Statistisk sentralbyrå (SSB) har sett nærmere på ulike innvandrergruppers økonomiske integrering etter ankomstårene 1993, 2000 og 2005, altså for hhv 27, 20 og 15 år siden, der det er de første 12 botidsårene i Norge som ligger til grunn for analysen. Den er også fordelt på kjønn.
Resultatet for visse innvandrergrupper kan ikke betegnes som annet enn begedelig.
SSB peker på at det er store forskjeller mellom dem som kom i 1993-kohorten og 2000- og 2005-kohorten. 1993-kohorten bestod stort sett av europeere på flukt fra krigen på Balkan, og disse hadde et ganske vellykket økonomisk integreringsløp de 12 første årene i Norge. De to senere kohortene bestod i større grad av personer fra Asia og Afrika, og hadde større økonomisk avstand til øvrig befolkning etter lang botid, sier SSB, og legger til at familieinnvandrerne til disse har omtrent samme svake integreringsløp.
Arbeidsinnvandrerne på sin side hadde sterk yrkestilknytning i alle tre kohortene, men de mannlige arbeidsinnvandrerne i 2005-kohorten fra de nye EØS-landene hadde noe lavere gjennomsnittlige yrkesinntekter. De blir med andre ord brukt som billig arbeidskraft (og så vet vi lite eller ingenting om det svarte arbeidsmarkedet).
2000-kohorten
Hvis vi ser nærmere på en av kohortene, 2000-kohorten, så kom de tre største gruppene av menn fra tre kontinent. Nesten halvparten fra Asia inkludert Tyrkia (49 prosent), hele 31 prosent av disse fra Irak. 26 prosent fra EU/EØS, mens 15 prosent kom fra Afrika, desidert flest somalisere med 8 prosent. Jmf. faksimile fra SSB.
Blant kvinnene var vanligste landgruppe Asia med 39 prosent, mange fra Irak (8 prosent) og 7 prosent var fra Thailand. Nest største landgruppe blant kvinnene var EU/EØS (26 prosent), mens afrikanere utgjorde 15 prosent av kvinnene, hovedsakelig somaliske kvinner (7 prosent). 14 prosent kom fra Europa utenom EU, der russiske kvinner stod for 8 prosent. Jmf. faksimile fra SSB.
Hvordan har det så gått med disse?
Gjennomsnittlige yrkesinntekter og overføringer
Ser vi på gjennomsnittlige yrkesinntekter og overføringer for menn som kom i år 2000 er det somaliske innvandrermenn som har den største relative avstanden til øvrige menns yrkesinntekter etter 12 år i Norge. SSB viser til at disse mennene mottar mer enn tre ganger så mye overføringer som øvrige menn store deler av 12-årsperioden. I 2012 hadde de tyske innvandrermennene 11 prosent høyere yrkesinntekter enn øvrige menn, mens de svenske, iranske, irakiske og somaliske innvandrerne hadde henholdsvis 11, 50, 57 og 68 prosent lavere yrkesinntekter. Tyske og svenske innvandrermenn mottok henholdsvis 64 og 27 prosent mindre overføringer enn øvrige menn i slutten av perioden, mens de iranske, irakiske og somaliske innvandrerne mottok henholdsvis 120, 144 og 150 prosent mer overføringer. Jmf. faksimiler fra SSB:
For kvinner som ankom i 2000 er bildet for noen grupper like dystert. SSB viser til at thailandske innvandrerkvinnene har en raskere vekst i yrkesinntektene enn kvinnene fra Iran og spesielt Irak. Etter lengre botid minker den relative avstanden mellom de iranske og thailandske kvinnene, mens de irakiske forblir hengende etter. Somaliske innvandrerkvinnene har et betydelig større gap til øvrige kvinners yrkesinntekter enn afrikanske kvinner ellers. De russiske innvandrerkvinnene er etter 12 års botid ikke langt unna yrkesinntektsnivået til øvrige kvinner.
Dette gjenspeiler seg også i mottak av overføringer. Innvandrerkvinner fra de asiatiske landene har forskjellig mottak av overføringer, der iranske og irakiske kvinner mottar betydelig mer overføringer enn thailandske innvandrerkvinner, som igjen mottar gjennomgående mindre enn øvrige kvinner. De somaliske innvandrerkvinnene skiller seg ut ved særlig høye overføringer, og mottar mer enn tre ganger så mye som øvrige kvinner mesteparten av perioden. Etter 12 år hadde de tyske og svenske innvandrerkvinnene henholdsvis 46 og 13 prosent høyere yrkesinntekter enn øvrige kvinner, mens de russiske, thailandske, iranske, irakiske og somaliske kvinnene hadde henholdsvis 9, 33, 38, 64 og 82 prosent lavere yrkesinntekter. Tyske, svenske, thailandske og russiske innvandrerkvinnene mottok henholdsvis 57, 31, 18 og 12 prosent mindre overføringer enn øvrige kvinner etter 12 års botid, mens de iranske, irakiske og somaliske innvandrerne mottok henholdsvis 64, 86 og 185 prosent mer overføringer. Jmf. faksimiler fra SSB.
Spørsmålet er om ikke politikere som Venstre-leder Trine Skei Grande hadde hatt veldig godt av å studere denne rapporten fra SSB grundig, så grundig at hun til slutt måtte innse at den drømmeverden hun lever i ikke er mulig å omsette i realpolitikk – uansett hva hjertet hennes sier.