Frihetsverdier

Bunad – og hijab

Det er mangt og mye som utløser påstander om rasisme. I morgen er det 17. mai, så nå er det bunaden som skal i ilden – eller rettere sagt: hijaben.

Unni Irmelin Kvam, historiker og produsent av Bunadspodden, skriver om det «det iskalde folkeslaget som viser seg å være varme og lekne» på nasjonaldagen (VG 14. mai).

Kvam viser til «flere hun har snakket med» – av innvandrerbefolkningen må vite – som har spinket og spart for å få seg en bunad. For mange er bunad inngangen til å føle seg «norsk», det hun kaller «selvinkludering i et samfunn der man ikke alltid blir inkludert, men heller får høre at man ikke hører hjemme».  (…) «Noen vegrer seg fra å ta på seg bunaden eller unngår å poste i sosiale medier».

Stakkarsliggjøringen er uten sidestykke når de lettkrenkede på andres vegne setter i gang.

Kvam viser videre til at Safhana Mubarak Ali (som oppgis å være Ap-politiker, som om det har noe med saken å gjøre?) skal ha opplevd «rasisme etter at hun viste fram Frafjordbunaden sin – med en spesiallaget bunadshijab med broderi i 2016». Deretter heter det:

«Det er særlig kombinasjonen mellom de to sterke symbolene – bunad og hijab – som fører til ‘bråk’ – eller rasisme, som man også kan kalle det.» (min uthev.)

Merk dere den, venner, bråk kan altså nå sidestilles med rasisme.

Så vidt jeg har fått med meg er det ikke innvandrere med tradisjonelle bunader som blir kritisert, men kvinner som ikler seg hijab til samme bunaden. «Bråket», eller «rasismen», er at mange slett ikke liker at bunaden – som et stolt symbol for nasjonen Norge – kobles til hva hijaben symboliserer.

Så kan det være at Bundaspodd-produsenten vet mye om bunad, men desto mindre om hijab.

«Hijab kan oppfattes både som et kulturelt betinget plagg, men også som et religiøst uttrykk, og i noen tilfeller som et undertrykkende plagg. Men, også i den kristne kulturkretsen har kvinner dekket seg til, for å vise respekt for det ene eller det andre, eksempelvis sin mann – eller Gud.»

Dekket seg til for sin ektemann? Hvor har Kvam dette fra? Kvinner i tidligere brukte skaut oftest av praktiske hensyn (matlaging, skjerme håret fra å bli solbleket) – og aldri for ikke å vekke menns begjær.

Kvam prøver dertil å få det til å høre «ærbart» ut at kvinner dekker seg til. Mer presist betyr imidlertid ikke hijab å dekke seg til, men å gjemme seg. Kvinnene skal være mest mulig usynlig. Derfor skal de for eksempel heller ikke gå i høyhælte sko (som bråker) eller bruke parfyme; de skal ikke sees, ikke høres, ikke luktes.

Men har du få argumenter på hånden som heller ikke holder vann, er ingenting bedre enn å referere til fortiden. For øvrig virker samme Kvam opptatt av utviklingen innen bunadsbruken, der hun og mange med henne ler av «bunadspolitiet». Men klarer hun også å le av en religion som har skjerpet kravene om at kvinnene skal være mest mulig usynlig? Ler hun av islams moralpoliti?

Den kvinnefrigjøringskampen Norge har hatt, er noe som et overveldende antall muslimske kvinner i verden knapt kan lengte etter. Norske kvinner kler seg akkurat som de vil, i motsetning til kvinner i hele islambeltet. Mange muslimske kvinner – og jentunger – opplever strenge restriksjoner og kan ikke gå med flagrende hår, ikke engang på Norges nasjonaldag.

Hva er det så disse jentene og kvinnene risikerer? Jo, de risikerer at de kan seksuelt hisse opp menn! Slik at de samme mennene roter vekk konsentrasjonen om å leve slik Allah har befalt dem – full konsentrasjon på Allah slik at de kan oppnå Paradis – med elver av vin og 72 jomfruer.

«Det kan være rasisme, forkledd som et kompliment, som om det ikke er forståelse for at samfunnet anno 2020 er i alle regnbuens farger», fortsetter Kvam, og belærer oss om følgende:

«Ifølge Store Norske Leksikon rommer rasisme både diskriminering, utestengning og aversjon mot å blande kulturer. Kulturrasismen er nok langt vanligere enn den primitive hat-rasismen, som går på hudfarge og fysiske kjennetegn. Hvis du ikke har noe godt å si, er det faktisk bedre å holde kjeft. Eller i beste folkeskikk: Si gratulerer med dagen!»

Her er det i alle fall én som burde holde kjeft – men hun slapp til med en kronikk i VG. Men siden jeg har folkeskikk: Gratulerer med 17. mai til alle dere som elsker dette landet – og våre frihetsverdier!