Moderaternas (søsterparti til vårt Høyre) leder Ulf Kristersson sier i et intervju med Expressen at han ikke er fremmed for å ta Sverigedemokraterna (SD) inn i varmen i svensk politikk, vel og merke i en regjering ledet av han selv. Det er nye takter, da Moderaterna har spilt på lag med de øvrige partiene i riksdagen for å holde SD langt unna maktens korridorer. Men «varmen» strekker seg ikke lenger enn til budsjettforhandlinger.
Hva er det så som har endret seg?
Politisk betente spørsmål
Det er vel nærliggende å tro at SDs gode velgeroppslutning er noe Moderaterna ønsker å nyte godt av. For Moderaterna selv gjør det ikke imponerende godt, men de har lært noe politisk under koronakrisen – om vi skal tro Kristersson.
Under denne krisen har statsminister Stefan Löfven (S) også invitert SD-leder Jimmie Åkesson til de ukentlige møtene med partilederne. Det har aldri skjedd før, og det har ført til et skifte i synet på SD, ifølge Kristersson. Han hevder (nå) at det er unormalt å holde partier utenfor politiske samtaler.
Men kanskje vel så viktig er det at Moderaterna er blitt et bedre opposisjonsparti. Etter at Moderaterna ikke klarte å danne regjering vinteren 2019, fikk partiet betydelige problemer og det kom også en diskusjon om Kristerssons lederskap. Men så, sier Kristersson, tok partiet «kontroll over riksdagen». Det har partiet gjort i samarbeid med det sosialistiske Vänsterpartiet og SD, der de ved flertall har stoppet flere av de såkalte januarpartienes reformer.
Likevel er det ikke noe mål for Moderaterna å felle regjeringen under den pågående koronakrisen, men det påpekes at regjeringen hviler på skjør grunn. Kristersson sier at han er klar til å ta over hvis regjeringen faller på noen av de politisk betente spørsmålene som hoper seg opp.
Her er de mest åpenbare den nye loven som skal beskytte arbeidstakere mot permitteringer og oppsigelser samt innvandring, sier han.
Kan ikke kidnappe innvandringspolitikken
I utgangspunktet mener Kristersson at innvandringspolitikken burde utformes i samarbeid med Moderaterna og Socialdemokraterna. Dette fordi, i hans tolkning, disse partiene har samme verdigrunnlag i innvandringsspørsmål, i tillegg til at de vet det er en avveining mellom hva Sverige kan ta på seg av internasjonalt ansvar og hva Sverige klarer å absorbere.
Det er i mine øyne en snodig tolkning, gitt realitetene i Sverige. Men uansett blir det vel, som Kristersson sier, verre når Miljöpartiet har en hånd på rattet i Sveriges regjering.
– De vil enhver pris holde regjeringen sammen og der dikterer Miljöpartiet grensene for hva de kan mene. Så langt har vi sett en utredning som har vært helt meningsløs og der alle de store spørsmålene for tiden blokkeres. Vi kommer ikke til å skrive under på en utredning som egentlig bare lar innvandringspolitikken forbli helt paralysert i Sverige, sier han.
Moderaterna har investert mye for å kvitte seg med oppfatningen av partiet som liberalt i innvandringsspørsmål etter Fredrik Reinfeldts regjeringstid, som ikke minst har vært preget av et oppgjør med nettopp Miljöpartiet. Kristersson oppfordrer Löfven til å ikke gjenta tidligere feil.
– Miljöpartiet kan i lengden ikke kidnappe svensk innvandringspolitikk. Jeg er klar til å kompromisse, og langsiktigheten og stabiliteten har en egenverdi, men den kan ikke bygge på at Miljöpartiet har vetorett over svensk innvandringspolitikk. Det er helt urimelig, sier Ulf Kristersson.
Innvandring og integrering henger sammen
Det vises også til at Tobias Billström, som var innvandringsminister under Reinfeldt, i 2013 tok til ordet for «volummål» for hvor mange innvandrere Sverige kunne ta imot årlig. Reinfeldt ble rasende, og Billström måtte trekke forslaget. Det var en stor feil, sier Kristersson, som mener partiet i ettertid har gjort hjemmeleksen sin.
– Det speiler hvordan tonen i disse spørsmålene var på denne tiden. Det var en forferdelige tone, og man kunne ikke diskutere hvor mange mennesker som bør få komme til Sverige hvert år og hvor mange vi kan integrere. I dag er det fullstendig åpenbart at det henger ihop. Kommer det veldig mange mennesker til Sverige på kort tid får vi vanskelige integreringsproblemer, og kommer det ytterligere flere kan vi ikke løse de problemer vi har. Det forsøkte Tobias å peke på, og jeg mener han ble møtt av en helt urimelig flom av uvitenhet.
At også svenskene kan si høyt at det er en sammenheng mellom antallet innvandrere og integrering uten å bli definert som rasist, er et skritt i riktig retning. Men de er enda ikke kommet dit at det er lov å diskutere innvandring og kostnader. Det kan være at koronakrisen bidrar til å tvinge frem en slik diskusjon.
Støttepartiet SD?
For også i Sverige er koronakrisen kostnadskrevende med ditto konkurser og arbeidsløshet, og det har igjen bidratt til at den økonomiske politikken er høyt oppe på dagsorden.
Her ser Kristersson sitt snitt til å samle et borgerlig flertall.
– Det er åpenbart at de fire borgerlige partiene har en sammenfallende syn på disse sakene (økonomiske, red.) og det er en styrke.
De fire borgerlige partiene er den tidligere alliansen, som nå flere håper skal relanseres. Det betyr i så fall at Liberalerna og Centerpartiet må forlate dagens januaravtale med regjeringen. Men det sier også noe om at Kristersson ikke ser for seg SD i noen regjering. Han ønsker bare deres støtte.
– Min oppfatning er også at Sverigedemokraterna i høy grad har samme syn (på den økonomiske politikken, red.). Så da skal det være nokså lett å få gjennom en god borgerlig økonomisk politikk i riksdagen. Om alliansen senere skulle gjenoppstå vet ikke jeg, det spørsmålet må begge alliansepartiene som ikke ville danne en allianseregjering svare på.
Så kan det være at SD innfinner seg med å kun være et støtteparti til en borgerlig regjering, men det store spørsmålet er om Liberalerna og Centerpartiet i det hele tatt finner seg i å være i en forhandlingsposisjon med SD. Det vil kanskje også handle om fremtidige meningsmålinger og valgresultat, men bare kanskje fordi så langt har ikke riksdagens partier tatt noen notis av velgernes tale. Ved 2018-valget var SD tredje største parti (på 17, 5 prosent) mot Moderaternas 19,8 og Socialdemokraternas 28,3 prosent. Liberalerna og Centerpartiet hadde henholdsvis 5,5 og 8,6 prosent.
(Bildeillustrasjon: Jimmie Åkesson og Ulf Kristersson)