På en angivelig ferietur i Tyrkia i 2015, hvis egentlige formål var å sende henne til Irak, stakk kvinnen av og dro tilbake til Norge. Ved ankomst på Gardermoen ble hun mottatt av politiet og kjørt til et krisesenter. Siden har hun ikke hatt kontakt med noen i familien, ifølge Telemarksavisa (bak betalingsmur).
Mishandling
Ifølge tiltalebeslutningen handler det om at familien har utsatt henne for både psykisk og fysisk mishandling, nedsettende og krenkende atferd, samt begrenset hennes bevegelsesfrihet.
«Volden har blant annet bestått i slag mot ansiktet og kroppen, herunder både med flat og knyttet hånd og ved bruk av belte, spark, lugging og kvelertak», heter det i tiltalen.
Hun skal videre ha blitt drapstruet og truet med å bli sendt til Irak. Påtalemyndigheten mener at formålet med ferieturen til Tyrkia var å få sendt henne til Irak. Under denne turen skal hun ha blitt fratatt passet sitt.
Ifølge tiltalen skal hun også blitt kalt «hore», «feit», «stygg», og fått høre at hun var en skam for familien og dens ære. Hun skal videre ha fått beskjed om hvem hun kunne være sammen med og hvilke aktiviteter hun fikk delta på.
Foreldrene er 60-årene, mens de tre tiltalte sønnene er i slutten 20-årene til slutten av 30-årene.
Muslimsk miljø og «ære»
Hun skal ha blitt grovt mishandlet av søsken og foreldre over en periode på flere år, fra 2007 til hun rømte sommeren 2015. Mishandlingen skal ha startet da hun var rundt 12 år.
I retten fortalt hun at det var mye som endret seg da familien flyttet til en by i Telemark. For her ble de en del av et større muslimsk miljø. Hennes far skal ha en viktig rolle i dette miljøet, og at andre fulgte nøye med på hva hun gjorde, fortale hun.
– De henger seg veldig opp i hva andre gjør. Alt presset var større på meg enn andre. Jeg kunne dra på kjøpesenteret, og i det jeg kom ut derfra ringte far og spurte hva jeg gjorde der. Så de fulgte med, sa hun.
Mye av forklaringen hennes synes å henge sammen med det såkalte æresbegrepet.
– Det æresbegrepet er jo så veldig viktig, og jeg passet nok ikke helt inn egentlig. Jeg følte meg ikke komfortabel med å dekke meg til og gå med hijab. De slet nok litt med meg – det var mye som skjedde da, sa kvinnen.
Hun ble tvunget til å bruke hijab, noe som skal ha blitt et tema mellom faren og en av brødrene, og hun måtte dekke seg til fra 6. eller 7.klassetrinn.
Skam over familien
Da aktor ba henne forklare seg om æresbegrepet, forklarte hun blant annet at man ikke måtte gjøre noe som risikerte at noen ære ble ødelagt. «Folk skal bare har bra ting å si om deg og din familie – egentlig det», sa hun, og påpekte at dette var veldig viktig i hennes familie – og da spesielt overfor henne.
Hun fortalte videre at første del av barndommen var veldig god, men etter at hun rømte tilbake til Norge fra Tyrkia har hun ikke hatt kontakt med noen av foreldrene eller søsknene sine.
– Det jeg har gjort har jo brakt skam over familien – det forstår jeg jo, sa kvinnen, som viste til at hun blant annet ikke ville gå med hijab.
Lang tid
Krisesenteret anmeldte saken 1. mars 2015, da kvinnen hadde fortalt at hun ble utsatt for vold fra faren sin. Den 14. april 2015 fortalte hun til politiet at alle i familien hadde vært vitne til volden. Likevel ønsket hun på dette tidspunktet ikke å anmelde saken og heller ikke at politiet skulle gjøre noe med saken.
Først to år etterpå, i mars 2017, før det skjedde noe. Ifølge en av de to aktorene, politiadvokat Helene Holtvedt, er det litt uklart hvorfor det tok så lang tid, men at trolig skyldes en kombinasjon av politiet ikke fikk tak i fornærmede og at saken «ikke ble tatt skikkelig tak i». Sistnevnte kan kanskje henge sammen med at politiet ikke var helt klar over «hvilken sak» de kunne stå overfor.
Da det på dette tidspunktet ble tatt nytt avhør av kvinnen, fikk politiet vite at også de tre brødrene hadde utsatt henne for vold. Årsskiftet 2017/2018 ble sønnene og deretter faren pågrepet og avhørt.
Alle de tiltalte har stilt seg helt uforstående til kvinnens forklaring, påpekte aktor.
Troverdighet
Da rettssaken startet svarte alle de fem tiltalte nei på spørsmålet om straffskyld.
Farens advokat, Andreas Nyhaug, mente at dette er en «veldig spesiell sak» siden en hel familie er satt under tiltalte samtidig.
Han minnet retten på at hver av de tiltalte har krav på individuell behandling, noe som blant annet fremkommer ved at hver av de tiltalte stiller med egen forsvarer.
Videre viste Nyhaug til at saken ligger «langt tilbake i tid» og at den er foreslått henlagt flere ganger. Han påpekte også at hans klient har avvist datterens påstander og at faren «kjenner seg overhodet ikke igjen i dette». Nei, det skulle tatt seg ut om en forsvarer hevdet noe annet.
Ifølge Nyhaug dreier denne saken seg i hovedsak om troverdighet, og minnet retten om at «mangel på bevis også kan være et viktig bevis i slike saker».
Det er vel heller dessverre slik at norsk rett bare i svært begrenset omfang har erfaring med «slike saker». Men snakker vi om en konservativ muslimsk familie, som det lyder som, vil en slik kollektiv, familiær handling «være etter boka».
Det er satt av fem dager til rettssaken, hvor det blir folksomt, både siden hver av de tiltalte stiller med egen forsvarer og fordi det må brukes tolker. Sistnevnte sier en del om hvor integrert denne familien er – for de må jo ha vært her minst et par tiår.