Frihetsverdier

FN-vaksine mot nærsynt nasjonalisme?

På 75-årsdagen for Norges frigjøring (gratulerer!) passer det vel å si at noen foretrekker norske flagg fremfor FN-pins?

Det er noe ekkelt og sektaktig over FN-pin på jakkeslaget.

Sven Egil Omdal skrev følgende i Stavanger Aftenblad: «Den fargerike, lille nålen som flere av statsrådene bærer på brystet, er en effektiv vaksine mot nærsynt nasjonalisme».

Effektiv vaksine mot nærsynt nasjonalisme, smak på den – smak ekstra på den på en dag som denne; på dagen 75 år siden Norge ble frigjort fra nazistenes okkupasjon. En dag da norske flagg ble hentet frem fra sitt femårige eksil i kjeller og på loft, og vaiet over hele Norge. Norge var fri!

«Den lille fargerike nålen» er symbolet for FNs bærekraftsmål, som er hele verdens arbeidsplan for å fremme FNs mandat, som er å løse de økonomiske, sosiale, kulturelle og humanitære problemene i verden. FN jobber blant annet for å utrydde fattigdom, farlige sykdommer og analfabetisme. Stanse miljøødeleggelser, arbeide for likestilling og fremme kulturforståelse. FN skal også fremme menneskerettigheter og grunnleggende friheter for alle mennesker uten hensyn til rase, kjønn, språk eller religion.

FN-nåla er et symbol som skal minne oss om at vi sammen skal vinne kampen mot ekstrem fattigdom, at sosiale ulikheter skal utjevnes og at klimaendringene må bremses, har samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) forklart.

Kommunalminister Nikolai Astrup (H) på sin side har skaffet seg mansjettknapper med samme design. Han bruker FN-symbolet for å selv huske på de 17 FN-bærekraftsmålene.

– Jeg bruker bærekrafts-pinen hver dag som en påminnelse om at det er en høyere himmel over alt vi gjør og handlingene våre bør bidra til å oppnå FN-bærekraftsmålene, har Astrup fortalt oss, og i en belærende tone fortalt at mange nordmenn kan ha godt av en påminnelse om at bærekraftsmålene også gjelder her i Norge.

Samferdselsministeren og kommunalministeren er ikke alene om å bruke FN-symbolet. Det samme gjør for eksempel kronprins Haakon, helseminister Bent Høie (H) og kulturminister Abid Raja (V).

Statsminister Erna Solberg (H), som for øvrig leder FNs pådrivergruppe for bærekraftsmålene, synes det er «helt strålende at statsrådene og mange andre nå bruker denne nålen».

Selvsagt vil en leder for en pådrivergruppe være strålende fornøyd med at folk lar seg påvirke. Men hva forteller det om den samme statsministerens forhold til Norges bærekraft? Hvilke mål har regjeringen for den?

Det kan virke som om kongelige og statsråder har funnet sin felles markør som definerer det opphøyde vi – det vil si globalisteliten. De andre, det er folket som er drevet av det Omdal kaller nærsynt nasjonalisme. Dette folket må læres opp – og daglig minnes om FNs bærekraftsmål.

Når vi ser globalistenes innvandringspolitikk i praksis og hva det har forårsaket av elendighet for den norske befolkningen, gir FN-nåla oss en påminnelse om det ideologiske grunnsynet til de som styrer Norge.

FNs bærekraftsmål er hevet over en bærekraftig innvandringspolitikk. FN-nåla er enkelt og greit en markering av FNs mandat, mens det norske flagg retter oppmerksomheten mot Norge. Slik som Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk har påpekt: «Det er litt spesielt at regjeringen dag etter dag snakker om å være med på nasjonal dugnad – men bærer ikke da Norges flagg, men FN-pins».

Det er kanskje ikke tilfeldig at statsminister Solberg har uttalt at «etnisk norske ikke har mer rett til Norge enn andre». For henne er det viktigste å minne alle om at Norge er en del av en «verdens arbeidsplan» – uavhengig av koronapandemien. Det er jo bare å minne om «nasjonal dugnad».

Tror regjeringen at det norske folk finner noen tilfredsstillelse i å delta på denne dugnaden når takken er å få en FN-pin i fjeset? Tror regjeringen at det norske folk finner noen tilfredsstillelse i å finansiere en ikke-bærekraftig innvandringspolitikk i eget land, samtidig som vi skal minnes om FNs bærekraftsmål?

Hva vil fremtiden bringe, er ikke godt å si.

Norge har en aldrende befolkning, store pensjonskostnader, et helsevesen som krever mye av statsbudsjettet, stadig mere penger går til skoler, utdannelse, forsvar, og pengene blir sløst vekk på alle mulige mer eller mindre gode formål som bistand rundt 40 milliarder hvert år. Og Norge har en kontinuerlig strøm av NAV-klienter fra tredje verden, som kommer på toppen av – og som del av – en offentlig sektor med byråkrater og politikere som bare eser utover.

Det gjør folk urolige for fremtiden, særlig for oss som har barn.

Men de får feire frigjøringsdagen med å vifte med FN-pinsen, vi andre heiser det norske flagget. Vi vil nemlig ikke vaksineres mot landet vårt.

Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget
medens Øyvind kvad;
Olav på det land har malet
korset med sitt blod,
fra dets høye Sverre talet
Roma midt imod!