Mens regjeringer i ulike land står på pinne nærmest dag og natt for å finne kriseløsninger til egne land, kanskje vel overmodig til tider, så viser Europa-parlamentet hvordan de i praksis oppfatter «ansvarlig, moralsk og overnasjonal».
Da folkevandringskrisen ble utløst i 2015 tok det lang tid før den ble fanget opp i EU-systemet, og da det gikk opp for dem så beviste de at de ikke klarte å løse den ukontrollerte innvandringen. De endte opp med å måtte bøte på problemene, blant annet med å tvinge asylsøkere på medlemslandene. Til gjengjeld skulle EU fikse problemet med manglende kontroll med Europas yttergrenser, noe de heller ikke har gjort. EU gikk heller inn for en tvilsom avtale med en tvilsom mann ved navn Recep Erdogan. Den avtalen har spesielt Hellas fått smake på de siste ukene. Hvilke konsekvenser Erdogans strategi får for resten av Europa gjenstår å se.
Så skulle vi jo tro at EU-systemet hadde lært noe av forrige krise, men covid-19 har fått EU-parlamentets medlemmer til å først og fremst ta vare på seg selv.
Stukket av
I forrige uke ble det meste av EU-parlamentets dagsorden suspendert, og denne uken ble det erklært møtefri av parlamentets leder David Sassoli (for øvrig fra Italia). Det betyr at alle former for parlamentarisk arbeid står stille, og de fleste av parlamentsmedlemmene har dratt hjem, forteller EU-parlamentets medlem, danske Pernille Weiss (K) i en kronikk i Berlingske.
Weiss mener at denne de facto nedleggelse av EU-parlamentet er et stort demokratisk problem.
Å gi seg selv fri i en krise er ikke å ta det ansvaret som er tiltenkt EU-parlamentet, påpeker Weiss.
Parlamentet er det ene av EUs to lovgivende forsamlinger (det andre er Ministerrådet), med hovedoppgaver som lovgivning og budsjettering, samt kontroll av EUs utøvende myndighet, EU-kommisjonen. Hvordan denne funksjon skal ivaretas når flesteparten av de 751 parlamentsmedlemmene har dratt hjem, er alt annet enn enkelt å forstå. Vi snakker jo ikke om «hjemmekontor», men om at pulten er ryddet når det ikke foreligger noen dagsorden.
Ifølge Weiss har covid-19 vist at Europas befolkning både trenger handlekraftige nasjonalstater og et effektivt samarbeid om de grenseoverskridende problemer. «Da nytter det ikke at noen stikker av», fastslår hun.
For én ting er håndteringen av covid-19 i et helseperspektiv, som hvert enkelt land selv må ta hånd om, noe annet er de direkte konsekvensene som krisehåndteringen får for fri bevegelighet av varer, mennesker og hele samfunnets måte å fungere på. Derfor må landene også håndtere økonomiske korthus som truer med å kollapse – med uopprettelige skader som følge, sier Weiss.
Prosessen
Samtidig med EU-parlamentets fravær så har EU-kommisjonens toppledere trukket i arbeidsklær, noe Norge nylig fikk erfare da en stor forsendelse med medisinsk utstyr ble stoppet på Svinesundgrensen. For kommisjonen hadde nemlig innført nye strenge eksportregler, og dermed måtte EØS-Norge (også) bruke tid på en rekke forhandlinger for å få utstyret sluppet gjennom.
EU-kommisjonens leder, Ursula von der Leyen, har også lagt frem en rekke tiltak som kommisjonen mener skal avhjelpe i koronakrisen. Ett av dem er et investeringsinitiativ (Coronavirus Response Investment Initiative), der små- og mellomstore virksomheter får adgang til en investeringspott på totalt 37 milliarder euro.
Men det er minst en utfordring her, for dette investeringsinitiativet er et lovforslag og da skal det først godkjennes at Ministerrådet og EU-parlamentet. Fra EU-kommisjonen er det foreslått en svarfrist, eller de er invitert til «å være enig», om to uker. Da må en kanskje også minne om at EU-kommisjonen ikke er valgt av medlemslandene, de har valgt parlamentsmedlemmene.
Så skal EU-systemet ikke bli fullstendig totalitært bør EU-parlamentet snarest hive seg rundt. Det er jo ikke akkurat hverdagen i EU-systemet.
Mikke Mus-parlament
Ifølge Weiss aner ingen når EU-parlamentet vil være i virke igjen. «Det viskes i krokene om at vi ikke kommer i gang i neste uke», noe hun mener er totalt uansvarlig.
«Jeg sier: det er ingenting i våre arbeidsregler som forhindrer oss i å passe vårt arbeid – og det selv om det er mannefall på grunn av covid-19-smittede kolleger. Kom, la oss vise at det ikke er det Mikke Mus-parlamentet som Thatcher hånte oss for å være», tordner Weiss.
Tiden får vise. Vi er nok flere som mistenker at Thatcher har sine ord i behold.