Det er i et innlegg i Dagbladet at vår nye justisminister Monica Mæland (H) bedyrer viktigheten med en restriktiv innvandringspolitikk.
Men er den nå egentlig så restriktiv? Nettopp noe av problemene som FrP slet med i Solberg-regjeringen, særlig etter at Venstre og KrF kom inn, var at de måtte kompromisse for mye på innvandring- og integreringspolitikken. For eksempel var ikke FrP enig i å økte antallet kvoteflyktninger til 3.000, der hentet Regjeringen støtten hos Stortinget.
Vi kan sikkert være enige om at med FrP i regjering er dette politikkfeltet mer restriktivt enn i en regjering uten FrP, samtidig som vi kan være sikker på at det ender i en mer liberal retning med Venstre og KrF i regjering. Uansett hva Høyre måtte mene. Mikropartiene, med seks statsråder til sammen, har dessverre forholdsvis mye makt. Det i seg selv sier noe om det «fengslet» som FrP opplevde seg i, for å bruke Sylvi Listhaugs ord. Dessuten er som kjent «kompromisser» det politiske kompasset til statsminister Erna Solberg (H). Kompromisser viktig, men de kan raskt komme i konflikt med forutsigbarhet og tydelighet. Og akkurat den prøver Mæland sno seg unna.
Hun åpner med følgende:
«Forutsigbarhet og tydelighet på innvandringsfeltet er til det beste for alle. Jeg er opptatt av at Norge skal ta ansvar for folk på flukt – samtidig som vi ikke tar et større ansvar enn det vår egen størrelse og bærekraft tilsier.»
Nettopp! Hurra! Mæland har skjønt det! En høyrekvinne som ikke tynges av den glorien som resten av partiet bærer som en tung bør. Hele Høyre i hele landet skulle pugget dette, særlig i Nord-Norge der Høyre nå er en skygge av seg selv. For selvsagt skal innvandringspolitikken være forutsigbar og tydelig. Selvsagt skal Norge hjelpe folk på flukt, men hjelpen skal foregå på en måte som hjelper flest mulig. Selvsagt skal innvandringen til Norge være bærekraftig, både økonomisk og kulturelt.
Men… Mæland skulle bare stoppet der. For deretter triller frasene ut som perler på en snor.
Talepunkt 1) Trygghet
«Norge skal være et trygt land å bo i. Da må vi ha løsninger for din, min og våre barns trygghet. En avgjørende del av denne tryggheten innebærer å føre en ansvarlig innvandringspolitikk.»
Ja ha? Hva er grunnen til at vi har en del trygghetsutfordringer i dag? Hvordan skal vi sikre tryggheten? Eller: hva er en ansvarlig innvandringspolitikk, sånn helt konkret? (Spindoktor: Det skiter vi i å si noe om, bare bank inn «trygt land»).
Talepunkt 2) Rettigheten til asyl
«Muligheten til å søke asyl er en grunnleggende menneskerett, som vi selvsagt skal ivareta. De som trenger beskyttelse, skal få det. Men asylinstituttet har aldri vært ment til å håndtere den migrasjonen vi har sett de siste årene.»
Vi har et flyktninginstitutt, som asylinstituttet har tatt en kopi av. Asylinstituttet er ikke en del av problemet, det er hovedproblemet. Det har aldri vært meningen at folk skulle reise kloden rundt for å shoppe hvor de ønsker å bo. Det har aldri vært meningen at det skulle være en menneskerett å velge seg et folk som skal brødfø dem. Derfor må Norge, i samarbeid med Europa, meisle ut en politikk som fjerner dagens asylinstitutt. Kun det er bærekraftig. Kun det vil være forutsigelig.
Talepunkt 3) FNs høykommissær for flyktninger er viktig
«Bruk av FNs system for overføringsflyktninger er viktig for å håndtere migrasjonen, både i dag og i årene som kommer. (…) Noen kan komme til Europa som kvoteflyktninger, mens andre kan få beskyttelse lokalt. De som ikke har beskyttelsesbehov må reise tilbake til hjemlandet.»
Det lyder da godt, som man ville sagt i Danmark, men hvordan ser dette ut i praksis? FNs høykommissær for flyktninger (merk flyktninger) mangler penger, mye penger. For de pengene bruker Norge og Vest-Europa for øvrig opp på først og fremst asylantene og deres familier som tar seg inn i landet og hevder sitt behov og sin rett til asyl. Som de fleste også sikkert har fått med seg, er det snart ikke den ting som ikke gir beskyttelsesbehov, nå skal vi vel snart også få «klimaflyktninger». Og de som ikke har beskyttelsesbehov klamrer seg ytterligere fast ved å klage og klage og klage, i et svært så rettighetsorientert klagesystem. Eller de bare nekter å reise. Hva skal vi gjøre med det?
Talepunkt 4) Litt om (det lave) antallet
«Samtidig som antallet asylsøkere og kvoteflyktninger som kommer til Norge er lavt, kommer det fremdeles mange gjennom familieinnvandring. I 2019 kom om lag 2000 asylsøkere og 3100 kvoteflyktninger til Norge, mens 11800 fikk familieinnvandringstillatelse.»
Sier Mæland, som om det er et helt akseptabelt tall. Altså at det ikke er et større ansvar enn det vår egen størrelse og bærekraft tilsier. Men bare disse 16.900 personene for 2019 er flere enn innbyggertallet i 352 av Norges 422 kommuner (2019-tall, SSB). Skjønner vi ikke «vår egen størrelse»?
Kort sagt: Dette tallet må kraftig nedjusteres. Da hjelper det ikke med stø kurs hvis retningen er feil: «Dette viser hvorfor det er viktig å videreføre en restriktiv, rettssikker og ansvarlig innvandringspolitikk. Dette er ikke tiden for eksperimenter. I årene som kommer må vi holde en stø kurs.»
Talepunkt 4) Må betale for familien selv
«Det er en grunnleggende forutsetning for familieinnvandring til Norge at folk må forsørge seg selv. Vi skal fortsatt legge til rette for at folk kan hente sin nærmeste familie til Norge, men det skal ikke være slik at staten skal ta regningen. Derfor har vi strenge inntektskrav for å få familieinnvandring i Norge.»
Strenge og strenge, fru Blom. Når 11.800 kom bare i fjor, lyder strengt noe hult. Så kan jo Regjeringen ta seg en tur innom statistikken og se på hvor mange familier i Norge som faktisk finansieres av det offentlige.
Talepunkt 5) Forhindre juks
«Det er viktig å forhindre at reglene om familieinnvandring undergraves gjennom utnyttelse, og i tråd med Granavolden-plattformen vil jeg vurdere å stramme inn regelverket og fremme tiltak for å forhindre proforma ekteskap, flerkoneri og gjentakende familieinnvandring.»
I tråd med Granavolden-plattformen betyr i dette tilfellet arven etter FrP i regjeringen, så det blir spennende å se hvordan Mæland har tenkt å forhindre både proforma ekteskap, flerkoneri og gjentakende familieinnvandring. Dette ligger, mildt sagt, ikke innenfor Høyres kjerneområder. Men vet du, Mæland, vi har noen ideer. Bare gi oss et hint!