandrere, sier han.
For å måle effektene, eller konsekvensene, av at et nabolag tipper over, benytter Willén og Böhlmark et såkalt Regression Discontinuity Design. Ut fra dette RD-designet analyserte de hvordan etnisk befolkningssammensetting i svenske nabolag påvirker utdannings- og arbeidsmarkedsutfall på kort og lang sikt, og på forskjellene for dem som ble boende i et segregert nabolag og dem som ikke bodde i et segregert nabolag.
Resultatet må jo kunne sies å være enestående:
– Det vi finner er at den økte segregeringen ikke fører til dårligere prestasjoner på skole eller i arbeidslivet, sier Willén.
Ti år senere så er det i prinsippet ingen forskjell på typen utdanning de som ble boende tar, og de som flyttet ut tar. Det er ingen forskjeller i hvor mye de tjener i arbeid, eller hvor stor andel som går arbeidsløse.
– Vi finner ingen forskjeller i sosial status eller sosiale forskjeller. Vi finner ingen forskjeller i de faktorene som vi tror har betydning for arbeidsmarkedet som tyder på at de som bor i nabolag med høyere andel innvandrere presterer dårligere, sier han.
Med andre ord har det ingen betydning om vi har segregasjon. Beboerne i innvandrertette bydeler, særlig med høy andel ikke-vestlige, gjør det akkurat like bra som andre bydeler. Akkurat slik som vi ser i Oslo? Eller i segregerte områder i Sverige? Hvorfor har vi så målrettet områdeinnsats i Oslo? «Gratis» barnehage og SFO i visse områder? Her kan vi åpenbart spare mye offentlige kroner.
Jeg skal være forsiktig med å kritisere all den tid jeg ikke har lest rapporten, men jeg registrerer at MSM, ved NTB-melding, fant grunn til å omtale denne studien, for eksempel i dagens Aftenposten. Helt ukritisk, selvsagt.